Ny studie: Direkte tilgang til fysioterapi reduserer belastningen på fastleger
En ny studie har evaluert effekten av direkte tilgang til fysioterapi i befolkningen. Resultatene viser at denne modellen reduserer belastningen på fastleger i betydelig grad.
1.januar 2018 ble det i Norge ble innført en nasjonal, direkte tilgang til fysioterapi for mennesker med muskel- og skjelettlidelser. Resultatene fra en nylig publisert studie i tidsskriftet Family Medicine and Community Health viser at en slik modell kan redusere belastningen på primærhelsetjenesten ved at arbeidsmengden for fastleger blir redusert.
10% reduksjon
Andelen konsultasjoner hos fastleger ble ifølge studien redusert med 10% når det gjaldt muskel- og skjelettlidelser. Samtidig økte ikke andelen fysioterapikonsultasjoner i primærhelsetjenesten eller andelen konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten for denne pasientgruppen.
Studien er et samarbeid mellom forskere ved OsloMet, Senter for intelligent muskelskjeletthelse, og Universitetet i Sydney. Vi tok kontakt med professor Margreth Grotle og postdoktor Bjørnar Berg ved OsloMet, som har ledet studien i samarbeid med professor Paulo Ferreira og stipendiat Jim Zouch i Australia. Intervjuet ble gjort på epost.
- Hvordan fungerer egentlig denne ordningen i dag?
- Direkte tilgang til fysioterapi innebærer at pasienter kan oppsøke avtalefysioterapeuter direkte. Dette betyr at fysioterapeuten gjør en selvstendig vurdering av pasientens behov for behandling, og det er ikke nødvendig med henvisning fra fastlegen for å få fysioterapi med refusjonsordning fra Helfo, skriver Berg og Grotle.
Så på 80.000 personer
- Fortell kort om hvordan dere utførte denne evalueringen?
- Vi analyserte helsetjenesteforbruket til over 80 000 personer fra den generelle befolkningen I perioden 2014 til 2021, forklarer Zouch, som også ble koblet på intervjuet.
Og fortsetter:
- Deltakerne ble inkludert fra tre store befolkningesundersøkelser, som vi koblet til offentlige helseregistre fra primær- og sekundærhelsetjenesten. Vi benyttet en avbrutt tidsserieanalyse for å måle påvirkningen av introduksjonen av direkte tilgang. Dette innebar en sammenligning av helsetjenestekontakter fire år før introduksjonen (i 2018) og fire år etter. Analysen omfattet konsultasjoner hos fastlege og fysioterapeut for muskel- og skjelettlidelser, samt spesialistkonsultasjoner for rygg- og nakkediagnoser.
- Hvordan kan det ha seg at antallet fastlegekonsultasjoner ble redusert, mens antallet fysioterapikonsultasjoner ikke økte?
Bjørnar Berg mener dette kan ha flere årsaker:
- Selv om vi ikke har data på individnivå for å bekrefte dette, kan det tenkes at pasienter som tidligere ville ha konsultert fastlegen for å få henvisning, nå går direkte til fysioterapeut. Samtidig kan kapasiteten hos avtalefysioterapeutene allerede ha vært full, noe som har ført til økte ventelister for behandling fremfor økt aktivitet. I tillegg har det vært en økning i helprivate fysioterapitjenester i løpet av tidsperioden, som antakelig har tatt noe av trykket fra avtalefysioterapeutene.
Opplysning og kapasitet
- Hvordan mener dere, basert på det dere nå vet, at ordningen kan utvikles videre?
- For å øke andelen pasienter som oppsøker fysioterapeut direkte kan det være behov for økt bevissthet og kunnskap om fysioterapeuter som førstelinjebehandlere. Samtidig fordrer dette tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet for å møte etterspørselen, mener forskerne.
- Hva skal til for at flere skal oppsøke fysioterapeut istedenfor sin fastlege fremover tror dere?
- Data på individnivå og kvalitative intervjuer vil være nødvendig for å belyse dette, skriver Berg og Grotle.
- Forskning fra andre land tyder imidlertid på at mange pasienter fortsatt foretrekker å konsultere fastlegen ved muskel- og skjelettplager, og at dette kan skyldes misoppfatninger rundt fysioterapeuters kompetanse og hva de kan tilby som førstelinjebehandlere. Økt kunnskap i befolkningen om fysioterapeuters faglige rolle vil derfor være viktig, samtidig som det må sikres tilstrekkelig kapasitet hos avtalefysioterapeuter for å møte etterspørselen.
Bør undersøke forskjeller i utfallsmål og kostnader
- Hvordan bør forskere studere dette området videre? Hvilke kunnskapshull mener dere det nå er viktig å tette først?
- Det er nødvendig med kunnskap om eventuelle forskjeller i utfall mellom pasienter som henviser seg selv direkte til fysioterapi og de som først oppsøker fastlegen. Dette inkluderer pasient-rapporterte utfallsmål, men også endepunkt som bruk av bildediagnostikk, medikamenter, og helsetjenester. Dette vil også danne grunnlag for undersøkelser av kostnadseffektiviteten ved direkte tilgang til fysioterapi. Videre er det behov for økt forståelse av hva som påvirker pasienters valg om å benytte seg av direkte tilgang, avslutter Jim Zouch.
Forskningsartikkelen kan leses i fulltekst i Family Medicine and Community Health (Open Access): https://doi.org/10.1136/fmch-2024-002998