Unge idrettsutøvere er mer utsatt for skader, viser studie
– Lei av at vi jobber gratis - og flere fysioterapeuter på treningsfelt er neppe løsningen
Flere fysioterapeuter på norske treningsfelt for barn og unge vil neppe redusere skader eller minske frafall fra idretten – og hvem skal i så fall ta regninga?
Spørsmålet stiller fysioterapeut Lars Haugvad (37). Han har vært involvert i barne- og ungdomsidrett på flere arenaer; som fotballdommer i 16-årsalderen, skileik-instruktør da han var 17, og som trener og leder i snowboardklubber gjennom 20-årene.
Han har også vært med å starte, samt drifte, egen snowboardklubb med et par venner, før han ble styremedlem i Norges Snowboardforbund. Et verv han hadde i flere år.
Siden 2011 har han jobbet med toppidrettsutøvere. I dag er han ansatt som fysioterapeut/manuellterapeut ved Olympiatoppen.
– Flere fysioterapeuter på treningsfelt er neppe svaret
Tidsskriftet Fysioterapeuten skrev nylig om en studie som viser at ungdom som driver idrett, har økt sjanse for å få muskel- og skjelettsmerter. Lars Haugvad reagerer spesielt på at forskere anbefaler at fysioterapeuter er mer til stede under treninger for barn og unge, blant annet for å sikre gode oppvarmingsrutiner. Haugvad reagerer ikke på det faglige, men spør hvem som skal ta kostnadene.
- Det er flott at vi får mer informasjon om konsekvensene – på godt og vondt - av at barn og unge driver med idrett. Men det er ikke gitt at fysioterapeuter nødvendigvis skal ha mer ansvar på treningsarenaene. Jeg tror ikke det er realistisk, i hvert fall ikke hvis vi skal få betalt for jobben. Jeg ønsker heller at trenerkompetansen økes, sier Haugvad.
Reagerer på at fysioterapeuter jobber gratis
Han har selv erfart at han – som fysioterapeut - må jobbe for «knapper og glansbilder». Idretten – som i stor grad er tuftet på frivillighet – forventer ofte at også fysioterapeuter stiller opp tilnærmet gratis.
- Vi må slutte å jobbe frivillig nærmest uten lønn. Det er ikke nok å få en t-skjorte som kompensasjon. Da undergraver vi vår egen profesjon. Jeg tror også det er vanskelig for klubber å betale fysioterapeuter for å være til stede på alle treninger og konkurranser. Det har de neppe råd til, sier Haugvad.
- Neppe vi som skal erstatte trenere
Han tviler også på om det er godt nok. Haugvad mener fysioterapeuter gjør seg litt i overkant viktige, hvis de tenker at de skal erstatte treneren på et treningsfelt for å sørge for at oppvarmingsøvelser og trening gjøres riktig. Kompetansen må ligge hos trenerne, mener han.
- Vi klarer neppe å forebygge 50 prosent av skadene i barne- og ungdomsidrett kun gjennom «riktige» øvelser. Det blir for snevert å påpeke hva som er «rett og gal» bevegelsesutførelse, når vi vet at årsaken til skader er komplekst. Det er helt andre forhold som gjør at barn slutter med idrett eller får skader, sier Haugvad.
Haugvad henviser blant annet til oppdatert forskning som viser at relasjonen mellom trener og utøver har betydning, samt at det å fremme mestringsklima fremfor prestasjonsrettet klima er avgjørende.
Vil ha økt kompetanse hos trenere
Fremfor å beordre flere fysioterapeuter til norske treningsfelt mener Haugvad kompetansen til trenere og lagledere må økes, samt at klubbene må jobbe med egen kultur. Han har selv holdt foredrag for klubber hvor barn og unge har plikt til å møte på trening, og hvor det er 40 utøvere på økt med to trenere.
- Ingen barn og unge bør oppleve at de har plikt til å møte på trening, uansett ambisjonsnivå. De må ha lyst. Hvis du som leder eller trener har så mange som 40 utøvere på trening, er det vanskelig å se hver enkelt utøver, samt lytte til dem og tilpasse treningen. Klubbene må derfor legge til rette for å favne alle.
- Vi må ta vår plass
Haugvad ønsker at fysioterapeuter tar sin plass i forbundene. Han er enig med Svein Kristiansen, som mener det er for få fysioterapeuter representert der avgjørelser om hvordan barn og unges treninger og konkurranser skal gjennomføres.
- Fysioterapeuter – eller treningsrådgivere – bør ha en sentral plass i alle forbund. I dag stilles det få krav til særforbundene, og de kan i stor grad velge selv om de vil ansette helsepersonell. Det gjelder både topp- og breddeidrett. Uten helsepersonell, ser vi at det i større grad fokuseres på prestasjoner enn på mestring. Derfor kommer skadene og frafall. Jeg mener derfor Norges Idrettsforbund (NIF) må være tydeligere på helseaspektet i norsk idrett, sier Haugvad.
