Riksrevisjonen: ─ Bør vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte

Det har lenge vært bred enighet om at rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012 og avdekket da betydelige mangler.

Nå har man altså gjennomgått feltet på nytt. I undersøkelsen skulle Riksrevisjonen belyse tilbudet til pasienter som har behov for rehabiliteringstjenester. De skulle også peke på konsekvenser av et eventuelt mangelfullt rehabiliteringstilbud, og hva som i så fall er sentrale årsaker til hvorfor det er utfordrende å gi gode rehabiliteringstjenester.

På en pressekonferanse torsdag presenterte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen undersøkelsen.

Flaks og tilfeldigheter avgjør

I en spørreundersøkelse utført av Riksrevisjonen svarer over 60 prosent av kommunene at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester. Det er store nasjonale forskjeller både mellom kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

─ Vi har alle krav på likeverdig helsehjelp uavhengig av hvor vi bor, men flaks og tilfeldigheter avgjør om og hvilken rehabilitering du får. Slik skal det ikke være, understreker Schjøtt-Pedersen i en pressemelding i forbindelse med fremlegging av rapporten torsdag.

Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Kompetansen er lovpålagt, men mer enn 85 prosent av kommunene mangler ifølge rapporten en eller flere av disse i arbeidet med rehabilitering. 

─ Ingen kommuner tilbyr alt en rehabiliteringspasient kan komme til å trenge fra kommunen, heller ikke de største kommunene, ifølge rapporten.

Også i spesialisthelsetjenesten er det ifølge rapporten tilfeldig hvem som får rehabilitering, og det er stor variasjon i hvor mange som faktisk får hjelp. Helse Midt-Norge leverer mest rehabilitering, Helse Vest minst. Flere sykehus mangler dessuten viktige rehabiliteringstjenester.

Får store konsekvenser for pasientens livskvalitet

─ Blir du utsatt for en ulykke, får slag eller lider av en kronisk sykdom, er sannsynligheten stor for at du trenger rehabilitering, heter det i meldingen fra Riksrevisjonen. 

Rehabiliteringen skal være behovsbasert, men mange får altså ikke hjelpen de trenger. Det får store konsekvenser for helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

─ Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får det de har behov for, sier Schjøtt-Pedersen.

En forutsetning for et bærekraftig helsevesen

Ni av ti kommuner opplever økt belastning på andre kommunale tjenester, som sykehjem, på grunn av mangler i rehabiliteringstilbudet. 

─ Ingen vet hva dette egentlig koster samfunnet, men vi vet at det er lite effektivt, heter det i pressemeldingen fra Riksrevisjonen.

─ Rehabilitering er viktig for hver enkelt pasient, men det er også god samfunnsøkonomi. Behovet for helsetjenester reduseres og arbeidsevnen øker. Det er en mulighet det offentlige må utnytte bedre når vi vet hvilke utfordringer helsevesenet har foran seg, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen ble levert til Stortinget 15. februar.

Forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund: ─ Befriende rapport!

─ Vi i Norsk Fysioterapeutforbund har sagt dette i alle år, og har endelig fått det bekreftet. Nå håper jeg Helse- og omsorgsdepartementet tar det ansvaret de må ta. Dette betyr at det må bli handling, ikke bare ord, sier Gerty Lund i en kommentar til Fysioterapeuten. 

Og fortsetter:

─ Samfunnet har ikke råd til å ha folk ute av arbeidslivet på den måten som vi ser nå.

Lund legger vekt på andelen fysioterapeuter i kommuner sammenlignet med andelen eldre og uføre i befolkningen: 

─ Andelen fysioterapistillinger i kommunene har stagnert, mens andelen eldre og uføre har økt betydelig. 

─ Det er samtidig betenkelig at de regionale helseforetakene nå har store begrensninger og reduksjon i sine kjøp fra private og private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner, og at flere av disse står i fare for å bli nedlagt i løpet av et par år, avslutter hun.

Dette er anbefalingene fra Riksrevisjonen

Helse- og omsorgsdepartementet bør ifølge Riksrevisjonen vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte enn i dag:

• Bidra til å legge bedre til rette for samhandling mellom aktørene slik at pasientene får helhetlige pasientforløp.
• Tydeliggjøre fordelingen av oppgaver og ansvar mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og avklarer hvordan spesialisthelsetjenesten skal innrette sitt rehabiliteringstilbud hvis kommunene ikke har den nødvendige kompetansen og kapasiteten.
• Sette tydeligere krav til hvordan og når det skal foreligge nødvendige data til hjelp i arbeidet med å planlegge og forbedre rehabiliteringstjenestene.

Riksrevisjonen anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med rehabilitering. Departementet bør ifølge Riksrevisjonen blant annet vurdere hvordan staten bedre kan understøtte kommunenes arbeid med å sikre lovpålagt kompetanse.

Riksrevisjonen anbefaler til slutt at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør overfor de regionale helseforetakene at de skal sørge for at:

• Alle pasienter som har rett til spesialisert rehabilitering, får det.
• Bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk.
• De koordinerende enhetene i helseforetakene styrkes slik at de fungerer etter hensikten.

Les hele rapporten fra Riksrevisjonen