Jenny er fysioterapeut og sexologisk rådgiver. Slik jobber hun med pasientene

Kan fysioterapeuter være til hjelp for å bedre pasientens seksualliv? Har vi anledningen, kompetansen og tryggheten som skal til? Og hva kan det bety for pasienten å møte en fysioterapeut som åpner for å snakke om sex?

Jenny Toftner er mensendieck-fysioterapeut og har jobbet ved Nydalen Mensendieck-Fysioterapi siden 2009. Hun er også autorisert spesialist i sexologisk rådgivning NACS. Når hun tar imot pasientene ved klinikken, har hun begge hattene på. Arbeidshverdagen hennes består primært av kliniske problemstillinger innen kvinnehelse, sex og samliv.

– Mange forbinder seksualitet med det nesten vulgære og seksuell rådgivning med en praksis hvor man hjelper folk med å «piffe opp» sexlivet. Seksuell helse handler egentlig om de helt enkle og nære tingene. Om å være fortrolig med seg selv. Og med sin egen kropp, sier Toftner.

Kvinnehelse-fysioterapeuten

Hun tror generelt på mer åpenhet rundt temaet seksuell helse i fysioterapi. Både mellom fysioterapeut og pasient, og mellom oss kolleger.

– Det burde vært på agendaen i en mye større grad, sier hun.

Det var på ingen måte gitt at Toftner skulle jobbe med fagområdene hun gjør i dag. Hun beskriver det nesten som en ren tilfeldighet.

– Under turnustjenesten hadde jeg mensendieck-grupper ved klinikken, og jeg trivdes godt. Da jeg skulle søke jobb, tok jeg kontakt med daglig leder for å undersøke muligheten for å fortsette. Hun sa at de sårt trengte noen som kunne ta imot pasienter med problemstillinger innen kvinnehelse. Ventelistene var lange og behovet derfor stort, minnes hun.

Toftner forteller at det først kjentes skummelt å takke ja til oppgaven, og at hun opplevde fagområdet som et dypt og ukjent farvann. Hun synes hun manglet tilstrekkelig med verktøy fra grunnutdanningen, for hun kunne ikke huske å ha lært noe særlig om kvinnehelse. Men Toftner var også nysgjerrig, og hun bestemte seg for å ta utfordringen på strak arm.

– Jeg forsikret meg likevel om at det fantes en mulighet for retrett, og jeg fikk pasienter med andre problemstillinger i starten, forteller hun.

Heldigvis ble det aldri nødvendig for Toftner å snu. Tryggheten kom med erfaringen, litt etter litt, og hun trivdes med problemstillingene de kvinnelige pasientene kom med til henne på klinikken.

– Jeg har blitt værende på Storo. Etter alle disse årene føler jeg at jeg kan kalle meg selv for en «kvinnehelse-fysioterapeut», sier hun.

Kvinnehelse og seksuell helse – ofte hånd i hånd

Det viste seg imidlertid at det å behandle kvinnehelselidelser i stor grad også handlet om å bistå pasienter med problemstillinger innenfor sex og samliv. Toftner forsto raskt at plager som vaginisme, inkontinens og langvarige underlivssmerter fikk innvirkning på pasientens seksualliv og pasientens nære relasjoner.

– Det var mange av pasientene som fortalte at de opplevde smerter under samleie. Sex og intimitet var områder av pasientens liv som i stor grad var berørt av en underlivsproblematikk, og dermed var det også nødvendig å tematisere dette i behandling. I starten henviste jeg pasientene til en sexolog, men det føltes etter hvert litt tungvint – for alle parter. Samtidig som jeg fattet mer interesse for sexologi selv. Jeg hadde også en sterk oppfatning av at disse to områdene hang ganske så naturlig sammen.

Toftner synes ikke hun hadde den kompetansen hun gjerne ønsket for å hjelpe pasienter med seksuallivsproblematikk. Selv om hun påpeker at man med mensendieck-metoden lærer å se «hele mennesket». I 2014 valgte hun derfor å utdanne seg innen seksuell rådgivning ved Universitet i Agder (UiA). På den tverrfaglige utdannelsen var hun en av svært få fysioterapeuter.

– Studentenes bakgrunn varierte stort, fra forskjellige helseprofesjonelle til fengselsbetjenter, forteller Toftner.

Hun innrømmer at alt ikke kjentes like naturlig i starten.

– Det var en vei å gå. Jeg følte jeg hadde kommet over en liten terskel når jeg først kunne si ord som klitoris, kjønnslepper og utløsning høyt, uten å dempe toneleiet. Det hjalp å bli komfortabel med ord og uttrykk. Et godt tips vi fikk på utdanningen, var å si ordene høyt gjentatte ganger foran speilet, forteller hun.

Toftner er i dag styremedlem i Vulvaforum, en tverrfaglig forening som formidler informasjon om vulvalidelser via nettsiden vulva.no. Etter hvert ønsker hun å ta en mastergrad i fysioterapi. Men nå er det først og fremst pasientene på klinikken som står i søkelyset. Hun er også i gang med å utdanne seg til par- og familieterapeut ved Vitenskapelige Diakonale Høyskole (ViD) i Oslo.

– Fysioterapeuter jobber med hele kropper

Toftner har fremdeles flest kvinnelige pasienter, men også noen menn som henvender seg med sexologiske problemstillinger. Selv om hun har spedd på sin egen kompetanse for å møte de tidvis komplekse tilfellene på klinikken, er hun tydelig på at fysioterapifaget i seg selv er høyst relevant for å fremme seksuell helse.

– Fysioterapeuter jobber jo med hele kropper. Vi kan være en kjemperessurs for disse pasientene, påpeker hun.

Og fortsetter:

– Seksualliv handler i stor grad om tilrettelegging. Om å være kreative, se muligheter og trene for å optimalisere funksjon. Det er midt i fysioterapeutens kjernekompetanse.

Toftner understreker samtidig at det ikke er gitt at alle fysioterapeuter skal forholde seg til seksuell helse i ethvert tilfelle.

– Pasientene som kommer til meg, henvender seg med problemstillinger der det er naturlig og relevant å spørre om sex og samliv. Slik er det ikke for alle. Fysioterapi er et stort fag, og mange jobber veldig spesifikt innenfor sine områder, sier hun.

Og legger til:

– Det handler om kontekst. Jeg tror for eksempel at det sjelden er nødvendig for en idrettsfysioterapeut å spørre en pasient hvordan kneskaden påvirker seksuallivet.

Les også: Har fysioterapeuten noe med pasientens seksualliv? Uten tvil, mener professor

Toftner innrømmer at hun synes det er vanskelig å skulle mene noe om hvorvidt fysioterapeuter på generell basis skal berøre temaet i behandling.

– I utgangspunktet kan seksuell helse inkluderes innenfor alle fagområder, da alle pasienter har en. Men det trenger ikke alltid være relevant for behandlingen, sier hun.

Den første som får vite noe

Toftner arbeider med problematikker som ofte har sitt utspring i bekkenbunnen. Hun forteller at det derfor er naturlig for henne å spørre om hvordan plagene preger seksuallivet. Hun spør alltid, og hun spør bredt.

– Jeg forteller om min kompetanse, og jeg informerer pasienten om at jeg alltid pleier å spørre om disse tingene, forteller hun.

Når Toftner underviser andre helseprofesjonelle om hvordan man skal spørre pasienter om seksuallivet, pleier hun å henvise til en «PLISSIT»- modell. Modellen legger opp til en gradert tilgang til å kommunisere med pasienten om temaet.

– De to nederste nivåene: «permission» og «limited Information» (tillatelse og enkle råd og tips) tenker jeg at alle fysioterapeuter kan inkludere i behandling. Det aller viktigste vi som fysioterapeuter gjør ved å spørre, er å gi tillatelse til å snakke om det. Å signalisere en åpenhet rundt temaet. Så er det selvfølgelig helt opp til pasienten om de ønsker å gå videre med det eller ikke, forklarer hun.

Toftner forteller at det kan være sterke følelser knyttet til et endret seksualliv. For mange av hennes pasienter er hun den første de deler problemene sine med.

– Mange kjenner på sorg, tap eller skam. Dette er vanskelige følelser å skulle sitte inne med. At pasienten blir alene med sine egne vonde følelser, kan bli en konsekvens av å ikke spørre, sier hun.

Hennes råd til andre

Etter å ha snakket med Toftner forstår jeg at det er viktig at man som fysioterapeut, uansett fagområde, tenker på pasienten som et helt menneske, som også rommer en seksualitet. Likevel tror jeg mange kan kjenne på tvil rundt hvordan man skal gå frem.

Toftner bekrefter at det er vanskelig, og at det ikke finnes noen fasit. Som alltid er det den litt diffuse, berømte kliniske «magefølelsen» som gir den viktigste informasjonen.

– Så kan man alltid spørre spørsmål som bekrefter eller avkrefter denne følelsen, legger hun til.

Og understreker:

– Det som kjennes naturlig for meg, trenger ikke nødvendigvis gjøre det for andre. Det beste rådet jeg kan gi, er å prøve seg frem og finne en tilgang man er komfortabel med. Og så må man bare stole på at erfaring over tid vil bidra til kompetanse og til å skape økt trygghet. Våg å stille spørsmål, vær nysgjerrig. Pasientens fortelling kan hjelpe deg til en bredere innsikt og forståelse.

Selv mener hun at det mest opplagte for å bli tryggere er å ta utdannelsen i seksuell rådgivning. Samtidig forstår hun at det verken ville vært mulig eller nødvendig for alle fysioterapeuter som ønsker å diskutere pasientenes sexologiske problemstillinger.

– Tenk relevans og kontekst, skap et åpent rom, og spør. Om problemstillingen viser seg å være for kompleks eller ut over din kompetanse, kan du alltids henvise pasienten videre, oppfordrer hun og viser igjen til «PLISSIT»- modellens to nederste trinn.

Toftner understreker at man ikke må miste motet dersom det virker som om pasienten, på tross av sine utfordringer, ikke ønsker å gå videre med temaet.

– Det er mulig du har sådd et frø i pasienten, og at det på et senere tidspunkt derfor vil bli lettere å oppsøke hjelp, hos deg eller hos en annen, som så kan bli en viktig person for pasienten i hans eller hennes bedringsprosess.

Martines historie

En slik person ble Toftner for Martine Hovland Johnsen (22). Hun har diagnosen vaginisme, som gjør at sex kan være svært smertefullt. En podkastepisode om temaet ga henne håp om at det er mulig å få hjelp.

– Jeg forsto at jeg ikke var alene om å ha smerter under sex, forteller hun til Fysioterapeuten.

Johnsen fikk støtte av vennene sine, som oppfordret henne til å ta kontakt med en gynekolog, som videre førte henne til fysioterapibehandling. Nå håper Johnsen at hennes åpenhet kan bidra til at flere får hjelp, og at hennes erfaringer kan belyse hvordan fysioterapeuters veiledning kan få betydning for pasienter med lignende problemer.

– Det er så viktig med åpenhet rundt dette temaet. Jeg følte meg så alene, altfor lenge. Og jeg kviet meg for å søke hjelp. For meg ble andre jenters åpenhet starten på min bedringsprosess, forteller hun.

Johnsen er masterstudent i naturforvaltning i Ås, hvor hun også bor. På sikt ønsker hun å flytte sammen med kjæresten sin, som hun har vært sammen med et års tid.

Økt forståelse

Johnsen har gått til behandling hos Jenny Toftner i litt over et halvt år. Johnsen forteller at fysioterapibehandling ikke var noe hun vurderte da hun først bestemte seg for å søke hjelp.

– Jeg visste ikke om den type behandling for mine plager. Det var gynekologen som først foreslo at jeg skulle oppsøke Jenny, forteller hun.

Toftner bekrefter at det ofte er slik pasientene får informasjon om behandlingstilbudet hos henne.

– Også noen fastleger vet om tilbudet, og noen ganger kommer pasientene etter tips fra andre fysioterapeuter, forteller hun.

Johnsen poengterer at det er vanskelig å vite hvilken behandling man trenger når man ikke helt vet hva plagene egentlig kommer av.

– Jeg forsto at det hadde noe med muskelspenninger i underlivet å gjøre, og jeg visste at spenningen gjorde sex vanskelig.

Selv om Johnsen allerede hadde satt ord på en del av sine utfordringer og fått noe informasjon om hva problemene kunne skyldes hos gynekologen, opplevde hun at forståelsen økte da hun startet i behandling hos Toftner.

– Da jeg begynte med fysioterapi, forsto jeg at det handlet om så mye mer enn anatomi. Vaginisme handler også om følelser, trygghet og om hvordan jeg har det med meg selv. Med mitt eget underliv, forteller Johnsen.

Toftner legger til at fysioterapi nettopp kan hjelpe pasienten til å se sammenhenger og se problematikken som en del av en større helhet.

– Muskelspenninger og følelser er tett koblet sammen. Fravær av trygghet sammen med partner kan gi utslag i spenninger. Gode kontrollspørsmål til pasienten kan derfor være: «Nyter du sex, synes du det er deilig, og er du helt til stede i øyeblikket?», forklarer Toftner.

Seksuelle erfaringer

Johnsen minnes at hun i starten av behandling ble bedt om å fortelle litt om sin egen seksuelle historie og sine tidligere erfaringer. For henne var det en historie som var preget av flere utfordringer enn gleder. Sex hadde vært vondt, vanskelig og utrygt i lang tid.

– For min del opplevde jeg at problemene oppsto av seg selv, uten at jeg visste helt hvorfor. I tidligere relasjoner har jeg opplevd å bli møtt med en forventning om at vi skulle ha sex på tross av at jeg ikke følte meg komfortabel i situasjonen. Det ga en følelse av utrygghet, forteller hun.

Toftner trekker frem denne mangelen på trygghet som en nøkkelfaktor i sexologiske problemstillinger. Hun forteller at det å sammen se på pasientens seksuelle erfaringer kan gi mye informasjon om hvor trygg pasienten føler seg med partner og med seg selv.

– Noen har masse seksuell erfaring og har utforsket alene eller sammen med en partner. Andre har så vidt tatt på sitt eget underliv, sier hun.

Johnsen opplevde at hun gjennom å dele sine erfaringer med fysioterapeuten fikk anledning til å se nærmere på sammenhenger mellom hvordan hun hadde det med seg selv og smertene. Og hun ble mer bevisst på nettopp det faktum at tryggheten i stor grad hadde manglet.

– Over tid hadde jeg utviklet en frykt for å ha sex, forteller hun.

Jenny Toftner bekrefter at det ikke kun er traumatiske seksuelle erfaringer som voldtekt og overgrep som kan skape problemer for et godt seksualliv.

– Følelsen av plikt, forventning og prestasjon, som får en til å gå ut over sine egne grenser uten å si ifra, kan bidra til å skape et vanskelig forhold til sex, forklarer hun.

Utfordrende og fint på samme tid

Det er tydelig at Johnsen satte pris på åpenheten hun møtte i behandling. Men hun forteller også at det hele ble mer komplekst.

– Det var mange aspekter å forholde seg til da jeg oppdaget at problemet var så sammensatt. Det var en ny tankegang, og det utfordret meg litt. Samtidig var det fint å vite hva som kunne ligge bak mine plager, og hvordan jeg kunne ta tak i det, forteller hun.

Toftner forklarer at muskelspenninger i bekkenbunn er en del av problematikken, og målrettet avspenning og tøyning av musklene er derfor også en del av behandlingen.

– Men det hjelper ingenting å sette i gang med slike øvelser dersom man ikke forholder seg til hvordan hele kroppen reagerer i situasjonen. Om man ligger i spenn i senga, nytter det lite å slappe av i bekkenbunnen. Er ikke lysten eller gleden der, blir det ikke bra uansett, sier hun.

Johnsen opplevde tidlig å få god nytte av øvelsene hun fikk i behandling.

– Jeg var mye sammen med meg selv og gjorde øvelser. Da ble jeg også mer komfortabel med underlivet mitt. Noe av det viktigste jeg har lært, er å puste med magen og å bli mer avslappet. Det er nok det som har hjulpet meg videre, forteller hun.

Johnsen synes hun ble litt bedre for hver gang hun var i behandling. Samtidig tenker hun at prosessen vil ta tid.

– Plagene preger meg fortsatt, forteller hun.

Jenny Toftner forklarer at det å kunne oppleve nytelse under sex er et komplekst fenomen, og at et naturlig neste steg for mange er å inkludere partner i behandling. For Johnsen har kjæresten vært viktig i prosessen.

– Han har gitt meg støtte og motivert meg på veien. Jeg føler meg trygg på ham, forteller hun.

Et trygt rom

Selv om Johnsen følte at hun kunne dele sine problemer med venner, opplevde hun at hun var alene i situasjonen.

– Vennene mine kunne høre på meg, men de kunne ikke relatere seg til min situasjon. De fortalte om orgasmer og nytelse under sex. Jeg følte meg alene med å ikke ha slike erfaringer, forteller hun.

Johnsen håper at hennes historie kan oppfordre flere til å snakke med fagpersoner med kompetanse og kunnskap om temaet.

– Det blir fort litt «synsing» når man prater med venner eller får informasjon fra andre steder. Jeg opplevde fysioterapeuten som troverdig. Det var som om behandlingen tok bort noe av det tunge. At noen så problemet mitt og var til hjelp, forteller hun.

Toftner understreker at det å bli tatt på alvor når man deler problemer som oppleves såpass private, er helt vesentlig.

– Selvfølgelig kan det også ha betydning at pasienten vet at fysioterapeuten har en spesiell kompetanse innenfor området. Men det å møte pasienten med åpenhet og forståelse kan i seg selv få en stor betydning, og det er noe alle fysioterapeuter har mulighet til, sier hun.

Og legger til:

– Fysioterapeuten kan skape et trygt rom for å dele vanskelige tanker og følelser.

Relaterte artikler:

Når sex gjør vondt verre

Generasjon seksuell prestasjon

Når fysioterapeuten forelsker seg i en pasient

Seksuelle grenser mellom fysioterapeut og pasient

Slik kan du bli bedre til å hjelpe nybakte mødre

Når underlivet trenger fysioterapi