Først gjorde han det i Tromsø. Så flyttet han hjem til Harstad og gjorde det samme én gang til.
- Her er jeg egentlig ganske stressa, sier Kim Reier Martinsen.
Han har slått opp laptopen for å vise meg en video på YouTube. Opptaket er fra et foredrag han holdt for alle de ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
- Ja vel?
- Men tilbakemeldingene er at ingen legger noe særlig merke til det. Det vises sjelden utad.
HarstadFoto: Kim Reiner Martinsen
Vi befinner oss på UNN Harstad. Det er etter lunsj, og Fysioterapeuten har allerede rukket å møte hele gjengen ved Fysioterapiseksjonen, et par ortopeder, en seksjonsleder og en fastlege.
Foto: Kim Reiner Martinsen
Alle har de noe godt å si om «han Kim».
Så hva er det denne beskjedne og utadvendte 35-åringen fra Harstad med tatoveringer på overarmene har gjort for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra kollegaer, ledere, lokalpressen og Dagens Medisin?
Riktig profesjon til riktig tidspunkt
Kim Reier Martinsen har siden starten av sin arbeidskarriere vært initiativtaker og pådriver for et tettere tverrfaglig samarbeid mellom ortopeder, fysioterapeuter, fastleger og helsesekretærer.
I 2020/21 begynte han å sette samarbeidet i system.
Først ved UNN Tromsø, så ved UNN Harstad.
Forbedringsarbeidet førte til at fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk, ut ifra gitte kriterier, vurderer og tar imot pasienter som er henvist til ortoped.
Harde fakta
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) består av lokasjonene Tromsø, Harstad, Narvik og Svalbard.
Fra 2021-2024 gjennomførte fysioterapeutene ved UNNs ortopediske poliklinikker ca. 6000 pasientkonsultasjoner henvist til ortoped.
I perioden 2023-2024 hadde UNN Harstad en økning på 1000 pasientkonsultasjoner overført fra ortoped til fysioterapeut.
Dette ga Kirurgisk avdeling ved UNN Harstad en inntjening på ca. 73 000 kroner per måned.
Denne metoden å jobbe på er i dag iverksatt ved alle UNNs lokasjoner. Brukerundersøkelsene viser at pasientene er fornøyde.
Oppgavedeling, med andre ord. Og resultatet?
- Bedre pasientbehandling, økt inntjening for sykehuset, og tre nye faste fysioterapistillinger. Hovedmålet er at pasienten skal møte riktig profesjon til riktig tidspunkt, forteller Martinsen.
Ikke gjort over natten
Helt siden han begynte å jobbe ved UNN Tromsø i 2011, har han vært tilknyttet det ortopediske fagfeltet. Like lenge har han ment at en fysioterapeut i mange tilfeller kan være vel så skikket som en ortoped til å undersøke pasienter med tanke på videre adekvat utredning og behandling.
Kim Reiner MartinsenFoto: Tone Elise Eng-Galåen
- Mange ortopediske lidelser skal og bør forsøkes ut med konservativ tilnærming først, og det er her fysioterapeuters kompetanse er gull verdt.
Kim-sala-bimSpesialfysioterapeut Kim Reiner Martinsen har jobbet for tverrfaglig samarbeid og oppgavedeling ved ortopedisk poliklinikk gjennom mange år. Foto: Tone Elise Eng-Galåen
Selv har han tenkt og levd oppgavedeling siden han fikk jobb ved sykehuset i Tromsø.
- Systematiseringen er egentlig summen av 10 års erfaring. Akkurat det har vært avgjørende for å lykkes, sier han.
For å skulle forandre innarbeidede strukturer og arbeidsfordeling ved et sykehus, det er ikke gjort over natten.
Satte seg inn i tallene
Martinsen har invitert og informert, banket på dører, skrevet hundrevis av e-poster, holdt møter og konferanser, kjørt undersøkelser blant de ansatte, og invitert seg selv med som medlem av julebordskomitéen.
Med andre ord, han har måttet ta plass overalt hvor det har vært formålstjenlig.
Ikke minst har han skaffet seg innsikt i DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper), et pasientklassifiseringssystem der ulike diagnoser gir et visst antall poeng som utløser ressurser fra helseforetakene til sykehusene.
- Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan DRG-systemet fungerer. Når du ved hjelp av disse tallene kan vise at tiltakene du har tatt i bruk faktisk gir sykehuset bedre inntjening, da er du på god vei mot varig endring, sier Martinsen.
Pasientgrupper overtatt av fysioterapeutene
Skulder uten indikasjon for kirurgi
Menisk/bruskskader
U-spesifikke knesmerter
Korsbånd og MCL (leddbånd)
Mild og moderat artrose
Hofte- og lyskeplager
Achilles
Skader i albue og ankel
Oppfølging etter prosedyrer og individuelle behov
Er det økonomisk lønnsomt?
Han mener at fysioterapeuter som fagpersoner er ansvarlige for å presentere det de gjør for omverdenen, ikke minst gjennom å vise hvilke resultater de oppnår. Alt for å synliggjøre sin egen kompetanse.
- Resultatene må fremsettes i grafer og tall, slik at de som sitter med beslutningen forstår at det vil lønne seg økonomisk. Ofte får man høre at det ikke finnes ressurser, men ressurser kan skapes. I januar lyste vi ut to nye fysioterapistillinger. Det er bare begynnelsen, sier Martinsen.
Etter et år med gode resultater, ble hans egen prosjektstilling ved UNN Harstad gjort om til en fast stilling.
- Et sykehus er en komplisert organisasjon. Det å ha tilhørighet er kjempeviktig. På ortopeden er vi ansett som dette fagfeltets fysioterapeuter, vi er en del av drift og planlegging. Det er viktig å ta kaffen på pauserommet sammen med resten av personalet, sier Martinsen.
Grundige notater, gode vurderinger
Fysioterapiseksjonene ved UNN er en del av nevro- ortopedi og rehabiliteringsklinikken. Fysioterapeutene på det ortopediske feltet, er samlokalisert med ortopedisk poliklinikk på sine respektive sykehus.
Henvisningen fra fastlege blir først vurdert hos ortoped. Kriterier som maks antall pasienter og hvilke typer diagnoser som egner seg for vurdering hos fysioterapeut (se faktaboks), har ortopeder og fysioterapeuter i fellesskap blitt enige om.
I de tilfellene der konservativ behandling fremstår som et bedre alternativ enn kirurgi, blir pasienten via innkallingsbrevet bedt om å møte ved ortopedisk poliklinikk for konsultasjon og utredning hos fysioterapeut.
- Når pasienten kommer til oss, gjør vi undersøkelsen alene. Tidligere kom ortopedene inn for å kvalitetssikre, men slik er det ikke lenger. I starten sendte jeg stadig vekk utfyllende notater til ortopedene for å synliggjøre meg og styrke samarbeidet. Etter et års tid fikk jeg tilbakemelding fra en av overlegene om at jeg skrev grundige notater og gjorde gode vurderinger. Man må bygge tillit sten på sten, sier Martinsen.
Umulig uten god dialog
Han ønsker også å løfte frem samarbeidet på tvers av profesjoner.
- Oppgavedelingen hadde vært umulig uten god dialog med ortopedene. De tar seg tid til å svare når vi trenger konferering, og de drøfter faget sammen med oss. Dette er helt essensielt for å lykkes, sier Martinsen.
Han forteller at det vanskeligste for han personlig har vært å ta stor plass.
- For å vinne innpass, må man vise seg frem og skryte litt av seg selv. Så snart man tar eierskap, begynner ballen å rulle. Før følte jeg meg som en gjest, nå er jeg trygt forankret i et fellesskap.
Ikke uventet har han en master i helsefaglig utviklingsarbeid, hvor han skrev om nettopp oppgavedeling i helsetjenesten. Han har også vært rådgiver innen kontinuerlig forbedring i sykehus. I tillegg er han per i dag ansatt som universitetslektor i 20 prosent stilling innen helsepedagogikk.
- Innimellom er jeg i Tromsø og underviser på bachelorutdanningen. Det er kjempegøy! Studentene er våre fremtidige ansatte, sier Martinsen.
Stresser aldri (hos pasientene)
Snart trer han inn i rollen som seksjonsleder for Fysioterapiseksjonen ved UNN Harstad.
Dette skjer samtidig med at UNN er inne i en stor omorganiseringsprosess på tvers av klinikker og enheter.
- Jeg tror læringskurven blir bratt, men ser frem til å ta fatt på oppgavene. Heldigvis skal jeg fremdeles ha pasienter innimellom, det er derfor vi går på jobb. Jeg stresser aldri hos pasientene, jeg stresser mellom dem, sier han.
En del av dynamikken
Spesialfysioterapeut Gro Johnsen er en av fysioterapeutene på ortopedisk poliklinikk. Hun har jobbet ved UNN Harstad i mer enn 20 år, og har sett mange endringer i måten å drive akuttsykehus på.
- For 15 år siden var en hofteprotesepasient innlagt i 10-12 dager, nå reiser de hjem etter 48 timer. Det har vært en klar dreining fra døgnopphold til poliklinikk og dagbehandling. I tillegg har pasientopplæring fått mye høyere prioritet. Behandling og organisering i et sykehus er hele tiden dynamisk, og vi som fysioterapeuter må være en del av den dynamikken, sier Johnsen.
Hun er glad for at fysioterapeutene nå har fått en større og mer selvstendig rolle i poliklinikken, og mener det generelt bør være en naturlig tverrfaglig tilnærming til pasientbehandling i sykehus.
- For oss som fysioterapeuter er det en luksus å jobbe så tett med både leger og sykepleiere. Sammen sørger vi for at resultatet for pasientene blir best mulig, sier Johnsen.
Spesialfysioterapeut Gro JohnsenFoto: Tone Elise Eng-Galåen
- Vi banker på ortopedenes dører, og de banker på våre. Det er artig at det har blitt slik.
Lang fartstidSpesialfysioterapeut Gro Johnsen har opplevd store endringer i løpet av sine 20 år ved UNN Harstad. Foto: Tone Elise Eng-Galåen
Setter pris på ordningen
Arbeidsfordelingen ved ortopedisk poliklinikk begynner å bli kjent også utenfor sykehusets vegger. Hos fastlegen blir enkelte pasienter forespeilet muligheten for at de vil møte en fysioterapeut, ikke en ortoped, når de kommer til time ved sykehuset.
- I stedet for å vente i kø for å få vite at kirurgi ikke er aktuelt i denne omgang, kan disse pasientene komme raskt i gang hos en lokal fysioterapeut. Det mener jeg er verdifullt. Pasientene gir uttrykk for at de setter stor pris på ordningen, sier Johnsen.
Hun fremholder at dagens organisasjonsstruktur i UNN med mange ledd, ulike avdelinger og ulike ledere, kan være en utfordring for tverrfaglig samspill.
- På tross av dette, har vi opprettholdt et godt og unikt samarbeid med sykepleiere, ortopeder og annet personell tilknyttet avdelingen. Et av suksesskriteriene har vært å alltid informere alle involverte om endringsprosesser og videre utvikling, sier Johnsen.
Tar turen i all slags vær
En av pasientene som har fått innkallingsbrev med beskjed om å komme til fysioterapeut ved ortopedisk poliklinikk, er Arnt-Einar Iversen (80).
Den tidligere forsvars- og politimannen er fremdeles rett i ryggen og klar i talen. At folk sitter og glor på mobilen har han svært liten sans for. I den andre enden av tilfredshetsskalaen finner vi cafébesøk med gode venner (uten mobil), og hjelpen han fikk ved ortopedisk poliklinikk på sykehuset i Harstad.
Iversen er opprinnelig fra Andenes, men har bodd i Harstad i hele sitt voksne liv. Hver dag, med unntak av onsdag, går han ned til sentrum for å møte vennegjengen. Før var de ti stykker rundt bordet. Nå har fem gått bort, og et par har begynt «å surre med haue».
- Så vi som fremdeles er noenlunde oppegående, har funnet oss en ny gjeng å henge med. Det motiverer meg til å ta marsjen ned i byen og tilbake igjen. I all slags vær, for det er bedre enn å bli sittende i godstolen. Og er de ikke på plass når jeg kommer, da blir jeg forbanna, forteller han.
Brakk armen to ganger
En vinterdag i 2023 går det galt; Iversen glir på isen og pådrar seg et brudd i høyre arm. Tre måneder senere detter han på nytt, også denne gangen bryter han av høyrearmen.
- Jeg ble lappet sammen. Men hånd og håndledd hovnet opp og ble ubrukelige, blant annet mistet jeg evnen til å skrive. Alt jeg tidligere brukte høyre hånd til måtte nå den venstre ta seg av, slik som å pusse tenner, sier han.
Iversen dro til fastlegen. Han dro til fysioterapeut. Han fikk røntgen, øvelser og kortison, alt i flere omganger, men ingenting hjalp. Etter hvert ble han henvist til ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad, hvor han ble tatt imot av fysioterapeut Andreas Jacobsen.
- En kjempekar! Ærlig og behagelig, en mann man får tiltro til med det samme. Han undersøkte meg grundig, og antydet at det kunne være Parkinsons sykdom. Deretter henviste han meg videre til en nevrolog, forteller Iversen.
For halvannen uke siden, etter å ha ventet utålmodig i tre måneder, kom Iversen inn til nevrologisk undersøkelse. Der ble det bekreftet at det er Parkinsons sykdom han lider av. Neste stopp er Tromsø og undersøkelse ved PET-senteret.
- Det har gått mye bedre siden jeg fikk de tablettene, jeg kan til og med skrive navnet mitt igjen. Takk og lov, både for ortopedisk poliklinikk og Andreas fysioterapeut, sier Iversen.
Dynamiske Fysioterapeutene ved UNN Harstad gleder seg over en større og mer selvstendig rolle på ortopedisk poliklinikk.Foto: Tone Elise Eng-Galåen
Vegg i vegg med LIS1
De tre sykehusenhetene som utgjør Universitetssykehuset Nord-Norge på fastlandet, har alle fulgt den samme prosjektplanen med hensyn til oppgavedeling ved sine respektive poliklinikker. Dette til tross for at de er ulikt organisert.
Nye UNN Narvik åpnet dørene i november i fjor, og har den største somatiske poliklinikken i UNN-systemet. Her er 27 fag samlet, og her har fysioterapeutene ved Rehabiliteringsenheten installert seg med nytt undersøkelse- og behandlingsrom.
For tiden er fire fysioterapeuter og en turnusfysioterapeut tilknyttet ortopedisk poliklinikk i Narvik.
- Vi har kontorer vegg i vegg med ortopedene og LIS1- legene, og opplever at vi har god kommunikasjon begge veier. Det hender ofte at vi har felleskonsultasjoner sammen med LIS1-legene, forteller spesialfysioterapeut Lise Dahl på Teams fra Narvik.
Får pasienten i gang
Noen av ortopedenes oppgaver har fysioterapeutene overtatt helt. Det gjelder undersøkelse og vurdering av fotpasienter, søknader om ortopediske hjelpemidler, 5-ukerskontroll etter implantasjon av totalprotese i kne, og 3-månederskontroll etter implantasjon av hemi- og totalprotese i hofte.
Ventetiden for å komme til ortoped ved UNN Narvik er mellom seks og åtte måneder.
- For å komme til fysioterapeut er ventetiden noen få uker. Haster det, kanskje kun dager. Oppdager vi noe som en ortoped bør se på, får vi pasienten inn mye raskere enn hvis vedkommende skulle stått på venteliste. Det samme gjelder hvis pasienten likevel skal inn i et konservativt forløp. Vi får dem i gang mye tidligere, sier hun.
Har ubenyttet kapasitet
Fysioterapeut og enhetsleder for Rehabiliteringsenheten ved UNN Narvik, Robert Grønbech, sier det er viktig å være positiv og offensiv i en situasjon der arbeidsfordelingen legges på nytt.
- Fysioterapeutene er villige til å ta på seg nye oppgaver og større ansvar. Men det tar tid å bygge tillit. Vi jobber med å få ortopedene til å tenke langs den konservative linjen, og tar det jevnlig opp med klinikksjef og avdelingsleder. Det er viktig å utnytte kompetansen til fysioterapeutene enda bedre. Per i dag har vi kapasitet til å ta flere pasienter, sier Grønbech.
Kontinuerlig dialog
Ved UNN Tromsø har fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk fortsatt å bygge videre på det fundamentet som Kim Reier Martinsen var sterkt delaktig i å etablere.
Via Teams forteller de at samarbeidet med ortopedene oppleves som bra. De inviteres med på møter, og har en kontinuerlig dialog rundt hvilke pasientgrupper det er fornuftig å sette opp til fysioterapeut. I løpet av en vanlig dag gjør de totalt 8-10 konsultasjoner, både kontroller og primærutredninger av nyhenviste pasienter.
- Hvis vi må konferere med ortoped underveis, går det stort sett fint. Er det hektisk, kan det gå en dag eller to etter konsultasjonen før pasienten får svar, sier spesialfysioterapeut Kjetil Rønningen.
Inviteres inn Fysioterapeutene ved ortopedisk poliklinikk, UNN Tromsø, opplever at de samarbeider godt med ortopedene. Fra venstre: Erlend Rolfsønn Ytreberg, Torni Hoddevik Losnegård, Kjetil Rønningen og Simen Bringsli Christiansen. Foto: Amanda Tårnes
Får stadig flere pasienter
Fysioterapeutene i Tromsø er enige om at det er viktig å synliggjøre kompetansen de har og tørre å stikke seg fram. I tillegg benytter de enhver anledning til å vise hvorfor det er god økonomi i å satse på fysioterapi.
- Det er også avgjørende å opprettholde og skape et godt samarbeid med nøkkelpersoner, både blant ortopeder, helsesekretærer og ledere, sier spesialfysioterapeut Kjetil Rønningen.
Ved UNN Tromsø har en ansettelsesprosess i gang for å få på plass enda en fysioterapeut på ortopedisk poliklinikk. Hensikten er å kunne ta imot flere pasienter.
- Allerede nå ser vi at driften vil øke i forbindelse med ventetidsløftet, og vi har derfor fått midler til en vikarstilling. Enn så lenge er det plassmangel som stopper oss fra å ha to lister hver dag, så vi starter med to lister tre ganger i uka. Det er kjempeartig, sier Rønningen.