Planen viser hvilke vitenskapelig
ansatte fakultetet trenger, og gir dermed en indikator på hvor man kan gå
ned i antall ansatte.
Dette skriver Universitetsavisa.
Ned 48,8 årsverk
Bakteppet er at fakultetet står i en krevende økonomisk
situasjon, og er nødt til å bli færre ansatte. Alle vitenskapelig ansatte er
derfor blitt tilbudt sluttavtaler, med søknadsfrist 25. oktober. På sikt kan
fakultetet måtte ty til oppsigelser.
- Dette er en krevende tid for alle sammen. Vi har aldri gjort
dette før og jeg håper at vi slipper å gjenta det, men slik er tiden vi lever i
nå. Det er dårlig økonomi for UH-sektoren og vi må innrette oss deretter, sa
Forsmo da hun åpnet møtet, ifølge Universitetsavisa.
Totalt ligger det
an til en reduksjon på 48,8 årsverk ved fakultetet gjennom stillingsplanen. Det
er snakk om vitenskapelig ansatte.
I den nye stillingsplanen ligger fakultetets største institutt,
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), an til størst nedgang, både i
antall stillinger og prosentvis.
De skal ned med i overkant av 22 stillinger i stillingsplanen,
som er en reduksjon på 18 %.
Institutt for nevromedisin og
bevegelsesvitenskap skal ned i overkant av 5 stillinger, eller 7%. Her finner
vi fysioterapiutdanningen.
Forsmo sier at stillingsplanen representerer det antallet
ansatte instituttene mener man kan gå ned nå og fortsatt opprettholde
gjenstående undervisnings- og forskningsoppgaver.
Bekymringer ved fysioterapiutdanningen
Under fakultetet ligger
bachelorprogrammet i fysioterapi. Her skal det kuttes med ett årsverk.
Fysioterapeuten tok kontakt med Norsk Fysioterapeutforbunds plasstillitsvalgte ved NTNU, Odd Magne Hals, for å få innblikk i hvordan
prosessen blir opplevd av de ansatte ved universitetet. Hals er
universitetslektor ved fysioterapiutdanningen.
– Forsmo sier til UA
at det er snakk om vitenskapelig ansatte som må gå. Hvordan påvirker dette dere
ved fysioterapiutdanningen?
– Vi har gått ned allerede fra
17,25 til 16,15 stillinger over noen år, og det aktuelle nå er ett årsverk til.
Hals sier til Fysioterapeuten
at man frem til nå har merket den forrige kuttrunden ved at man ikke lenger har
midler til ekstern sensur, kun på klagesensur. All sensur skjer dermed internt.
– Da blir det mer jobb for oss
ansatte, sier Hals.
Som legger til at det heller
ikke finnes midler til faglig oppdatering for de ansatte. Ei heller
driftsbudsjett.
– Dette vil si at det er en god
del vi ikke gjør i dag som vi gjorde før. Når det gjelder praksis, som utgjør
en firedel av studiet, har vi hatt tettere oppfølging av studenter i praksis,
blant annet med praksisbesøk.
– Dette er altså før vi går ned
enda en stilling.
Hals sier også at antallet eksterne
forelesere er på et minimumsnivå.
– Fremover vil det nødvendigvis
også bli enda færre lærerressurser per student.
– Hva med
undervisningen?
– Dersom en foreleser blir syk,
blir hovedregelen fremover at vi må avlyse undervisningen. Dette er en direkte
konsekvens av at vi nå skal spare mer penger.
– Kravene til dere
som utdanning er de samme som før – hva gjør dette med totalbelastningen for de
gjenværende?
– Vi forholder oss til de samme
kravene som for de andre utdanningene i Norge. Klarer vi å oppfylle dem? Hva
med RETHOS-kravene? Hva vil dette gjøre med ryktet vårt, spør Hals retorisk.
I tillegg frykter han en ond
spiral med høy arbeidsbelastning og tilsvarende høyt sykefravær.
Studentene deler
bekymringen
Fysioterapistudentene ved NTNU
ser også med bekymring på det som nå skjer ved NTNU. Fanny Bulie er
2.årsstudent ved bachelorprogrammet i fysioterapi, og tillitsvalgt blant
studentene ved instituttet.
– Vi som studerer fysioterapi ved NTNU nå har jo ikke
et sammenligningsgrunnlag sett opp mot før forrige kuttrunde. Men vi ønsker jo å få så god
undervisning som mulig, for å få best mulig kvalitet i utdanningen.
– Hvordan har dere
studentene merket den prosessen som nå har foregått ved fakultetet, instituttet
og deres studieprogram?
– Vi har ikke lagt så mye merke til det enda, da de fleste nok har hatt
fokuset sitt på praksisperioden vi er i. Vi har blitt ganske godt
skjermet, og opplever at vi blir godt ivaretatt. Men vi frykter for
konsekvensene, vi trenger alle de lærerkreftene vi kan få benytte oss av.
Bulie legger vekt på de fysiske
møtene med lærerne:
–Vi får ikke lenger besøk fra
utdanningen ute i praksis. Vi kan nå de på Teams, men det gir ikke den samme personlige kontakten og den
dype forståelsen som et fysisk møte gjør. Vi ønsker jo også å fortsette
å være en del av en veldig god fysioterapiutdanning. Den har godt rykte på seg,
og har skåret bra på Studiebarometeret tidligere.
Det å oppleve at det er kort
vei til foreleserne, tror Bulie har vært viktig for både studenter og ansatte.
– Hva med at det kun
er interne sensorer – hvordan ser dere på dette?
– Når det kun er interne
sensorer kan det oppleves som urettferdig. Vi kjenner foreleserne godt, og
relasjonen til foreleserne kan i enkelte tilfeller påvirke resultatet og svekke kvalitetssikringen.
-Preget
Hals sier at den senere tiden
har vært krevende for ansatte ved instituttet. Han sier samtidig at de ansatte
støtter og hjelper hverandre, og er flinke til å snakke sammen.
– Hvordan har
prosessen opp mot ledelsen vært?
– Vi opplever at
ansattemedvirkningen fra programmet opp mot institutt- og fakultetsledelse ikke
har vært optimal.
Og legger til:
– Når man først kjører en
prosess på nedbemanning og deretter en risikoanalyse for arbeidsmiljø blir det
feil i mitt hode. Risikoanalysen burde kommet først.
Tiden fremover
– Hva tenker dere
studentene om tiden fremover ved bachelorprogrammet i fysioterapi?
– Vi håper at lærerne holder ut, og at vi blir
skjermet så godt det lar seg gjøre. Vi trenger at de funker. Det må funke i leddene over oss, da det
gjenspeiler det utbyttet vi sitter igjen med. Vi ønsker at utdanningen skal stå
til de forventningene vi hadde da vi søkte oss inn til fysioterapiutdanningen
ved NTNU, sier Bulie.
Odd Magne Hals er enig, og
legger til:
– Det blir veldig viktig at det
ikke kuttes enda mer ved vårt program fremover.
– Det holder nå.
