Psykomotorisk fysioterapi: – Erfaringskunnskap er basisen

Hør den nyeste episoden av «Lateralt og medialt – en podkast om fysioterapi» her

Fjorårets podkastepisode om norsk psykomotorisk fysioterapi skapte debatt om fremstillingen av den særnorske fagretningen. Nå har Fysioterapeuten invitert Anne Gretland, fagansvarlig ved masterutdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi ved UiT - Norges arktiske universitet, og psykomotorisk fysioterapeut Hege Westgaard til en samtale om temaet.

Overblikket

– En grundig kroppsundersøkelse står sentralt i psykomotorisk fysioterapi, innleder Gretland med i podkastepisoden.

– Det som kjennetegner innledningen, er at man prøver å få overblikket. Etter hvert kan det være at man velger ut mer tematiske områder. Vi jobber blant annet med at pasienten skal få bedre stabilitet, bedre kontakt med beina. Og med balansen, sier hun.

Westgaard er enig.

– Noe av kjennetegnet er at man hver gang gjør opp status. Ved å plukke ut noen tema som man jobber mer med i en periode – eller har noen gjentakende elementer som man undersøker og behandler og ser om man kan få til noe endring. For eksempel om pasienten i større grad klarer å la seg bli beveget. Eller klarer å slippe seg bedre ned mot underlaget. Eller stå bedre på beina.

Kunnskap om mennesket

I podkastepisoden spør programvertene hvilken kunnskap som ligger til grunn for norsk psykomotorisk fysioterapi, og om det i det hele tatt er mulig å måle effekt av tilnærmingen.

– Erfaringskunnskap er basisen. Det er kilden til utvikling, og også noe vi hele tiden måler teorier opp mot. Og så stemmer det med det jeg ser i virkeligheten. Erfaringskunnskap er helt grunnleggende viktig, og så kan jo ikke det stå alene. Så jeg tenker en god teori har veldig stor praktisk verdi. Ved at den omhandler temaer som opptrer i virkeligheten, sier Anne Gretland i episoden.

Hege Westgaard legger til:

– Vi har som ambisjon å ta inn hele mennesket i vår tilnærming. Da må vi ha kunnskap om mennesket både som biologisk vesen og som historisk, sosialt og kulturelt vesen. Det betyr at i tillegg til disse basalfagene som er felles for all fysioterapi, som anatomi, fysiologi og biomekanikk, så må vi hente inn noe kunnskap fra antropologi, kulturfag, samfunnsvitenskapelige fag og filosofi.

– Kommuniserer at pasienten betyr noe

Hvordan tar man valg innenfor psykomotorisk fysioterapi hvis man ikke har effektevalueringer, spør programvertene.

– Vi har jo mye kunnskap om hva som er viktig mellom mennesker. Vi må ikke finne ut alt selv. Vi bruker for eksempel kommunikasjonsteori. Vi vet at det er viktig for mennesker å bli sett. Føle seg verdsatt. Hvordan får vi til det i en psykomotorisk fysioterapi? Det er kjempeviktig for at pasienten skal ha en god opplevelse av å være der og få mer kontakt med seg selv. Og oppleve respekt. Sånne helt grunnleggende ting. Vi behøver ikke måle en eneste ting for å vite om vi kommer dit. Det er noe du merker, og det er noe du ser, sier Anne Gretland.

Hvordan utvikles det helt grunnleggende innen fagretningen? følger programvertene opp med.

– Disse tingene henger sammen. Det er forskningsrapporter som viser at folk føler seg veldig sett. Et eksempel er en undersøkelse fra en smerteklinikk, hvor pasienter er intervjuet. «Jeg føler meg veldig sett». Så du gjør noe psykomotorisk, og gjennom det kommuniserer du at pasienten betyr noe. Du gjør et grundig stykke arbeid for å prøve å forstå pasienten, sier Gretland i episoden.

Les også:

Reagerer på podkastepisode

Mening: Er disse gutta seriøse eller tendensiøse?