I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden – som er beregnet ut fra verdien av tapte leveår og helsetap – står for den største andelen av de de totale samfunnskostnadene

Helserelaterte samfunnskostnader: Tapte leveår og helsetap koster mest

En ny rapport fra Helsedirektoratet gir en oversikt over helserelaterte samfunnskostnader i Norge. Formålet er ifølge direktoratet å kartlegge kostnadene knyttet til sykdomsbyrde, helsetjenester og produksjonstap, og belyse hvordan disse er fordelt på ulike sykdomsgrupper.

Publisert Sist oppdatert

- Rapporten gir en helhetlig beskrivelse av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til forekomsten av sykdom og ulykker for årene 2019, 2020 og 2021. Disse resultatene kan for eksempel være viktig kunnskap for beslutningstakere som vurderer forebyggende helsetiltak i norsk helsepolitikk, sier avdelingsdirektør Eva Wensaas i Helsedirektoratet i en nyhetsmelding.

Her finner du rapporten.

Sykdomsbyrde

I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden – som er beregnet ut fra verdien av tapte leveår og helsetap – står for den største andelen av de de totale samfunnskostnadene med 55-60 %. Sykdomsbyrden, som anslås til milliarder av kroner årlig, utgjør ifølge rapporten en betydelig belastning for samfunnet både økonomisk og i form av redusert livskvalitet.

Produksjonstap

Produksjonstap, som omfatter tap i arbeidskapasitet på grunn av sykefravær, uførhet eller tidlig død, utgjør om lag 20-25 % av de totale kostnadene. Muskel-skjelett sykdommer og psykiske lidelser står her for de største produksjonstapene, og det kan ifølge Helsedirektoratet antydes at koronapandemien bidro til en økning i sykefraværet.

Helsetjenestekostnader

Helsetjenestekostnadene, som omfatter kostnader knyttet til produksjon av helsetjenester (deriblant omsorgskostnader), og viser kostnadene for medisinsk behandling og pleie, står ifølge rapporten for 19-20 % av samfunnskostnadene. Det er særlig sykdommer knyttet til psykiske lidelser, sykdommer i nervesystemet og svulster (kreft), som sammen krever betydelig ressurser fra helsetjenesten.

Samfunnskostnadene drives i stor grad av fem sykdomsgrupper: psykiske lidelser, svulster (kreft) og sykdommer i muskel-skjelett-, sirkulasjons- og nervesystemet. Disse sykdomsgruppene står for omtrent 64 % av de totale samfunnskostnadene.

Helsedirektoratet har tidligere gitt ut tre slike rapporter. Disse var basert på data for årene 2010, 2013 og 2015.

Kilde: Helsedirektoratet (2024). Rapport om helserelaterte samfunnskostnader – verdien av tapte leveår og helsetap utgjør de største samfunnskostnadene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 03. desember 2024, lest 16. desember 2024). 

Powered by Labrador CMS