Psykomotorisk fysioterapeut roper varsku – har lange ventelister og sykere pasienter

- Pasienter som blir vurdert som ferdigbehandlet av spesialisthelsetjenesten, føler at de blir avspist med støttesamtaler hos psykiatrisk sykepleier i kommunen annenhver uke. Det til tross for at lidelsestrykket er svært funksjonsnedsettende i det daglige, sier psykomotorisk fysioterapeut, Kjerstin Fet Vindenes.

Hun har nylig overtatt som leder for faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, har hatt driftsavtale i Ålesund siden 2008, og har aldri tidligere opplevd at så mange av pasientene er på randen av innleggelse. Ventetiden hos psykomotoriske fysioterapeuter i kommunen er nå 18 måneder.

- Det er en dramatisk utvikling. Mange av mine pasienter er så dårlige at de burde vært i psykiatrien. Per nå henvises de fra fastlegene til fysikalsk behandling ved medisinsk avdeling eller Smerteklinikken på sykehuset. Derfra sendes de raskt til psykomotorikere med driftsavtale. Men de er egentlig for syke og bør være i helt andre behandlingsløp, sier Vindenes.

Hun tror noe av årsaken til at pasienter sendes til psykomotorisk fysioterapi, er at terapeutene har høy kompetanse.

- For meg ser det ut som om spesialisthelsetjenesten vurderer psykomotorisk fysioterapi som det best egnede behandlingstilbudet for en rekke pasienter, selv om de ikke kan tilby denne tjenesten selv, sier Vindenes.

Svært syke pasienter

Et stort flertall av hennes pasienter er enten langtidssykemeldte eller uføre. I tillegg får hun mange ungdommer helt ned i 8-årsalder som sliter tungt.

Barna har som oftest blitt ferdig utredet av BUP, og ofte er konklusjonen at de trenger psykomotorisk fysioterapi.

- Dette er en pasientgruppe som krever behandling over lang tid. I tillegg har de ofte et stort team rundt seg av lærere og andre som vi med rette må samarbeide med. Problemet er at det tar tid. Tid jeg har begrenset av, sier Vindenes.

Rett før vinterferien opplevde hun at tre av hennes pasienter ble akutt innlagt på sykehus. Den ene var en 17-åring som hadde skadet seg selv, ikke spist på en uke eller vært på toalettet. Hun ble lagt inn og skrevet ut etter to dager uten oppfølging.

Ved en annen anledning, fikk hun en pasient som viste seg å ha Asbergers syndrom. En diagnose det tok 1 ½ år å utrede, fordi barnet ikke hadde fått oppfølging og behandling på rett sted. Gutten var ikke på skolen i løpet av denne perioden.

Vindenes er også bekymret for de av pasientene som har moderate plager. Tidligere hadde de en kombinasjon av gruppebehandling og individuelle samtaler.

- Nå har vi kun gruppebehandlingstilbud til dem. Ved min klinikk, hvor vi er tre psykomotoriske fysioterapeuter, har vi i alt 11 gruppetimer i uken. Det er maks av min kapasitet.

Fysioterapeutene kan bli syke

Vindenes er også bekymret for fysioterapeutene. Hun vet av erfaring at de står i tøffe og langvarige behandlingsløp med svært syke pasienter.

- Risikoen for at terapeuter blir utbrent med en slik arbeidshverdag er stor. Vi kan bli syke av å stå i dette over tid og jeg er oppriktig bekymret på vegne av mine kolleger, sier Vindenes.

Hun mener løsningen er å ansette flere psykomotoriske fysioterapeuter både ved sykehusene, BUP og kommunalt. I tillegg ønsker hun et system som legger til rette for bedre dialog mellom fagpersoner.

- I dag har vi ingen møtearena mellom oss og spesialisthelsetjenesten. Hvis vi skal få ned ventelistene, samt sikre et godt tilbud til de som trenger oss, må vi få bedre samhandling, sier Vindenes.

Kanskje blir hun hørt. Ålesund kommune har innkalt psykomotoriske fysioterapeuter, psykisk helseteam og kommuneoverlegen til felles møte. Agenda er samhandling om de sykeste pasientene.