Mette Sveram – en størrelse i historien til norsk fysioterapi!

Skrevet av Anne Margrethe Holmboe og Robert Rustad.

Mette ble født 20. juli 1934. Sammen med foreldrene Rolf og Ellen Østbye, og tre søsken – Niels, Beth og Kjell – vokste hun opp på Bjølsen og Ullern. Mette utdannet seg til fysioterapeut ved Oslo Ortopediske Institutt (OOI) i 1955-56. Hun startet som fysioterapeut på Ullevål sykehus. Neste stopp var Sunnaas sykehus, hvor hun etter hvert ble sjeffysioterapeut. Hun bidro sterkt til utvidelse av sykehuset og utvikling av rehabiliteringstilbudet for pasientene. Parallelt startet hun, sammen med kolleger, et privat fysikalsk institutt i Oslo – Fysioterapi AS – som fortsatt er i drift.

Mette var opptatt av fagpolitikk, og ble leder av Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). 

På starten av 1970-tallet reiste Mette til Boston for å ta en tilleggsutdanning. Hun fikk innsikt i internasjonale trender og det «å tenke stort». Dette kom norsk fysioterapi til gode. I 1974 ble Mette rektor på Statens fysioterapiskole i Oslo. Utdanningen ble etablert i 1895, og hadde til da vært ledet av mannlige leger. Mette ble dermed den første kvinne og den første fysioterapeuten som ledet (rektor) en norsk fysioterapiutdanning. Etter hvert kom det fysioterapiutdanning i Bergen, Trondheim og Tromsø – alle ledet av kvinnelige fysioterapeuter.

Mettes første periode som rektor var på Sophies Minde – et ortopedisk sykehus lite egnet for studentkull på 100 personer. Kullene møttes i trappen og noen måtte ut, slik at andre kunne få plass i klasserommene. Stortinget vedtok i 1967, samtidig som utdanningen ble statlig, at lokalene på Sophies Minde skulle være midlertidige. Midlertidigheten ble lang, til tross for at Mette jobbet hardt for å skaffe egnede lokaler. Utdanningen het nå Statens fysioterapihøgskole.

I 1986 ga Arbeidstilsynet staten, ved rektor, et pålegg om bedrede lokaler og varsel om dagsbøter. Nå hastet det. Olav Thon ønsket å støtte fysioterapiutdanningen, og kunne bidra med lokaler på Bislet tilpasset behovene fysioterapihøyskolen hadde. Mette og de ansatte sitt engasjement og kreativitet skapte et bygg og miljø for fysioterapiutdanningen i 1987. Dette området utviklet seg i årene etter til Bislet Høyskolesenter, deretter til Høgskolen i Oslo, så Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag er navnet Oslo Met, Storbyuniversitetet.

Mette gledet seg over den store endringen da utdanningen flyttet fra Sophies Minde til Bislet. I 1990 valgte hun likevel å gå over til stillingen som sjeffysioterapeut ved Diakonhjemmet sykehus. Senere ble hun også leder for Klinisk aktivitetsavdeling med fysioterapeuter og fem andre fagteam. Mette ble på Diakonhjemmet frem til hun pensjonerte seg i 2001. Som pensjonist var hun aktiv i flere frivillige verv helt fram 2022. Mette er også utnevnt som æresmedlem i Norsk Fysioterapeutforbund.

Mette satte store spor etter seg i norsk fysioterapi. Vi var mange som ble inspirert av hennes energi og evne til nytenking. Mette likte å legge planer, og ha kontroll. Hun var uredd og kraftfull i møte med ulike departementer og myndighetspersoner, og i debatter. Mette hadde en åpen dør mot framtiden. Hun var kreativ, interessert i kunst og hun var en interessant og krevende samtalepartner.

Mette hadde stor kapasitet, som både krevde og ga mye gjennom hele sitt virke. Minnet om henne vil leve videre hos alle de som kjente henne - og i historien til norsk fysioterapi.