Overbehandling: Fysioterapeuter kan også føle presset

Nylig satt NRK søkelyset på medisinsk overbehandling i en lengre nettartikkel. Legeforeningen, i samarbeid med flere andre profesjonsforbund, herunder Norsk Fysioterapeutforbund, har satt problematikken på agendaen gjennom Gjør Kloke Valg-kampanjen. Overdiagnostikk og overbehandling beskrives som et voksende problem i det norske helsevesenet.

– Også fysioterapien har spilt en rolle denne i utviklingen, sier leder av Norsk Fysioterapeutforbunds Faggruppe for manuellterapi og universitetslektor Lennart Bentsen.

Alvorlig problem

Bentsen er universitetslektor ved fysioterapeututdanningen ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Han har lenge interessert seg for temaet medisinsk overbehandling, som han beskriver som et alvorlig problem.

– Det brukes store ressurser på unødvendige undersøkelser og behandlinger. Gode prioriteringer overfor reelle behov hemmes og underbehandling er også en del av medaljens bakside. Overbehandling kan også i seg selv være en driver av uhelse og videre bruk av helseressurser.

Problemet er sammensatt, ifølge Bentsen – med historiske, politiske og kulturelle røtter, drevet av flere mekanismer i samfunnet.

– Det er ikke helt nytt at media skriver om temaet, selv om også media selv, i det store bildet, er én av driverne bak sykdomsfokus og helseangst i samfunnet. Og selvsagt har også Helsevesenet selv en stor rolle i utviklingen av medisinsk overbehandling.

Et særlig ansvar

I artikkelen fra NRK listes knesmerter og korsryggsmerter (uten andre plager) opp som eksempler på tilstander som overdiagnostiseres og overbehandles blant leger. Bentsen mener at også mange fysiotioterapeuter og manuellterapeuter kan oppleve press fra pasienter som henvender seg med slike tilstander.

– Legenes posisjon i samfunnet gjør nok også at de opplever større press, men folk har forventninger til fysioterapeuter også, enten det er om behandling eller utredning. Det kan nok gi et press om å levere på forventningene.

Bentsen tror at spesielt leger og manuellterapeuter, som sitter på det han kaller "portåpnerfunksjon" inn til spesialisthelsetjenester og radiologiske klinikker, kan kjenne seg presset til å gi behandling de selv mener er unødvendig.

– Som primærkontakt har man et særlig ansvar for å bremse overbehandling.

Økt tilgang på undersøkelsesverktøy

Med direkte tilgang og økt bruk av bildeverktøy står mange fysioterapeuter og manuellterapeuter i en stadig bedre posisjon til å gi råd og veiledning diagnostiske bildeundersøkelser som ultralyd, MR, røntgen og CT.

Bentsen opplever at bildediagnostikk nærmest har blitt "hverdags" på fysioterapiklinikkene. Han tror den økte utbredelsen kan bidra til å skape et press om å ha diagnostiske verktøy tilgjengelig i klinikken.

– Ultralyddiagnostikk har det siste tiåret blitt stadig mer utbredt innen fysioterapien og nylig fikk dette til og med en egen takst, forteller han.

– Og selv om ultralyd er mer tilgjengelig og tids- og kostnadsbesparende enn CT/MR bør vi være ansvaret bevisst. Ekspansjonen av ultralydundersøkelse innen fysioterapien og andre profesjoner har skjedd samtidig med et økt fokus på overutredning verden over.

Samtidig mener Bentsen at diagnostiseringsverktøy ikke utgjør et problem i seg selv, og kaller dette for gode og essensielle verktøy i utredning av sykdom og skader.

– Men vi er nødt til å bruke lærdom fra de uheldige mekanismene med overforbruk, og dertil uheldige konsekvenser, av annen bildediagnostikk.

- Det handler om profesjonalitet

Bentsen antar at mange fysioterapeuter og manuellterapeuter kan oppleve utfordringer i hvordan best imøtekomme pasienter som ønsker undersøkelser for å komme "til bunns" i sine plager, men som behandleren selv ikke anser som hensiktsmessige ut fra en vurdering av det kliniske bildet.

– Hvordan vil du råde behandleren i slike situasjoner?

– Igjen er dette noe som er svært sammensatt og kontekstavhengig, og det er vanskelig å gi en generisk framgangsmåte eller mal. Noen ganger kan det til og med være nødvendig å henvise til videre undersøkelser ut ifra en totalvurdering, for eksempel hvis denne løsningen er det eneste som kan betrygge en pasient om at det ikke er noe alvorlig.

– Men det bør ikke være en lettvint utvei. Bildediagnostikk bør som hovedregel ikke brukes dersom det ikke får behandlingsmessig konsekvens.

Bentsen mener det handler om profesjonalitet og peker på viktigheten av konsistent praksis på tvers av klinikker, profesjoner og nivåer i helsevesenet.

– Det er enklere å stå i slike valg når man er tryggere på at det er en felles forståelse innen helsetjenestene. Det handler nok også om å tåle og stå i usikkerhet, både selv og sammen med pasienten. Man må også øve seg på å ta noen tøffe valg og tåle at det én og annen gang blir misfornøyde pasienter.

Kommunikasjon er nøkkel

Bentsen tror at relasjon og tillit i pasientrelasjonen er viktig for å oppnå trygghet i kliniske vurderinger som er strid med pasientens forventning. Kommunikasjon er nøkkelen mener han.

– Det er viktig å validere pasientens opplevelse og ønsker. Kommunikasjonen bør være hjelpende og empatisk og tilpasset pasientens (helse-) kompetanse og situasjon.

Beslutninger skal ideelt tas i samråd med pasienten, mener Bentsen.

– Da er det viktig at pasienten også får så godt forståelsesgrunnlag som mulig ut fra egne forutsetninger.

Samtaler kolleger imellom, tror han kan styrke at den enkelte behandler kan stå trygt i egne valg.

– En diskusjon med fastlegen kan også være fornuftig, slik at man unngår tvetydigheter, forskjellig praksis og mer usikkerhet hos pasientene, sier Bentsen.

Momentum for endring

Bentsen ønsker medienes søkelys på overbehandling velkommen.

– Det er antagelig helt essensielt at de store mediehusene tar sitt formidlingsansvar på alvor dersom utviklingen skal bremses.

Han tror medieoppmerksomheten kan bidra til å skape et momentum for endring av det han beskriver som et alvorlig problem.

– NRK løftet problematikken på en forbilledlig måte. Slike saker gir forhåpentligvis økt oppmerksomhet og kan skape et momentum for endring.

Han peker også på selvransakelsen som han mener er i gang innenfor Helsevesenet, som en positiv endringsprosess.

– Gjennom Gjør Kloke Valg-kampanjen gjør nå helseprofesjonene et tydelig initiativ til selvransaking og retter fokus på overbehandling/-diagnostisering i egen profesjon. Da er det viktig at alle er om bord for at vi skal oppnå mer konsistente og bærekraftige tjenester.

Les også:

Om å ta kloke valg blant helsepersonell: – Jo flere tiltak som settes i gang, jo større sjanse for mislykket resultat