- Mye artigere å jobbe uten ventelister
Lange ventelister er fremdeles et stort problem for mange psykomotoriske fysioterapeuter. Pasienter som trenger behandling, ender opp med å vente i flere måneder – opptil år for å slippe til. For flere år siden tok psykomotorisk fysioterapeut Kari Randen Hatløy grep, og siden da har hun drevet praksisen sin uten venteliste. For Hatløy og hennes pasienter har endringen vært en «gamechanger».
- Ho er dau.
Det var svaret psykomotorisk fysioterapeut Kari Randen Hatløy fikk da hun forsøkte å nå en pasient som hadde stått på venteliste for behandling hos henne i over ett år. I stedet ble hun møtt av en enkemann i den andre enden av røret.
- Jeg følte på en avmakt, og skam ovenfor både pasientene og våre samarbeidspartnere fordi jeg ikke klarte å ta unna fra ventelistene. Det var vanskelig å se dem i øynene.
Hatløy jobber som en av to psykomotoriske fysioterapeuter ved et institutt på Melbu i Hadsel kommune. Etter en samlokalisering med manuellterapeut for åtte år siden, tok kollegaene grep for å få bukt med de lange ventelistene.
- Den store belastningen fra ventelistene er borte. Jeg jobber mer variert, og det er mye artigere.
På agendaen
Lange ventelister forsetter å være en utfordring for psykomotoriske fysioterapeuter. Under årsmøteseminaret til Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe i Oslo 16. – 18. mars var tema satt på agendaen.
- Lange ventelister er en gjenganger blant det som drøftes når psykomotorikere møtes, i alle fora, forteller Hatløy.
- Hvorfor tror du at tema stadig settes på agendaen?
- Vi får ikke betalt for bare å behandle de aller sykeste, men så mange som mulig av dem som trenger våre tjenester. Behovet for psykomotorisk fysioterapi er stort, og spesielt unge trenger mer hjelp etter pandemien. Ventelistene hindrer at hjelpen kommer tidsnok frem.
At ventelistene fortsetter å vokse tror hun kan få flere konsekvenser.
- Terapeuten opplever det som belastende. Pasienten kan risikere å bli dårligere, og at plagene utvikler seg til å bli langvarige. Samarbeidspartnerne våre kan miste tillitten til oss.
Har alle inn til en vurdering
Hatløy tror problemet med lange ventelister oppstår som en følge av dårlig organisering av praksis.
- Mange pasienter som ikke trenger psykomotorisk fysioterapi, går likevel i behandling. Og mange som kan klare seg uten behandling, fortsetter, uten at å ta pause fra behandling er utprøvd.
- Det er ikke nødvendigvis det at ingen skal ha lange behandlingsforløp. Noen skal det. Traumebehandling, eksempelvis, tar tid. Men for noen, er det riktig å avslutte før.
Hun mener alle parter tjener på en bedre sortering i pasientens behov og forventninger til behandling.
- Derfor tar jeg alle som henvender seg til oss, inn til en vurderingstime i løpet av tre måneder. Her avklarer vi rammer og forventinger rundt behandlingen. Dette har vært en viktig nøkkel for å unngå ventelister, og mange siles ut her.
Avviser flere
Hatløy forteller at mange pasienter søker psykomotorisk fysioterapi fordi andre enn pasienten selv har oppfordret dem til det. Slike tilfeller avslår hun tvert.
- Da er det ikke pasienten selv som «eier» bestillingen. Mange får for eksempel beskjed fra NAV om at de må prøve behandling før de kan søke om uføretrygd.
Pasienter som selv ikke har tro på behandlingsformen, starter ikke opp med behandling hos Hatløy.
- Jeg bruker tid på å informere og la pasienten erfare hva psykomotorisk fysioterapi er. Etter det bruker jeg ikke tid og krefter på å motivere til behandling.
Hun erfarer at en avvisning ofte tas godt imot av pasienten selv.
- Mange gir uttrykk for lettelse. En avklaring, enten det er å starte i behandling eller ikke, kan skape glede og håp. Pasienten kan komme videre i sin prosess.
Stor endring
En av endringene Hatløy og hennes kolleger på Instituttet gjorde for mange år siden, i forbindelse med samlokaliseringen, var å ansette en helsesekretær, noe manuellterapeuten allerede hadde hatt i sin praksis i lang tid.
- Det frigjør tid jeg ellers ville ha brukt på booking, ombooking og avbestillinger. En slik investering er noe ikke alle vil ta seg råd til, men for meg har det vært lønnsomt.
Etter at ventelistene ble avskaffet opplever Hatløy det hun beskriver som en artigere og mer variert arbeidshverdag.
- Nå møter jeg også mange før de har blitt veldig dårlige. Før sykemelding. Da får jeg et innblikk i flere aspekter ved pasientens liv som kan være relevant for problematikken de står i. For eksempel arbeidsliv.
Stor interesse
Selv om Hatløy ikke lenger har utfordringer knyttet til ventelister, engasjerer hun seg fortsatt i tema. Under årsseminaret holdt hun et innlegg om egne erfaringer – til stort engasjement fra salen.
- Mange ga meg en tilbakemelding i etterkant på at det er interessant å høre om mine erfaringer.
Ved instituttet på Melbu opplever de også at andre behandlere tar kontakt for å spørre om råd.
- Det er fint å kunne hjelpe andre som står i en situasjon med lange ventelister, det gjør vi gjerne.
Vi setter pris på å høre fra deg!
Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.
