I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden – som er beregnet ut fra verdien av tapte leveår og helsetap – står for den største andelen av de de totale samfunnskostnadene
colourbox.com
Helserelaterte samfunnskostnader: Tapte leveår og helsetap koster mest
En ny rapport fra Helsedirektoratet gir en oversikt over helserelaterte samfunnskostnader i Norge. Formålet er ifølge direktoratet å kartlegge kostnadene knyttet til sykdomsbyrde, helsetjenester og produksjonstap, og belyse hvordan disse er fordelt på ulike sykdomsgrupper.
- Rapporten gir en helhetlig beskrivelse av de
samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til forekomsten av sykdom og ulykker for
årene 2019, 2020 og 2021. Disse resultatene kan for eksempel være viktig
kunnskap for beslutningstakere som vurderer forebyggende helsetiltak i norsk
helsepolitikk, sier avdelingsdirektør Eva Wensaas i Helsedirektoratet i en
nyhetsmelding.
Her finner du rapporten.
Sykdomsbyrde
I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden –
som er beregnet ut fra verdien av tapte leveår og helsetap – står for den
største andelen av de de totale samfunnskostnadene med 55-60 %. Sykdomsbyrden,
som anslås til milliarder av kroner årlig, utgjør ifølge rapporten en betydelig
belastning for samfunnet både økonomisk og i form av redusert livskvalitet.
Produksjonstap
Produksjonstap, som omfatter tap i arbeidskapasitet på grunn
av sykefravær, uførhet eller tidlig død, utgjør om lag 20-25 % av de totale
kostnadene. Muskel-skjelett sykdommer og psykiske lidelser står her for de
største produksjonstapene, og det kan ifølge Helsedirektoratet antydes at
koronapandemien bidro til en økning i sykefraværet.
Helsetjenestekostnader
Helsetjenestekostnadene, som omfatter kostnader knyttet til
produksjon av helsetjenester (deriblant omsorgskostnader), og viser kostnadene
for medisinsk behandling og pleie, står ifølge rapporten for 19-20 % av
samfunnskostnadene. Det er særlig sykdommer knyttet til psykiske lidelser,
sykdommer i nervesystemet og svulster (kreft), som sammen krever betydelig
ressurser fra helsetjenesten.
Samfunnskostnadene drives i stor
grad av fem sykdomsgrupper: psykiske lidelser, svulster (kreft)
og sykdommer i muskel-skjelett-, sirkulasjons- og nervesystemet.
Disse sykdomsgruppene står for omtrent 64 % av de totale samfunnskostnadene.
Helsedirektoratet har tidligere gitt ut tre slike rapporter.
Disse var basert på data for årene 2010, 2013 og 2015.
Kilde: Helsedirektoratet (2024). Rapport om helserelaterte
samfunnskostnader – verdien av tapte leveår og helsetap utgjør de største
samfunnskostnadene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige
endring 03. desember 2024, lest 16. desember 2024).
