Her går det galt for Fysioterapeutens journalist

Etter en hektisk vår så jeg frem til tre uker sommerferie før oppstart i ny jobb i Fysioterapeuten. Ferien ble innledet med bading i rikt monn hjemme i Oslo. Vi bestemte oss for å prøve et nytt badested hver dag. Blant annet dro vi til til Ingierstrand, et idyllisk område med stupetårn rett sør for Oslo. Her planla jeg å utfordre høydeskrekken fra timeteren.

At jeg for 20 år siden ble operert for skoliose (skjev rygg) og fikk halve ryggen stivet av, vurderte jeg ikke som en risikofaktor. Det er mange år siden jeg kjente smerter eller ubehag i ryggen. Dessuten ville jeg tøffe meg og imponere niåringen.

Smertefullt

Ikke nøl, ikke tenk. Du bare løper bort til tårnet, klatrer opp trappen og setter utfor i spiker, tenkte jeg.

Allerede på vei opp de bratte trappetrinnene kjente jeg pulsen hamre. Når du har høydeskrekk, er ti meter fryktelig langt ned. Omtrent hver fiber i kroppen strittet imot da jeg tok steget utfor kanten.

Starten på hoppet var noenlunde etter boka. Armer og bein inntil kroppen og stø kurs mot det våte element.

Men ferden nedover tok en evighet. Når lander jeg? Og idet jeg stilte meg selv det spørsmålet, mistet jeg konsentrasjonen. Jeg gjorde et utfall med beina og deiset ned i vannet med baken først.

Jeg følte meg komplett sønderslått i ryggen.

Å svømme inn til land og klatre opp badetrappen gikk noenlunde greit. Med hendene i siden vaklet jeg bort til familien på stranden. Jeg kunne sikkert ha ringt ambulanse, men valgte å kjøre hjem til Oslo. Å komme seg inn i bilen var smertefullt, men å sitte rett i ryggen og kjøre en kort tur føltes uproblematisk.

Etter fire timer på skadelegevakten ble jeg sendt til Ullevål sykehus i taxi. En runde i CT-trommelen avdekket brudd i en ryggvirvel. Fra ortopeden på Ullevål fikk jeg først gode nyheter. Bruddet kunne trolig behandles konservativt, altså uten operasjon, men ortopeden ville at ryggkirurgene skulle se på røntgenbildene morgenen etter.

Da jeg neste morgen fikk tilbud om frokost på sengeposten, og samme ortoped nærmest løp for å avskjære serveringen, skjønte jeg hvilken konklusjon rygglegene hadde kommet til. Et snaut døgn etter det mislykkede hoppet ble jeg trillet inn på operasjonsstuen.

Ny avstiving

Jeg ble operert av blant andre Roger Trana, som er seksjonsoverlege og leder ved ryggseksjonen på ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Avdelingen har ansvar for alle ryggbrudd i Helse Sør-Øst.

For å stabilisere bruddet i ryggen min stivet Trana og hans team av den skadde virvelen pluss virvelen nedenfor.

– Uten den tidligere ryggfiksen så tror jeg at en ikke altfor gammel mann som deg ikke ville fått ryggbrudd. Men i og med at du er stivet av i alle nivåene over, vil trykket som kommer på den friske virvelen under, bli større. Uten fiksasjonen ville trykket blitt fordelt over flere nivåer. Det ville vært et tja-brudd som vi kunne sett an og tatt bilder av etter en uke. Men konservativ behandling av brudd under en lang fiksasjon, det pleier ikke å gå bra. Derfor har vi operert deg, fortalte kirurgen dagen etter det tre timer lange inngrepet.

– Vanlig med noe restplager

Trana la til at han var fornøyd med hvordan operasjonen hadde gått.

– Hvor alvorlig vil du si at skaden er?

– Det er vanskelig å si. Ved ryggbrudd vet vi at de som er konservativt behandlet, har 20 til 40 prosent sjanse for å få lette til moderate ryggsmerter livet ut. Prosentandelen er mindre hos de som er operert, men at man får noe restplager, er relativt vanlig, svarer kirurgen.

– Samtidig er ikke dette et knusningsbrudd. Ingen nerver har vært i klem, så det har ikke vært fare for lammelser. Ved å ikke operere hadde det vært fare for feilstilling i ryggen, og det er mye verre å gjøre noe med, sier Trana.

Les også: Sendt hjem fra sykehus uten kunnskap om rehabilitering

– Folk forbinder ofte brudd i ryggen med å bli lam

Dagen etter operasjonen møtte jeg spesialfysioterapeut Trine Strøm. Hun er utdannet i Danmark og har jobbet på Ullevål siden 2011.

– På OUS Ullevål er vi ledende på traume og har mange hoppulykker. Det er fall og hopp i alle mulige varianter, for eksempel stupeulykker, fall fra stiger, men også folk som hopper bevisst. Ortopedene vurderer hva som kreves av operative tiltak ut ifra type skade, men nesten uansett hva som gjøres operativt, så vil restriksjonene og behandlingen ikke være så veldig forskjellig i etterkant for pasientene.

Strøm peker på at veldig mange ryggbrudd ikke blir operert i det hele tatt.

– Vanlige folk forbinder ofte brudd i ryggen med å bli lam, men de fleste ryggbrudd er ikke farlige i det hele tatt. I ditt tilfelle ble det vurdert at momentet ville bli for stort på bruddet, og derfor var det best å operere med avstivningsmateriale. De fleste ryggbrudd som er vurdert til ikke å trenge operasjon, vil gro helt fint, og det er ikke farlig å gjøre vanlig daglige aktiviteter og bevege seg så normalt som mulig selv om man har et uoperert ryggbrudd.

Ingen tunge løft på tre-seks måneder

Strøm skisserte noen enkle øvelser jeg skulle gjøre i seks uker etter operasjonen, inkludert gåing i trapper. Deretter kunne jeg kontakte en fysioterapeut for å få hjelp med videre oppfølging og mer spesifikke ryggøvelser.

– Når man går inn og opererer, skyver man litt på muskulaturen. Den trenger litt hvile før du begynner spesifikk ryggtrening, sier Strøm, som ga klar beskjed: Ingen tunge løft på tre måneder, kanskje inntil et halvt år.

Les også: En av tre kastet smertestillende etter ryggprogram

– Du vil i starten oppleve at ryggen er mer stiv, og du kan bli mer sliten av å være oppe og gjøre enkle daglige aktiviteter, men mest sannsynlig går dette fint. Ettersom du er vant til avstiving i ryggen fra tidligere, tror jeg du har veldig gode forutsetninger for å fungere veldig fint, sa spesialfysioterapeuten i juli.

Så langt har Strøm fått rett. Syv uker etter smellen har jeg ingen nevneverdige smerter. Situasjonen er mest upraktisk. Som at jeg foreløpig ikke kan løfte treåringen, og at jeg må ned på huk for å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen.

Situasjonen kunne vært langt verre. I stedet er jeg tilbake i full jobb. Jeg kan også bade igjen, men neste gang vasser jeg uti.