Knebøy mot kirurgi? Egeninnsats er nøkkelen, og tett oppfølging fra fysioterapeut ser ut til å være viktig av flere årsaker.Foto: colourbox.com.
Korsbåndskader: Styrketrening med fokus på progresjon kan lønne seg
– Noen ganger føler jeg at fysioterapeuter er litt redde og for forsiktige, sier Anouk Urhausen ved Norges Idrettshøgskole. Hun fremhever samtidig viktigheten av tett oppfølging fra fysioterapeut etter korsbåndskade.
Hun er en av forskerne som har undersøkt nærmere
300 personer med en tidligere korsbåndsskade.
Håndball og fotball
Deltakerne i studien var unge aktive personer mellom 13 og
60 år (gjennomsnittsalder på 26,5 år). Alle drev med idrett der man er utsatt
for vridningstraume minst to ganger i uken. De fleste drev med ballidretter, som håndball
og fotball.
En deltakergruppe fulgte en spesifikk behandlingsplan
(Delaware-Oslo ACL Cohort-behandlingsalgoritme) som blant annet bestod av tung
styrketrening før det ble tatt en beslutning om videre behandling.
Til Fysioterapeuten forteller Urhausen at når den akutte fasen av rehabiliteringsprogrammet er over, følger de opp med progresjon i styrketreningen.
– Dette er avgjørende for å sikre at pasientene får til tung styrketrening når kneet tåler belastningen og for å sørge for at pasientene har gjennomført tilstrekkelig tung styrketrening før vi slipper dem tilbake til idrett, sier hun.
– De (som fulgte behandlingsplanen, red.anm.) rapporterte om færre symptomer, bedre
knefunksjon og var mer fornøyd enn de som fikk vanlig behandling ti år etter
operasjon, forteller Urhausen i en nyhetsmelding publisert på Norges Idrettshøgskoles nettsider.
Treningen gikk kort fortalt ut på intensiv styrketrening minst to ganger per uke i fem uker.
Anouk Urhausen gir et eksempel:
– Det kunne være seks til åtte repetisjoner av en øvelse for lårmuskulaturen. Dersom de klarte to repetisjoner til på siste sett, måtte de legge på litt mer vekt. Målet var å trene muskelen med tung styrketrening.
I studien sammenlignet forskerne de som hadde gjennomgått kirurgi på et tidlig stadium med de som hadde gjennomgått kirurgi på et senere tidspunkt og de som ikke hadde gjennomgått kirurgi, kun rehabilitering.
Urhausen forteller i meldingen at det var større sjanse for at kirurgi ble valgt dersom deltakere ville tilbake til idrettene der man er mest utsatt for vridningstraume (f.eks håndball og fotball), eller dersom man hadde problemer med instabilitet i kneleddet etter rehabiliteringen.
De som kun gjennomgikk rehabilitering var eldre, bedrev idretter med mindre grad av vridning og hadde mindre tilleggsskader på menisk enn de som gjennomgikk tidlig eller sen operasjon, ifølge den samme nyhetsmeldingen.
Like sterke i begge ben
– Vi så
at de fleste som gjennomførte behandlingsplanen vår var like sterke i begge
bein, deltok fremdeles i sport og fikk sjelden kneartrose som korsbåndsskadde
er spesielt utsatt for, sier Urhausen, og legger til:
– Vi så også at deltakere uten operasjon gjorde det like bra som de som hadde
valgt tidlig operasjon. Men de som fikk operasjon senere presterte litt dårligere
på noen av resultatene enn de to andre gruppene.
Hva med fysioterapi?
Så er spørsmålet om den korsbåndskadde utøveren er avhengig av fysioterapeut?
– Jeg tror
nok man må bli forklart hvordan øvelsene fungerer og hvor hardt det må være.
Treningen kan man etter hvert gjøre alene, men det hjelper å bli fulgt tett opp
av en fysioterapeut for å tilpasse øvelsene.
Urhausen
tror også oppfølgingen er viktig for å holde motivasjonen oppe.
Når nesten halvparten av deltakerne med et instabilt kne ble bedre av programmet og hadde større sjanse for å klare seg uten operasjon, kan dette kanskje være motivasjon god nok?
Hun sier at innsatsen som må legges ned for å lykkes må være formidabel.
– Dette er selvsagt veldig individuelt og pasienten må forstå hva som er ulempene med å velge en behandlingsstrategi. Man må trene skikkelig for å kunne bli bedre, og det krever også mye innsats om man ikke velger operasjon. Ikke alle lykkes uten operasjon, men alle som vil unngå operasjon burde iallfall få sjansen å prøve seg på det.
