– Leger og fysioterapeuter kompletterer hverandre

Hvis du blir henvist til ortoped ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), kan du være temmelig sikker på at førstekontakten din er en fysioterapeut. 

Ut ifra gitte kriterier, er det fysioterapeutene som tar imot og vurderer pasientene.

I perioden 2023-2024 førte dette til en økning på 1000 pasientkonsultasjoner overført fra ortoped til fysioterapeut.

– Oppgavedelingen hadde vært umulig uten god dialog med ortopedene. De tar seg tid til å svare når vi trenger konferering, og de drøfter faget sammen med oss. Dette er helt essensielt for å lykkes.

Det sier han som får mye av æren for ordningen, spesialfysioterapeut ved UNN Harstad, Kim Reier Martinsen.

Kim og gjengen hans kan du lese mer om her.

Imponert

Vegard Bredal Olsen er fastlege i Harstad kommune. Han har jobbet ved Sjøkanten Legesenter i Harstad i 5 år, og har fulgt utviklingen på Ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad disse årene.

Olsen er imponert over det han har sett, og tror denne typen tverrfaglighet og oppgavedeling er fremtiden i spesialisthelsetjenesten. Ikke bare i Harstad, men ved alle sykehus.

– Hvordan har du sett denne utviklingen som fastlege i kommunen?

– Pasientene har de siste årene i større grad fått kontakt med ortopedisk poliklinikk ved UNN Harstad. Mer korrespondanse, mer dialog. Mer utfyllende epikriser. De får et bedre tilbud nå enn før når det gjelder kontroller. De følges bedre opp når fysioterapeuter også er med i prosessen, sier han til Fysioterapeuten.

Merkbar forbedring 

– Etter at han Kim (Reier Martinsen, red.anm.) kom for to år siden, skjedde det noe. Da begynte det å bli en merkbart bedre oppfølging fra poliklinikken, mener han.

– Både jeg og kollegaene mine er veldig fornøyde med den oppfølgingen vi nå ser fra poliklinikken. Samtidig har de god dialog med radiologisk avdeling. Mitt inntrykk er at det tas veldig gode beslutninger, sier Olsen. 

– Kommer pasientene tilbake til fastlegen i stor eller liten grad etter at de har vært på poliklinikken?

– Mitt inntrykk er at pasientene får den hjelpen de trenger ved poliklinikken og dermed har mindre behov for å oppsøke fastlege i etterkant for deres ortopediske problemstilling.

Det beste fra to verdener 

– Er denne typen tverrfaglighet og oppgavedeling fremtiden i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, tror du?

– Det er et vanskelig spørsmål, men ja, jeg tror det. Pasienten får det beste ut av to verdener. Legene kan legge til rette for at pasientene skal fungere godt, og fysioterapeutene får ut potensialet til pasientene.

Olsen mener at pasientene blir mer involvert i sin egen behandling når det er snakk om fysioterapi. 

– De kjenner effekten av å være aktivitet, at de blir i bedre form av målrettet trening, sier han. 

– Har du fått et nytt syn på fysioterapi etter at dette tverrfaglige samarbeidet ble kjent på UNN?

– Leger og fysioterapeuter kompletterer hverandre på en veldig fin måte slik jeg ser det, smiler fastlegen.

Lærer opp hverandre 

 Nils Kristian Valle er lege og spesialist innen ortopedi ved UNN Harstad. Han har vært ansatt ved avdelingen i Harstad i 5 år, jobbet innenfor ortopedi i 15-16 år, og fulgt samarbeidsprosessen med fysioterapeutene tett.

– Dette samarbeidet er til det beste for pasientene som kommer hit, sier Valle når Fysioterapeuten møter han på ortopedisk klinikk ved UNN Harstad.

– Du vet, oppgavedelingsprosjektet ved UNN startet egentlig for flere år siden. Men så ble det lagt på is. Han Kim (Reier Martinsen, red.anm.) blåste liv igjen i prosjektet da han startet her for et par år siden, sier han. 

– Vi legene og fysioterapeutene har lært hverandre opp. De må vite hva vi er ute etter, og vice versa. 

Konservative tiltak først 

– Hvordan har denne oppgavedelingsprosessen vært, sett fra ditt ståsted som lege og ortoped?

– Som ortoped vil jeg gjerne ha størst mulig treffprosent i poliklinikken. En god del skal ha forsøkt konservative tiltak før jeg opererer, svarer han raskt.

Og legger til:

– Der det ikke er åpenbare skader, eller der det ikke kommer frem opplysninger i henvisningene som skulle tilsi operasjon, benytter vi fysioterapeutene her på huset. Da vil pasienten få et treningsprogram og råd om hvordan de skal forholde seg til et konservativt forløp. Dersom dette ikke fungerer, vil de etter hvert være bedre rustet til en operasjon.

 Treffprosenten økte

– Hva med før dette prosjektet startet ved UNN? Ble pasientene i større grad sendt tilbake til fastlege eller henviser da?

– Det er jeg litt usikker på, men jeg opplever at jeg som ortoped nå har fått en mye bedre treffprosent på de pasientene jeg får inn sammenlignet med før. Kanskje hadde jeg også operert flere enn jeg hadde behøvd å gjøre dersom vi ikke hadde organisert poliklinikken på denne måten, sier han.

 – Tar dere inn flere pasienter nå enn tidligere, sammenlignet før oppgavedelingen ble systematisert?

– Det kan godt hende. Fysioterapeutene kan nemlig også fungere som en ekstra kvalitetssikrer når det gjelder hvem som får kirurgi, men også når det gjelder status etter kirurgi, mener Valle.

– Fysioterapeuten blir også en uhildet person som tar seg av oppfølgingen istedenfor den som utførte kirurgien. Det tror jeg er bra! 

 Riktig behandling 

– Blir pasientene bedre ivaretatt nå enn før på ortopedisk poliklinikk etter at oppgavedelingen?

– Pasientene som kommer til oss nå får riktigst mulig behandling. Og riktigst mulig informasjon, sier han.

– Hva med pasientene, hva sier de når de møter en fysioterapeut istedenfor en lege her på avdelingen?

– Mange pasienter tror nok at kroppen skal «fikses» når de kommer til oss. Og det stemmer svært sjelden. Jeg og fysioterapeut kan sammen vurdere pasienten og komme med en felles og så god informasjon ut til vedkommende som mulig.

Nils Kristian Valle snakker om å realitetsorientere pasientene, noe han mener fysioterapeutene er flinke til.

Selvstendiggjøring

– Når de er ferdige på poliklinikken – hva skjer da?

– Fysioterapeutene her har god oversikt over mulighetene som finnes i distriktet når det kommer til fysioterapi i primærhelsetjenesten. De kommer gjerne til kontroll her på avdelingen, og målet er alltid at de skal selvstendiggjøres i størst mulig grad.

– Vi skal få de inn på riktig spor. Og det får vi ofte til, i tett samarbeid med fysioterapeutene på avdelingen.

– En suksesshistorie altså. Så hva tror du skal til for at dette opplegget skal bli implementert på andre sykehus også?

– Man må organisere tjenesten ut fra de behovene man har i de ulike helseforetakene, mener Valle.

– Det å komme i gang med trening istedenfor kirurgi eller trening etter kirurgi er uansett viktig, og jeg tror svært mange pasienter er egnet for å følges opp av fysioterapeut.

Primus motor Kim

– Kim har vært primus motor for å få dette opplegget til å fungere. Han har tatt argumentasjonskampen oppover i UNN-systemet. Det har vært en del av opplegget i Tromsø, og nå er et veldig godt opplegg på plass også i Harstad.

– Det er vi ortopedene glade for, fordi det kommer pasientene til gode, avslutter Nils Kristian Valle.

Har støttet ideene 

Karl-Ivar Lorentzen har jobbet som avdelingsleder for ortopedisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2011. Han har hatt ansvaret for ortopedi i hele UNN-systemet, og har samarbeidet tett med Kim Reier-Martinsen i flere år.

– Kim og jeg ble kjent med hverandre på UNN etter at jeg startet opp i denne jobben. Vi har jobbet med oppgaveglidning i flere år, forteller han til Fysioterapeuten.

– Der Kim har kommet med nye ideer til oppgaver har min rolle vært å understøtte disse som leder i ortopedisk avdeling, da det er vi som har hatt ansvaret for pasientene. Mitt bidrag har kort fortalt vært å gi lederstøtte slik at ideene kunne realiseres.

Begynte i det små 

– Hvordan vil du beskrive Kim Reier Martinsen?

– Kim er en veldig sosial type, som lett kommer i kontakt med andre mennesker. Han er faglig sterk, sosial, omsorgsfull, innovativ og stadig på jakt etter den gode ideen.

– Han begynte med oppgaveglidning i det små, men kom stadig med nye ideer om oppgaver fysioterapeutene kunne overta, sier ortopeden.

– Kan du si noe om disse endringene ved UNN i Tromsø og Harstad?

– Kim har nok vært primus motor når det gjelder oppgaveglidning mellom ortoped og fysioterapeut i UNN. Ideene har vært mange, og resultatet ser vi nå, smiler Lorentzen.

– Dette har resultert i at flere tusen polikliniske pasienter per år vurderes av fysioterapeut og ikke av ortoped ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Engasjement og stayerevne 

– Hva blir resultatet, for pasientene, slik du ser det?

– Pasientene får samtidig en bedre behandling, mange av dem skal ha en konservativ tilnærming til sine plager. Der er fysioterapeuten eksperten og ikke ortopeden, mener ortoped Lorentzen.

Så blir 1000-kronersspørsmålet: Hvordan man har fått dette til? 

– Kim har klart dette ved å være veldig engasjert. Engasjementet smitter over på kolleger og de han samarbeider med. Når han får en ide, gir han seg ikke før den er realisert. Han har en stayerevne utenom det vanlige samt en stor evne til å etablere gjensidig tillit.

Lorentzen reflekterer videre rundt tillitsbegrepet:

– Tillit er et ord som beskriver det jeg vil betegne som nøkkelen til suksess. Kim er sosialt meget sterk og har gjennom sin personlighet og pågangsmot en særegen evne til å bygge positive relasjoner med mennesker rundt seg som gir seg utslag i nettopp dette: en sterk tillit.

Den kritiske suksessfaktoren i denne historien.