Pål Vermedal-Skjold er miljøkoordinator i Bergen.Foto: Privat.
Pål er miljøkoordinator for fysioterapeutene - slik jobber han
I tillegg til full jobb som fysioterapeut ved Brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus er Pål Vermedal-Skjold miljøkoordinator. Her forteller han om jobben.
PålVermedal-Skjoldfysioterapeut og miljøkoordinator, Helse Bergen
Sett av konkret tid til miljøarbeidet. Dersom man legger opp til å jobbe med dette når man har «tid til overs», har det en lei tendens til å bli nedprioritert og utsatt.
Sett også av tid til «selvstudier». Lese rapporter og artikler, lytte til digitale seminarer og forelesninger, o.a. innen miljøtema.
Iverksett konkrete tiltak. Har du først kommet forbi idéstadiet og satt i gang med en bestemt oppgave, er det lettere og mer motiverende å ta opp igjen ballen senere.
Ikke gap over for mye på en gang. Forsøk i størst mulig grad å fullføre ett «prosjekt» før du hopper på det neste.
Samarbeid med andre. Å diskutere og samarbeide med andre som også er engasjerte innen samme felt, gir inspirasjon, motivasjon og kan gjøre det lettere å iverksette planer.
Målbare indikatorer. Effekten av tiltak er lettere å vurdere og synliggjøre hvis den kan tallfestes, f.eks. registrere forbruk av kopipapir eller engangsartikler, så man kan se på endringsmønster over tid.
Gode systemer. Det er lettere å motivere andre til å følge opp miljøtiltak hvis tiltakene er logiske, lettvinte og oversiktlige.
I to og et halvt år har jeg hatt vervet som miljøkoordinator for fysioterapiavdelingen. Helse Bergen har et mål om at alle avdelinger skal ha en egen miljøkoordinator, og vi er nå litt over 100.
Miljøkoordinators rolle er formelt å bistå leder med gjennomføring av det som gjelder «ytre miljø». Dette innebærer blant annet å sette seg inn i helseforetakets miljøpolitikk og miljømål, være en ressursperson for ledere og ansatte i miljøspørsmål, informere og motivere ansatte til å følge opp miljøtiltak, og bidra til å formulere og følge opp lokale miljømål for avdelingene.
Positivt overrasket
Miljøkoordinatorene deltar på møter og seminarer lokalt, og eventuelt nasjonale konferanser, med tema knyttet til miljø. Relevant og oppdatert informasjon formidles til ledere og ansatte i avdelingen.
Her rydder Pål Vermedal-Skjold søppel.Foto: Privat.
Øvrige oppgaver varierer. For de fleste er informasjon om (og påminnelser om) rutiner for kildesortering en sentral oppgave. Eventuelt også bidra til å tilrettelegge for kildesortering der dette mangler. Noen steder er det behov for gjennomgang av rutiner for håndtering av kjemikalier eller medisinsk avfall. Andre steder er det høyt forbruk av engangsartikler, hvor man kan vurdere hvordan forbruket kan reduseres, og hvilke av produktene som kan erstattes av flergangsartikler. Den siste tiden har det også vært en del fokus på sletting av unødvendige e-poster og filer lagret på fellesområder, som kan bidra til redusert behov for serverkapasitet og dermed redusert energiforbruk.
Jeg har blitt positivt overrasket over hvor offensive miljømål og -tiltak Helse Bergen har. Det er vedtatt at helseforetaket skal «sette strengere miljøkrav enn myndighetenes minimumskrav der det er teknisk og økonomisk mulig». Det er satt mål om fossilfri virksomhet innen 2030, det vil si at både energikilder og transport tilknyttet Helse Bergen skal være fossilfrie. Det er også et mål at nybygg skal ha fossilfrie byggeplasser.
Spennende miljøtiltak
Det finnes en rekke spennende, konkrete miljøtiltak som er igangsatt: bruk av transparente solcellepaneler i vinduer på nybygg, prosjekter for å redusere utslipp av mikroplast ved vaskeriet, hage på sykehustaket med urter, grønnsaker og utrydningstruede plantearter, gratis utlån av elbil og elsykkel til tjenestereiser, systemer for utveksling av brukte møbler og overflødig utstyr mellom avdelinger, for å nevne noe.
Med et femsifret antall ansatte vil relativt enkle tiltak kunne ha svært stor effekt, men det er i stor grad avhengig av at de enkelte ansatte følger opp tiltakene. Det kan være utfordrende å motivere til grundig og riktig kildesortering, når de felles rutinene for sortering er litt kompliserte og til dels ikke samsvarer med hva man er vant til i hjemmet. Man må også stadig veie hygiene- og smittevernshensyn opp mot miljøhensyn.
Koronautfordringer
Mitt generelle inntrykk er at de fleste ansatte er motiverte og interesserte i å gjøre gode miljøvalg, så lenge de får god informasjon, og det legges best mulig til rette for gjennomføringen. Det er særlig her vi miljøkoordinatorer har viktige oppgaver.
Koronapandemien har også hatt en innvirkning på sykehusets miljøavtrykk. Blant annet i form av langt høyere forbruk av munnbind og annet smittevernsutstyr, økt forbruk av desinfeksjonsmidler, økt bruk av engangsartikler eller hyppigere vask av flergangsartikler, og oppfordring om å kjøre privatbil til jobb fremfor å ta kollektivtransport. Samtidig har jobbreiser - med medfølgende utslipp - blitt redusert til et minimum, og fysiske møter har blitt erstattet av videomøter og videopoliklinikker.
