Ni bidrag fra en sykehusklinikk til Fysioterapikongressen

Fysioterapeuten har spurt seksjonsleder ved klinikken, Tone Soltvedt, om hva som skal til for å lykkes med denne måten å dele kunnskap på.

Flinke ansatte og lederfokus

- Viktigst og først av alt er at man har flinke folk, både fagansvarlige og øvrige terapeuter som holder fortet når det skal produseres postere og innlegg/ abstrakter. Det er også viktig med lederfokus på at fag og fagutvikling er selve bensinen som driver folk og fag. Det må legges til rette, det må settes krav og man må ha tydelige forventninger som er godt forankret i gruppa. Det må gi mening for alle at vi prioriterer slike aktiviteter, sier Soltvedt.

Og fortsetter:

Jeg tror også at den erfaringen ansatte har bygget opp over mange år gjennom å delta på nasjonale og internasjonale kongresser med innlegg gjør at de har dette som en internalisert del av sin fagutøvelse. De vet og har erfart at det er viktig å formidle – og å gjøre kjent det vi driver med. Vi er avhengig av at våre kollegaer som arbeider i andre deler av helsekjeden er kjent med prosedyrer og at vi bygger kontaktnett. Det er også viktig at jeg som leder skaper rom for at den enkelte kan utvikle seg, at miljøet vårt er skapende og dynamisk – og at vi av og til må gjøre ting vi ikke kan. Vi må ha noen hårete mål!

Samarbeid på tvers

Hvordan prioritere dette i en ellers travel hverdag på et sykehus?

- «Plans are nothing – planning is everything» er litt av nøkkelen. Mye handler om ledelse, men minst like mye at de ansatte vil. De liker å strekke seg etter noe rent faglig, og gir tilbakemelding om at dette er viktig for dem. Vi startet i fjor vår med å rigge for deltagelse, og jeg ga dem bestillingen på å sende inn abstrakter. Vi brukte lav-aktivitetsperioder til forberedelser, og de har hjulpet hverandre på tvers av lokalisasjoner. Det er utrolig mye raushet i gruppa. Hele ansattgruppa har vært orientert om dette og vært klar over at det måtte gjøres et stykke arbeid, og da ha de stilt opp for hverandre for å komme i mål. Det ligger selvsagt også en god del egeninnsats i dette utover arbeidstid, sier hun.

Hvordan har prosessen vært for de involverte?

- Min opplevelse er at de har jobbet systematisk og hjulpet hverandre med å kvalitetssikre leveransen. Jeg har også en opplevelse av at de som har vært litt usikre har fått god støtte av de mer erfarne, avslutter Soltvedt.

Tidlig forberedelse

Spesialfysioterapeut Patrick Bjørge ved den samme klinikken oppsummerer prosessen på denne måten:

- Vi begynte tidlig å forberede oss til Fysioterapikongressen. Allerede i april 2021 hadde vi vårt første møte for å sette i gang prosessen med hva vi kunne tenke oss å presentere. Alle fagområdene ble oppfordret til å levere bidrag. Gjennom 2021 hadde vi flere møter hvor vi presenterte valgte temaer og ga hverandre innspill og tilbakemeldinger, og vi hadde felles deadlines for når abstrakter, foredrag og postere skulle være klare. For å få alt arbeidet ferdig, var vi helt avhengig av at alle, både de som leverte inn bidrag og de som stod igjen i klinikken, var motivert for dette, og avhjalp hverandre slik at hver og en fikk avsatt nok tid til å få foredragene og posterne klare. Det at vi var tidlig ute og hadde felles deadlines og påminnelser underveis bidro sterkt til at fikk vi til dette på en tilfredsstillende måte - for alle.

Samhold og stolthet

Marte Traae Magnusson, spesialist i ortopedisk fysioterapi, oppsummerer slik:

- Det at Fysiokongressen har relativt lav terskel for å ta imot abstrakts både fra pågående og ferdigstilte prosjekter gjorde at mange av oss hadde høy motivasjon for å sende inn. Vi fikk følelsen av at man kan bruke denne arenaen for formidling av temaer som allerede er publisert og ferdig. På denne måten blir postere en teaser for andre der ute til å bli kjent med våre arbeider og øke implementering - hvis vi er heldig. Vi hjalp hverandre med å finne frem til de tekniske løsningene. Det er fint å ha gode kollegaer som både kan lese gjennom tekster og hjelpe til med redigering av postere, noe vi vil ha nytte av også i fremtiden. Det var med stor glede at vi kunne henge opp flotte plakater, og det å være en hel gjeng fra samme arbeidsplass ga mer samhold og en kollektiv stolthet over at vi fikk formidlet prosjektene og fagprosedyrene våre som vi har brukt veldig mye tid over flere år på å utarbeide.