Kvinner er ikke små menn

Det hevdes at de første anatomiske tegningene av menneskets skjelett bevisst ble laget slik at kvinnens bekken skulle virke langt bredere og hodet mye mindre, for å understreke kvinnens rolle og funksjon i samfunnet. Preger forhistoriske bias kvinners helsetjenester fremdeles?

Ingen kan påstå at det ikke finnes anatomiske og biologiske forskjeller mellom kvinnekroppen og mannskroppen. De fleste er heldigvis klar over at særtrekk ved kvinnekroppen på ingen måte indikerer at kvinner er underlegne menn eller predikerer kvinners kompetanse, kunnskap eller samfunnsansvar. Et bredere bekken er ikke ensbetydende med ansvaret for å reprodusere. En spedere kropp eller et mindre hode har ingen innvirkning på et individs arbeidskapasitet. Slike misoppfatninger hører til et langt og sørgelig kapittel i historiebøkene. Likevel kan det fremdeles virke som det ligger et forhistorisk slør over kvinnekroppen. Et slør som dekker til alt som ikke kan eller vil forstås. Et slør vi som fysioterapeuter kan bidra til å lette på.

Underprioritert og understudert

Det er velkjent at diagnostiseringen av endometriose er årelang og preget av forsinkelse (1–4). Det er riktignok et faktum at noen av symptomene kan overlappe med andre lidelser, som irritabel tarmsyndrom (Irritabel Bowel Syndrome, IBS). Likevel: En norsk undersøkelse fra 2003 fant en mediantid på 5 år, regnet fra debut av smerter i bekkenet og til diagnosen ble satt (2), og det er vel lite som indikerer at prosessen går særlig mye raskere i dag. Endometriose-lidelsen blir ofte brukt nettopp for å illustrere at kvinnehelse fremdeles er et underprioritert, understudert og relativt ukjent område for klinikere i den vestlige verden (1). Hvilke bevisste og ubevisste misoppfattelser og holdninger er det som ligger bak en stadig neglisjering av kvinnehelse?

Beskrevet av menn og basert på uvitenhet

Historisk sett har livmoren i lang tid blitt tildelt rollen som selve «opphavet» til flere medisinske mysterier. Et organ «plassert» hos kvinnen, som en ustabil og tyngende last. Et hormonproduserende organ som ifølge historien i alle år skal ha gjort kvinner nærmest utilregnelige og svakelige. Det gresk-utledede begrepet hysteria betegner en forhistorisk medisinsk diagnose (5) med symptomer som visstnok inkluderte anfall, kvelningsfornemmelser og plutselig død (6). Lidelsen ble først beskrevet i år 1900 f.Kr. i Egypt, og det regnes som den første mentale diagnosen som ble tilskrevet kvinner, med en «spontan aktivitet i livmoren» som patologisk forklaringsmodell. Også Freud definerte i sin tid hysteria som en ren kvinnelidelse. Behandlingsmetodene som fulgte, befinner seg på samme tragiske nivå som forklaringsmodellen. Dessverre er kvinnehelse i et historisk perspektiv et felt som domineres av slike moralske misoppfatninger og vitenskapelige fortolkninger, beskrevet av menn og basert på uvitenhet. Hvor feilslåtte antagelser om assosiasjoner mellom kvinnens livmor og uttrykk står sentralt (6).

Langt mer avansert

Manglende kunnskap er nøkkelord når man skal forstå hvordan kvinnehelse i alle tider har blitt neglisjert. Det ligger i menneskets natur et ønske om å ville forstå sine omgivelser. Da er det logisk å tenke seg at enhver erkjennelse av å ikke forstå virker truende på egoet, og det vil derfor resultere i forhastede og feilaktige forklaringsmodeller. Og man kan tenke seg at det kanskje er nettopp det som har foregått hos en del av mennene som har skrevet seg inn i historiebøkene her. Det vi ikke forstår, kan oppleves skremmende og utgjøre en faktor man ikke har kontroll over. Opplevelsen av manglende kontroll kan igjen skape et behov for å dominere. Jeg ser for meg at det er det livmoren har blitt utsatt for. Og kvinnen som eier den, ikke minst. Livmoren er kompleks, og kvinnens reproduktive og hormonelle system er langt mer avansert enn mannens. Og dessverre - fordi mannen lenge har sittet ved roret i det medisinske fagfeltet - har kvinnekroppens kompleksitet fått negative konsekvenser for kvinners helse.

Må unngå snarveiene

Det er forsket mindre på kvinnekroppen. Det finnes beskrivelser av større medisinske befolkningsstudier som fullt og helt har ekskludert kvinner (7). Det finnes også eksempler på befolkningsstudier hvor kun kvinner som er over «reproduktiv alder», er inkludert. Kjønnshormoner setter forskning på «menneskelig materiale» på en prøve. Det krever mer av forskerne, da det finnes flere faktorer med stor variasjon. Variasjonen begrenser seg «dessverre» heller ikke til mellom kjønnene. Det er store variasjoner i syklus og hormonproduksjon og frigjøring, også mellom kvinner. For ikke å snakke om mellom ulike faser, til ulike tider, i den enkelte kvinne. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvorfor det er utfordrende å forske på kvinner. Men det kan jo ikke unngås av den grunn. Det beviser bare at man i vitenskapen ikke kan sette likhetstegn eller kalle kvinner for «små menn». For å sikre kunnskap om variasjoner og kjønnshormonenes påvirkning må forskjellene undersøkes videre. Enhver som tar forskerhatten på og fremholder sine resultater som sanne, må unngå å ta snarveiene. De må sørge for at kvinner, og hormonene som vi i så stor grad preges av, inkluderes og studeres grundig.

Det historiske sløret

Som en spesielt viktig gruppe klinikere står vi i en særstilling når det gjelder å sette kvinnehelse på agendaen. Vi står med en unik anledning til å fange opp, anerkjenne og behandle kvinner med problemer som av andre fagfolk anses som «uforklarlige». Det gjelder ikke kun endometriose eller andre lidelser relatert til kvinnelige kjønnshormoner eller kvinnens underliv. Flere lidelser anses også av helseprofesjonelle som typisk «kvinneproblematikk». Kvinnene vi møter, har ofte blitt tilskrevet trekk eller holdninger som følger en diagnose som helt eller delvis er dekket av det historiske sløret. Sløret kan skjule viktige symptomer, årsakssammenhenger og løsninger. Idet vi tillater oss å tenke at de langvarige smertene automatisk kan ses i sammenheng med «kvinnens personlige utfordringer», jobber vi fremdeles med hendene og hodet godt plassert bak sløret. Men som fysioterapeuter kommer vi tett på, og vi har anledning til å trekke til side, gå i dybden og hente frem i lyset alle aspekter ved problematikken som tilfeldigvis ble presentert av en kvinne. Her tror jeg vi allerede er gode og viktige bidragsytere til å sette kvinnehelse på agendaen.

Tenke gruppe, men se individ

Likevel finnes det rom for utvikling i fagfeltet: mer å lære, mer kompetanse å opparbeide seg, for å hjelpe kvinner som trenger hjelpen vi har å tilby. Vi møter kvinner i alle livsfaser og -situasjoner. Fysioterapeut og forsker Britt Stuge har uttalt til Tidsskriftet Fysioterapeuten at hun mener flere fysioterapeuter må spesialisere seg innen kvinnehelse (8). Hun peker blant annet på at vi må stille opp for kvinner gjennom å sikre en optimal behandling av kliniske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med graviditet, som bekkenleddsmerter eller rectus diastase. Og hun hevder at alternativet kan bli en behandling uten evidensbasert grunnlag.

Jeg tror alle fysioterapeuter ønsker å være der for kvinnen. Som en naturlig støtteperson og kompetent behandler av en rekke kliniske problemstillinger. Ikke nødvendigvis fordi pasienten er kvinne, men noen ganger også derfor. Fordi som fysioterapeuter har vi en unik evne til å tenke gruppe, men se individ. Til å kjenne, resonere, vurdere, forstå og formidle. Til å trekke sløret til side og gå i dybden. Sette og bevare kvinnehelse på agendaen. Det er på høy tid.

Referanser

1. Moen MH, Majak GB, Ringen IM, Veddeng A. Se opp for endometriose. Tidsskr Den Nor Legeforening [Internet]. 2021 [cited 2022 Mar 8]; Available from: https://tidsskriftet.no/2021/06/kronikk/se-opp-endometriose

2. Husby GK, Haugen RS, Moen MH. Diagnostic delay in women with pain and endometriosis: Diagnostic delay of endometriosis. Acta Obstet Gynecol Scand. 2003 Jul;82(7):649–53.

3. Arruda MS. Time elapsed from onset of symptoms to diagnosis of endometriosis in a cohort study of Brazilian women. Hum Reprod. 2003 Apr 1;18(4):756–9.

4. Surrey E, Soliman AM, Trenz H, Blauer-Peterson C, Sluis A. Impact of Endometriosis Diagnostic Delays on Healthcare Resource Utilization and Costs. Adv Ther. 2020 Mar;37(3):1087–99.

5. Bailey P. Hysteria: The History of a Disease. Arch Gen Psychiatry. 1966 Mar 1;14(3):332.

6. Tasca C, Rapetti M, Carta MG, Fadda B. Women And Hysteria In The History Of Mental Health. Clin Pract Epidemiol Ment Health. 2012 Oct 19;8(1):110–9.

7. The female problem: how male bias in medical trials ruined women’s health | Women | The Guardian [Internet]. [cited 2022 Mar 8]. Available from: https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2019/nov/13/the-female-problem-male-bias-in-medical-trials

8. Mårdalen I. Kommer fysioterapeuter i skyggen av mammatrenere og bloggere? [Internet]. 2020 [cited 2022 Mar 8]. Available from: https://www.fysioterapeuten.no/bloggere-britt-stuge-kari-bo/kommer-fysioterapeuter-i-skyggen-av-mammatrenere-og-bloggere/127002