Kreftrehabilitering i gruppe: – Lærer å ta ansvar for egen belastning

– Alle 16 deltakere trener hardt. Men hard trening handler vel så mye om å finne sine grenser, sin egen terskel, for så å jobbe rundt den, mener Zachariassen, som i rollen som eier for treningsenter- og klinikk-kjeden Robust, tilbyr et gratis gruppebasert tilbud til personer som har hatt kreft.

Han mener samarbeidsprosjektet og tilbudet har blitt en stor suksess og er allerede godt i gang med å planlegge hvordan opplegget kan videreføres.

Ønsket å gi et bredere og bedre tilbud

Prosjektet Enda litt meir - fysisk og psykologisk kreftrehabilitering" startet opp i mai i år, og bygger videre på "Litt meir" fra 2022 - et tilbud om rehabiliterende opptrening for kreftoverlevere. 

– Tanken bak var et ønske om å imøtekomme behovet for et bredere og bedre tilbud til gruppen, forteller fysioterapeut Lars Zachariassen.

Zachariassen, og Robust, samarbeider med Kreftomsorg Rogaland, og er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av opplegget.

– Vi brukte en del tid på å bestemme hvordan tilbudet skulle organiseres og utføres, og hvordan det skulle finansieres.

Begge prosjektene har fått midler av Stiftelsen Dam, og har til formål å gi et gratistilbud til kreftrammede overlevere, under eller ved gjennomgått kreftbehandling. 

Likt, men individtilpasset

Invitasjonen til å delta går bredt ut.

– Vårt eneste kriterie for inntak er at man skal ha hatt en kreftsykdom, forteller Zachariassen.

Men ett enkelt intakskriterium byr også på noen utfordringer, med en gruppesammensetning hvor det finnes store individuelle variasjoner mellom deltakerne. Gruppa består av 16 deltakere med hver sin unike historie om kreftsykdom og behandling. Det finnes et stort sprang i alder, og ikke minst, i treningserfaring. Variasjonen som finnes mellom deltakernes forutsetninger og utgangspunkt, er stor. Zachariassen ser ikke dette som noen hindring for å levere et godt tilbud. 

– Dette er jo først og fremst noe fint. Men også krevende i instruktørsammenheng. Vi ønsker jo at gruppa skal inneholde mye "likt arbeid".

Han mener det er viktig at likt arbeid ikke går på kompromiss med målet om at hver enkelt deltaker lærer seg å dosere egen belastning tilpasset sin form. Og for å sikre mest mulig korrekt dosering, får deltakerne gjennom undervisning en grundig innføring i prinsipper knyttet til intensitetsstyring.

– Alle løper eller sykler ikke like fort. Men alle trener hardt. Ved å holde oss til denne «regelen» kan vi ivareta en individuell tilpasning.

At deltakeren finner den avgjørende balansegangen mellom å «pushe» og bremse, krever en våken instruktør, mener Zachariassen.

– Det er mange hensyn som må tas, og man skal vite hva man gjør.

Han instruerer deltakerne i å starte rolig, der de er, for så å øke belastningen gradvis etterhvert som de blir i bedre form. Men, han oppfordrer også deltakerne i å "ta skikkelig i".

– Vi jobber tett opp under terskelen hvor man oppnår størst mulig effekt, og etter de første tre gangene kjenner jeg meg ganske trygg hvordan jeg kan tilpasse instruksjonen til hver enkelte deltaker.

Kombinerer undervisning og trening

Zachariassen beskriver et opplegg med hard fysisk trening som er knyttet tett opp til et teoretisk grunnlag og faglitteratur. Gruppa jobber delt i to, en gjeng med sirkeltrening – den andre med intervall. Så bytter de. Gjennom treningserfaringene de gjør seg her skal fysisk belastning ufarliggjøres. Deltakerne skal bli kjent med kroppen på ny gjennom å gjenkjenne - og sakte skyve på egne grenser. Etter treningen deltar alle i en undervisningsdel.

– Over tid forventes det at deltakerne blir gravis mer involvert og engasjert også i denne delen av opplegget, både når det kommer til styring av tematikk, og egne bidrag.

De to delene skal være koblet, og ulike tema fra undervisningen brukes også aktiv i treningsopplegget. Et eksempel på dette er undervisningen om den såkalte "trafikklysmodellen", forteller Zachariassen.

– Bruk av av trafikklysmodellen skal å sikre at hver og en tar ansvar for å dosere så godt som overhodet mulig i forhold til sine forutsetninger. Det kan handle om hva de har gjort tidligere den dagen, eller hvilke planer de har senere.

Bygger egne verktøykasser

Målet med gratistilbudet er at deltakerne skal komme lengst mulig, både fysisk og psykisk, på kortest mulig tid.

– De bygger seg en solid verktøykasse, med ny kunnskap og erfaring i styrketrening, utholdenhetstrening og dosering. På sikt skal de kunne bli sin egen personlig trener. 

Denne verktøykassen kan også komme til nytte på andre områder av livet, forklarer Zachariassen.

Før deltakeren starter i gruppa utføres en oppstartssamtale og en enkel test av styrke og av utholdenhet. Testene gjentas mot slutten av perioden, og resultatene noteres. Dokumentasjonen er viktig, mener Zachariassen. 

– Vi befinner oss jo ikke helt i forskningsverden med tanke på systematikk akkurat, men vi sitter igjen med noen tall - som vi kan slå i bordet med, og som kan supplere med deltakernes tilbakemeldinger.

– Helt vilt hvor godt det fungerer!

Zachariassen forteller at deltakere som var med i det første Litt meir prosjektet, har fortsatt med trening - bare i andre former og med en annen støtte, med lokale midler fra  Støttegruppe i Sandnes og Omegn. Han er ikke i tvil om at opplegget har treffer målgruppa godt. 

– Det er helt vilt hvor godt det faktisk fungerer! 

Han har derfor høye ambisjoner, og har satt seg et mål om å nå ut til enda flere, også utenfor Rogaland fylkes grenser. En "håndbok" - et anvendbart dokument, som han kaller det - skal tjene som veileder for andre institusjoner og aktører innenfor rehabiliteringsfeltet. Og selv om det stort sett dreier som om "vanlige" treningsprinsipper, ønsker han at handboka skal gi veiledning på detalj-nivå.

– Det er jo ikke avanserte metoder vi holder på med her. Det er styrke- og utholdenhetstrening. Men, vi ønsker å være detaljerte i beskrivelsen av gjennomføringen, for at det ikke skal være så stor ulikhet i det opplegget som gis. At tilbudet som gis til deltakerne må ikke farges av hvem som leder det opplegget, sier Zachariassen. 

Ønsker bredere samarbeid mellom ikke-kommersielle og kommersielle aktører

At Robust, som en kommersiell aktør, står i spissen for tilbudet, ser Zachariassen få utfordringer med.

– Vi har kompetansen på feltet og de riktige verdiene. For oss er folkehelse viktigere enn salg og penger.

Han forteller at Robust har flere gode samarbeid med ikke-kommersielle aktører - som kommunen, NAV, mestringsenheten og frislivssentralen. Samtidig legger han ikke skjul på at det kan by på utfordringer å få til samarbeid med ikke-kommersielle aktører.

– Det kan være kjempevanskelig å få til gode samarbeid, uten at det strander hos kommunen. Men vi må ikke bli redde for å prøve å få det til. Her har vi fått det til fordi kommunen og andre virksomhetsledere er opptatt av utbyttet for brukere.

Zachariassen mener de to prosjektene kan være et eksempel til etterfølgelse for andre.

– Vi skal ha pasienten i fokus, og da trenger vi slike gode samarbeid.

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.