Korsbåndskader: Styrketrening med fokus på progresjon kan lønne seg

Hun er en av forskerne som har undersøkt nærmere 300 personer med en tidligere korsbåndsskade. 

Håndball og fotball

Deltakerne i studien var unge aktive personer mellom 13 og 60 år (gjennomsnittsalder på 26,5 år). Alle drev med idrett der man er utsatt for vridningstraume minst to ganger i uken. De fleste drev med ballidretter, som håndball og fotball. 

En deltakergruppe fulgte en spesifikk behandlingsplan (Delaware-Oslo ACL Cohort-behandlingsalgoritme) som blant annet bestod av tung styrketrening før det ble tatt en beslutning om videre behandling. 

Til Fysioterapeuten forteller Urhausen at når den akutte fasen av rehabiliteringsprogrammet er over, følger de opp med progresjon i styrketreningen. 

– Dette er avgjørende for å sikre at pasientene får til tung styrketrening når kneet tåler belastningen og for å sørge for at pasientene har gjennomført tilstrekkelig tung styrketrening før vi slipper dem tilbake til idrett, sier hun.

Anouk Urhausen disputerte på NIH 10. oktober

Færre symptomer, bedre funksjon

– De (som fulgte behandlingsplanen, red.anm.) rapporterte om færre symptomer, bedre knefunksjon og var mer fornøyd enn de som fikk vanlig behandling ti år etter operasjon, forteller Urhausen i en nyhetsmelding publisert på Norges Idrettshøgskoles nettsider. 

Les hele nyhetsmeldingen på nih.no.  

I studien sammenlignet forskerne de som hadde gjennomgått kirurgi på et tidlig stadium med de som hadde gjennomgått kirurgi på et senere tidspunkt og de som ikke hadde gjennomgått kirurgi, kun rehabilitering. 

Urhausen forteller i meldingen at det var større sjanse for at kirurgi ble valgt dersom deltakere ville tilbake til idrettene der man er mest utsatt for vridningstraume (f.eks håndball og fotball), eller dersom man hadde problemer med instabilitet i kneleddet etter rehabiliteringen.

De som kun gjennomgikk rehabilitering var eldre, bedrev idretter med mindre grad av vridning og hadde mindre tilleggsskader på menisk enn de som gjennomgikk tidlig eller sen operasjon, ifølge den samme nyhetsmeldingen.

Like sterke i begge ben

– Vi så at de fleste som gjennomførte behandlingsplanen vår var like sterke i begge bein, deltok fremdeles i sport og fikk sjelden kneartrose som korsbåndsskadde er spesielt utsatt for, sier Urhausen, og legger til: 

– Vi så også at deltakere uten operasjon gjorde det like bra som de som hadde valgt tidlig operasjon. Men de som fikk operasjon senere presterte litt dårligere på noen av resultatene enn de to andre gruppene.

Hva med fysioterapi?

Så er spørsmålet om den korsbåndskadde utøveren er avhengig av fysioterapeut? 

– Jeg tror nok man må bli forklart hvordan øvelsene fungerer og hvor hardt det må være. Treningen kan man etter hvert gjøre alene, men det hjelper å bli fulgt tett opp av en fysioterapeut for å tilpasse øvelsene.

Urhausen tror også oppfølgingen er viktig for å holde motivasjonen oppe.

Når nesten halvparten av deltakerne med et instabilt kne ble bedre av programmet og hadde større sjanse for å klare seg uten operasjon, kan dette kanskje være motivasjon god nok?

Hun sier at innsatsen som må legges ned for å lykkes må være formidabel. 

– Dette er selvsagt veldig individuelt og pasienten må forstå hva som er ulempene med å velge en behandlingsstrategi. Man må trene skikkelig for å kunne bli bedre, og det krever også mye innsats om man ikke velger operasjon. Ikke alle lykkes uten operasjon, men alle som vil unngå operasjon burde iallfall få sjansen å prøve seg på det.

Les mer på nih.no.