Økende sosioøkonomiske ulikheter i Norge: – En utfordring for velferdsstaten

Norge er kjent for sin rikdom, høye levestandard og robuste velferdssystem. Med et bruttonasjonalprodukt per innbygger som langt overgår gjennomsnittet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og en jevn plassering blant de ti beste landene i verden å bo i er Norge et symbol på velstand og trivsel. Likevel truer en økende sosioøkonomisk gradient med å forsterke helseulikhetene i landet.

Dette skriver The Lancet Regional Health Europe på lederplass.

Gradvis økning

Ifølge tidsskriftet har andelen personer som lever i lavinntektshusholdninger i Norge gradvis økt fra 8,1 % til 10,1 % det siste tiåret.

– Fattigdommen rammer i stor grad innvandrerbefolkningen, heter det i lederen.

Tidsskriftet utdyper: I 2022 var over 30 % av personer født utenfor Norge og EU i fare for fattigdom eller sosial eksklusjon. Tallene for de som er født i Norge var under 15 %.

– Disse tallene understreker behovet for å adressere de sosioøkonomiske faktorene som bidrar til fattigdom og ulikhet i Norge.

Barnefattigdommen i Norge har økt med 10,1 % mellom 2012–14 og 2019–21, ifølge den samme lederen.

– Barnefattigdom har betydelige effekter på fysisk og mental helse og kan påvirke sosioøkonomisk oppnåelse senere i livet. Derfor bør folkehelsepolitikken i Norge ta sikte på å bekjempe fattigdom i barndommen for å unngå å videreføre helseulikheter gjennom generasjoner.

Paradoksalt fordi Norge bidrar mest

– Norge bidrar med den høyeste andelen av sin inntekt til internasjonal bistand blant OECD-landene, langt over FN-målet på 0,7 %, som mange nasjoner ikke klarer å oppnå. Det er paradoksalt at skarpe ulikheter vedvarer nasjonalt, avslutter The Lancet Regional Health Europe.

Nyhetsartikkelen er skrevet med hjelp av KI (Microsoft Copilot). Innholdet er gjennomgått av redaksjonen i Fysioterapeuten.