Takstforhandlinger 2021
Krever at NFF prioriterer psykomotoriske fysioterapeuter i takstforhandlingene
Manuellterapeuter tar for stor del av kaka og psykomotoriske fysioterapeuter får for lite. Det mener Snorre Vikdal. Nå krever han at forhandlingsdelegasjonen til NFF prioriterer hans fag.
Spesialist i psykomotorisk fysioterapi Snorre Vikdal ved Heimdal medisinske senter i Trondheim, reagerer etter at Per Olav Moberg Peersen tidligere har uttalt at generalistene skal prioriteres ved årets takstoppgjør.
Onsdag 12. mai går forhandlingsleder Gerty Lund og resten av delegasjonen fra NFF til forhandlingsbordet med Helse- og sosialdepartementet. Der skal takster og størrelsen på driftstilskudd forhandles.
-Det er på tide NFF prioriterer psykomotoriske fysioterapeuter fremfor manuellterapeuter i lønnsoppgjøret. Vi har omtrent samme utdanningsnivå. Riktignok har manuellterapeutene noe utvidede rettigheter, men de bør likevel ikke ha høyere takster enn oss, sier Vikdal.
Han viser blant annet til A8a-taksten, som er taksten fysioterapeuter tar for de første 20 minuttene av en behandling. Manuellterapeutene kan kreve 267 kroner gjennom denne taksten. Psykomotorikerne kan kreve 207 kroner, mens generalistene kan kreve 165 kroner.
- Jeg er for så vidt enig med Peersen i at NFF bør prioritere generalistene og at de bør få mer. Men jeg mener samtidig at vi må prioriteres høyere. Slik det er nå, får manuellterapeutene en for stor del av den samlede potten. Det har de fått i alt for mange år, sier Vikdal.
Mener manuellterapeutene må tjene mindre
Han mener NFF bør foreslå at manuellterapeutene får redusert sine takster til fordel for å øke takstene tilsvarende for psykomotoriske fysioterapeuter, slik at det blir likelønn mellom de to spesialitetene. I tillegg mener han andre spesialiteter også bør prioriteres til fordel for manuellterapeutene.
- Det bør være likelønn for tilsvarende kompetanse. Manuellterapeutene har noen få ekstra funksjoner, men har tillegg på alle takstene. Det er rett og slett ikke rettferdig.
Vikdal presiserer at manuellterapeutene – i tillegg til å ha høyere takster – har flere takster de kan benytte seg av enn psykomotoriske fysioterapeuter.
- De har blant annet taksten for slyngetrening. Vi bruker sjelden slynge i vår behandling. I fjor fikk fysioterapeuter også egne takster for ultralyd. Det er en takst vi neppe vil benytte.
Vikdal betegner manuellterapeutene som lønnsadelen, og mener de har vært lønnsvinnere for lenge. Nå setter han sin lite til forhandlingsleder og forbundsleder Gerty Lund.
-Hun har deltatt i noen av våre diskusjoner på Facebook, og jeg har stor tiltro til henne og at hun forstår situasjonen. Jeg forventer rett og slett at vi, spesialistene og generalistene prioriteres i år. Hvis ikke vil jeg sterkt vurdere om det er noen grunn til fortsatt å være medlem i NFF, sier Vikdal.
Dette mener leder for manuellterapeutene
Leder for faggruppen for manuellterapi, Lennart Bentsen mener det blir feil å rette fokus på at manuellterapeutene får for mye.
- Vi i faggruppen for manuellterapi heier på alle næringsdrivende grupper innen fysioterapien. Alle er jo enige om at det i dag er forskjeller i takstsystemet som ikke lønner kompetanse i fysioterapien likeverdig. Særlig gjelder dette behandlingstakstene, men man begynner i helt feil ende når man retter fokus på at manuellterapeutene «får for mye», sier Bentsen.
Han viser til at MT-takstene i stor grad har vært framforhandlet på bakgrunn av utdanningskrav og tilleggskompetanse for primærkontaktrollen som kom tilbake i 2006.
- Krav om master for A9-taksten og andre spesialister kom cirka 10 år etter og NFFs hovedmålsetning har siden vært at «kompetanse må lønne seg og at lik kompetanse bør gi lik uttelling i takstsystemet. Når jeg leser NFFs krav til drift- og takstforhandlinger de siste sju årene er det tydelig at det er prioritert å jobbe for å løfte psykomotoriske fysioterapeuter og spesialistene. Hvorfor det ikke har blitt mer utjevning skyldes nok andre forhold enn NFFs intensjon og arbeid, som for eksempel manglende midler og andre agendaer rundt forhandlingsbordet, sier Bentsen.
Han støtter NFFs arbeid for at behandlingskompetansen til psykomotoriske fysioterapeuter og spesialistene skal lønne seg og løftes opp mot manuellterapeutenes nivå.
-Men det er vanskelig å ta et forslag om at manuellterapeutene skal gå ned i lønn, seriøst og det tjener nok ikke noen i denne debatten. En organisasjon som NFF kan ikke akseptere at deres medlemmer går ned i lønn eller ikke følger veksten, og det kan ikke vi heller for manuellterapeutene i NFF, sier Bentsen.
Til påstanden om at manuellterapeuter har flere takster de kan bruke, svarer han:
-Manuellterapeuter har naturlige og særskilte takster knyttet til primærkontaktrollen og ansvaret som det medfører. Utover det kan takstene benyttes likt. At takstene, som for eksempel tillegg for diagnostisk ultralyd, benyttes ulikt blant fysioterapeuter er vanskelig å se hvordan skal påvirke takstforskjeller som for eksempel mellom A8 og A9.
Dette mener forhandlingslederen
Forbundsleder og forhandlingsleder Gerty Lund forsikrer om at NFF jobber for at likeverdig kompetanse skal ha likeverdig lønn. Også i år.
Til Vikdals ønske om å prioritere psykomotoriske fysioterapeuter på bekostning av manuellterapeutene svarer hun:
- Fordi det ofte har vært prosentvise påslag på takster, har kroneforskjellen mellom de ulike gruppene av fysioterapitakster dessverre økt. Dette er ikke en villet utvikling for NFF. Men det er nå en gang slik at forhandlinger foregår mellom minst to parter. Under takstforhandlingene er vi enda flere. I forhandlinger det sjelden vi får alle ønsker innfridd. Det ligger i forhandlingers natur. Det betyr ikke at vi har gitt opp. Vi vil fortsette kampen til vi er i mål med likelønnsprinsippet, sier Lund.
Forslaget om at noen må ned i lønn, for at andre skal få mer, er en politikk hun ikke støtter.
-Det vil være det samme som å si at manuellterapeutene tjener for mye. Det mener vi ikke. De ter de andre gruppene som tjener for lite og dette er en skjevhet som staten må ta sin del av ansvaret for har oppstått.
Når det gjelder takst for bruk av slynge, påpeker hun at det er en takst alle fysioterapeuter kan benytte, såfremt den overlever årets forhandlinger. Og til Vikdals utsagn om at han vurderer å melde seg ut av NFF, hvis psykomotorikerne, spesialistene og generalistene ikke prioriteres, svarer hun:
-Det er generalistene, spesialistene og psykomotorikerne som prioriteres i år igjen fra NFFs side. Å melde seg ut kan jeg ikke helt se hensikten med. Hvem skal ellers jobbe for bedre forhold for psykomotorikerne? NFF jobber blant annet for at psykomotorikerne skal få henvisningsrett, at det etableres flere stillinger og avtalehjemler i kommunene, kjemper for stillinger og hjemler der det foreslås kutt i forbindelse med kommunenes budsjettforhandlinger, jobber for å få psykomotorikere inn i spesialisthelsetjenesten - for å nevne noe. Det å melde seg ut og eventuelt danne et nytt forbund gir ikke bedre resultater. Det vil bare svekke fysioterapeutene som gruppe. Samlet er vi sterkest.
Dette mener lederen i Næringspolitisk
Leder i Næringspolitisk Råd, Per Olav Moberg Peersen, henviser til artikkelen i Fysioterapeuten hvor han forklarer hvorfor han mener blant annet generalistene bør prioriteres i årets takstforhandlinger.
- Det er basert på tydelige og konkrete tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen blant våre medlemmer, fra regionstyrene/lederne, NPR og Forbundsstyret. Alle har gitt klar beskjed om at vi mener at generalistene har falt for langt bak A2k, A9 og A8 og at disse må prioriteres, sier Peersen.
Han viser blant annet til at Vikdal refererer til at manuellterapeutene får 267 kroner for 20 minutter.
- Da mener vi det er ille at generalistene får 102 kroner mindre. Det betyr derimot ikke at psykomotoriske fysioterapeuter ikke bør få økte takster. Det betyr at vi ønsker å prioritere en gruppe på tilsammen 2.711 fysioterapeuter noe høyere enn de 329 psykomotoriske fysioterapeutene med tilskudd, sier Peersen.
Han mener diskusjoner om hvem som bruker hvilke takster, er en annen diskusjon.
- Psykomotoriske fysioterapeuter kan bruke slyngetaksten (A2g) og undersøke med ultralyd (A1i) og for eksempel ha kortere behandlingstid. Når du velger å jobbe med enkelte pasientgrupper, betyr det samtidig at du velger bort noen takster. Ingen tvinger psykomotoriske fysioterapeuter til å bruke 60 minutter i snitt per pasient, sier Peersen.
Han mener de vil få økt inntekt, hvis de har kortere behandlinger, undersøker mer og samhandler mer.
- Det er likt for alle fysioterapeuter, og ikke en særskilt problemstilling for psykomotoriske fysioterapeuter. Det gjelder også manuellterapeuter som jobber med barn og nevrologi, for å nevne noen spesialfelt, sier Peersen.