Minneord Anne Elisabeth Hansen

Skrevet av Jorunn Lægdheim Helbostad og Randi Granbo.

Anne fikk jobben som enhetsleder for fysioterapitjenestene i Trondheim kommune i 2001, etter at de distriksvise helseenhetene i kommunen ble nedlagt. I perioden 1992 – 2001 hadde hun jobben som helseleder, med ansvar for alle helsetjenestene i en av byens seks distrikter. Anne var positiv til at fysioterapeutene (igjen) ble samlet i en by overgripende enhet, og så mulighetene for store gevinster med tanke på enhetlig fag- og kvalitetsutvikling i fysioterapitjenesten i kommunen.

Det var på dette tidspunktet vi, som begge hadde vært «tett på» fysioterapeutene gjennom hovedfags- og doktorgradsarbeid, inviterte oss inn på kontoret til Anne for å diskutere fagutvikling innenfor fysioterapeutens arbeid med den eldre delen av befolkningen. NTNU med Jorunn i «spissen» deltok allerede i et internasjonalt forskningsnettverk som hadde som mål å komme fram til «best practice» innen fallforebygging blant eldre. Randi var på det tidspunktet ansvarlig for praksisstudiene på fysioterapeututdanningen.

Møtet med Anne i begynnelsen av 2000 tallet ble starten på et nå over 20 års langt samarbeid om forskning og fagutvikling innen dette viktige feltet.

Uten Annes åpenhet, nysgjerrighet og ikke minst invitasjon inn i fagmiljøet til de kommunalt ansatte fysioterapeutene som hadde voksne og eldre som sitt ansvarsområde, hadde fagutviklingen og implementering av kunnskapen sannsynligvis tatt mye lengre tid.

Med Anne i spissen ble samarbeidet mellom forskning, utdanning og praksisfelt satt i system og utfordringer og muligheter for løsninger for en mer enhetlig og kunnskapsbasert praksis i fysioterapeutenes arbeid med eldre utviklet og implementert. Anne var tidlig ut med å etablere en fagkoordinator med ansvar for videre fagutvikling innen eldre-feltet. (Det kan nevnes at tilsvarende stilling ble opprettet innen arbeidet med barn og familier)

Fagutviklingen innen det forebyggende arbeidet med eldre i fysioterapitjenesten ble lagt merke til og ble etter hvert omtalt i kommunens eldreplan. Arbeidet fikk også ringvirkninger inn i kommunens hjemmetjeneste for eldre. Trondheim var tidlig ute med utprøving av hverdagsrehabilitering, som etter en tids utprøving førte til etablering av to nye arbeidsmetoder, nemlig tidlig innsats (for eldre som søkte om tjenester for første gang) og hverdagsrehabilitering (rettet mot de med få tilbud fra hjemmetjenesten). Enhet for fysioterapitjeneste i Trondheim ble også en naturlig samarbeidspartner da FYSIOPrim-prosjektet ble etablert og gjennomført. Senere ble det etablert et universitetskommunesamarbeid mellom NTNU og Trondheim kommune, og mye av samarbeidet i fysioterapi mellom universitet, utdanning og kommune ble videreført.

Anne setter dype spor etter seg. Hun har vært en svært viktig brobygger mellom fysioterapi i kommunehelsetjenesten, utdanning og forskning gjennom 20 år og gitt vesentlige bidrag til utvikling av fysioterapifaget i primærhelsetjenesten. Anne pensjonerte seg i 2020. Hun fikk dessverre ikke så mange år som pensjonist. 

Vi takker Anne for særdeles godt, morsomt og spennende samarbeid gjennom en 20-årsperiode.