Kutt ved NTNU: Bekymrede studenter og ansatte ved fysioterapiutdanningen
Mandag 14.oktober holdt dekan Siri Forsmo et digitalt allmøte for Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH-fakultetet) ved NTNU for å legge fram den nye stillingsplanen for vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Ved bachelorprogrammet i fysioterapi er man bekymret for konsekvensene.
Planen viser hvilke vitenskapelig ansatte fakultetet trenger, og gir dermed en indikator på hvor man kan gå ned i antall ansatte.
Dette skriver Universitetsavisa.
Ned 48,8 årsverk
Bakteppet er at fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, og er nødt til å bli færre ansatte. Alle vitenskapelig ansatte er derfor blitt tilbudt sluttavtaler, med søknadsfrist 25. oktober. På sikt kan fakultetet måtte ty til oppsigelser.
- Dette er en krevende tid for alle sammen. Vi har aldri gjort dette før og jeg håper at vi slipper å gjenta det, men slik er tiden vi lever i nå. Det er dårlig økonomi for UH-sektoren og vi må innrette oss deretter, sa Forsmo da hun åpnet møtet, ifølge Universitetsavisa.
Totalt ligger det an til en reduksjon på 48,8 årsverk ved fakultetet gjennom stillingsplanen. Det er snakk om vitenskapelig ansatte.
I den nye stillingsplanen ligger fakultetets største institutt, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), an til størst nedgang, både i antall stillinger og prosentvis.
De skal ned med i overkant av 22 stillinger i stillingsplanen, som er en reduksjon på 18 %.
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap skal ned i overkant av 5 stillinger, eller 7%. Her finner vi fysioterapiutdanningen.
Forsmo sier at stillingsplanen representerer det antallet ansatte instituttene mener man kan gå ned nå og fortsatt opprettholde gjenstående undervisnings- og forskningsoppgaver.
Bekymringer ved fysioterapiutdanningen
Under fakultetet ligger bachelorprogrammet i fysioterapi. Her skal det kuttes med ett årsverk.
Fysioterapeuten tok kontakt med Norsk Fysioterapeutforbunds plasstillitsvalgte ved NTNU, Odd Magne Hals, for å få innblikk i hvordan prosessen blir opplevd av de ansatte ved universitetet. Hals er universitetslektor ved fysioterapiutdanningen.
– Forsmo sier til UA at det er snakk om vitenskapelig ansatte som må gå. Hvordan påvirker dette dere ved fysioterapiutdanningen?
– Vi har gått ned allerede fra 17,25 til 16,15 stillinger over noen år, og det aktuelle nå er ett årsverk til.
Hals sier til Fysioterapeuten at man frem til nå har merket den forrige kuttrunden ved at man ikke lenger har midler til ekstern sensur, kun på klagesensur. All sensur skjer dermed internt.
– Da blir det mer jobb for oss ansatte, sier Hals.
Som legger til at det heller ikke finnes midler til faglig oppdatering for de ansatte. Ei heller driftsbudsjett.
– Dette vil si at det er en god del vi ikke gjør i dag som vi gjorde før. Når det gjelder praksis, som utgjør en firedel av studiet, har vi hatt tettere oppfølging av studenter i praksis, blant annet med praksisbesøk.
– Dette er altså før vi går ned enda en stilling.
Hals sier også at antallet eksterne forelesere er på et minimumsnivå.
– Fremover vil det nødvendigvis også bli enda færre lærerressurser per student.
– Hva med undervisningen?
– Dersom en foreleser blir syk, blir hovedregelen fremover at vi må avlyse undervisningen. Dette er en direkte konsekvens av at vi nå skal spare mer penger.
– Kravene til dere som utdanning er de samme som før – hva gjør dette med totalbelastningen for de gjenværende?
– Vi forholder oss til de samme kravene som for de andre utdanningene i Norge. Klarer vi å oppfylle dem? Hva med RETHOS-kravene? Hva vil dette gjøre med ryktet vårt, spør Hals retorisk.
I tillegg frykter han en ond spiral med høy arbeidsbelastning og tilsvarende høyt sykefravær.
Studentene deler bekymringen
Fysioterapistudentene ved NTNU ser også med bekymring på det som nå skjer ved NTNU. Fanny Bulie er 2.årsstudent ved bachelorprogrammet i fysioterapi, og tillitsvalgt blant studentene ved instituttet.
– Vi som studerer fysioterapi ved NTNU nå har jo ikke et sammenligningsgrunnlag sett opp mot før forrige kuttrunde. Men vi ønsker jo å få så god undervisning som mulig, for å få best mulig kvalitet i utdanningen.
– Hvordan har dere studentene merket den prosessen som nå har foregått ved fakultetet, instituttet og deres studieprogram?
– Vi har ikke lagt så mye merke til det enda, da de fleste nok har hatt fokuset sitt på praksisperioden vi er i. Vi har blitt ganske godt skjermet, og opplever at vi blir godt ivaretatt. Men vi frykter for konsekvensene, vi trenger alle de lærerkreftene vi kan få benytte oss av.
Bulie legger vekt på de fysiske møtene med lærerne:
–Vi får ikke lenger besøk fra utdanningen ute i praksis. Vi kan nå de på Teams, men det gir ikke den samme personlige kontakten og den dype forståelsen som et fysisk møte gjør. Vi ønsker jo også å fortsette å være en del av en veldig god fysioterapiutdanning. Den har godt rykte på seg, og har skåret bra på Studiebarometeret tidligere.
Det å oppleve at det er kort vei til foreleserne, tror Bulie har vært viktig for både studenter og ansatte.
– Hva med at det kun er interne sensorer – hvordan ser dere på dette?
– Når det kun er interne sensorer kan det oppleves som urettferdig. Vi kjenner foreleserne godt, og relasjonen til foreleserne kan i enkelte tilfeller påvirke resultatet og svekke kvalitetssikringen.
-Preget
Hals sier at den senere tiden har vært krevende for ansatte ved instituttet. Han sier samtidig at de ansatte støtter og hjelper hverandre, og er flinke til å snakke sammen.
– Hvordan har prosessen opp mot ledelsen vært?
– Vi opplever at ansattemedvirkningen fra programmet opp mot institutt- og fakultetsledelse ikke har vært optimal.
Og legger til:
– Når man først kjører en prosess på nedbemanning og deretter en risikoanalyse for arbeidsmiljø blir det feil i mitt hode. Risikoanalysen burde kommet først.
Tiden fremover
– Hva tenker dere studentene om tiden fremover ved bachelorprogrammet i fysioterapi?
– Vi håper at lærerne holder ut, og at vi blir skjermet så godt det lar seg gjøre. Vi trenger at de funker. Det må funke i leddene over oss, da det gjenspeiler det utbyttet vi sitter igjen med. Vi ønsker at utdanningen skal stå til de forventningene vi hadde da vi søkte oss inn til fysioterapiutdanningen ved NTNU, sier Bulie.
Odd Magne Hals er enig, og legger til:
– Det blir veldig viktig at det ikke kuttes enda mer ved vårt program fremover.
– Det holder nå.