– Slike saker ødelegger for alle fysioterapeuter. Alle har et ansvar for å kjenne til regelverket de jobber under, sier forbundsleder i NFF, Stig Fløisand.
Også Rådet for fysioterapietikk
ser svært alvorlig på at fysioterapeuter begår økonomiske lovbrudd.
– Når såpass mange som litt
i underkant av en prosent av avtalefysioterapeutene misbruker systemet, er
problemet større enn at vi kan avfeie det som tilfeldige feil, heter det fra rådet i en uttalelse. Les hele uttalelsen fra Rådet for fysioterapietikk lenger ned i saken.
I Helfos kontrollrapport "Funn og erfaringer fra etterkontroller på fysioterapiområdet fra 2019–2024" som ble publisert onsdag denne uken, går det frem at Helfo har krevd 52 millioner kroner tilbakebetalt fra 31 fysioterapeuter og manuellterapeuter.
Til sammen 23 fysioterapeuter og manuellterapeuter har mistet retten til å praktisere for trygdens regning, og seks har blitt politianmeldt.
To av sakene er henlagt, tre har endt med dom, og én etterforskes fortsatt, skriver Aftenposten.
Mange alvorlige saker
Helfo understreker at disse funnene gjelder et lite antall fysioterapeuter som er vurdert til å ha høy risiko for feil, og at funnene ikke er representative for fysioterapeuter generelt.
– Helfo behandler mange alvorlige saker, og tallene er ikke spesielt høye sammenlignet med andre fagområder. Vi krever tilbake større beløp innen tannområdet og legeområdet. Men her er det også flere aktører, og takstene varierer, sier seksjonssjef Bente Fjeld Ludvigsen i Helfo kontroll til Fysioterapeuten.
Til sammenligning kontrollerte Helfo i samme periode 94 leger, og krevde tilbake 252,4 millioner kroner. 55 av legene mistet
retten til å praktisere for trygdens regning, 25 ble anmeldt. Innen
tannhelseområdet kontrollerte Helfo 72 tannleger/kjeveortopeder, og krevde tilbake 63,6 millioner kroner. 30 tannleger mistet retten til å praktisere
for trygdens regning, sju ble anmeldt.
Mangelfull dokumentasjon
Blant de viktigste funnene i rapporten om etterkontroller på fysioterapiområdet, er refusjonskrav for behandlinger som ikke er utført, fraværende eller mangelfull dokumentasjon, svært lange behandlingsforløp, feil bruk av takster, og sammenblanding av fysioterapitjenester og treningssenterdrift.
Eksempler er refusjonskrav for doble gruppebehandlinger på julaften, behandlinger da behandler selv ikke har vært tilstede på klinikken, og behandling av døde pasienter.
Mange av behandlerne kunne vise til svært mangelfull dokumentasjon, eller de førte ikke journal i det hele tatt.
Rapporten beskriver også svært lange behandlingsløp uten dokumentasjon av behov og effekt:
I en sak hadde en behandler i gjennomsnitt 105 behandlinger per pasient i året. For én pasient
hadde behandleren krevd refusjon hver eneste virkedag over flere år. I etterkontrollen fremla
behandleren ingen dokumentasjon for noen av refusjonskravene.
Ødelegger for alle
– Dette er et tillitsbasert system, og slike saker ødelegger
for alle fysioterapeuter, sier forbundsleder i NFF, Stig Fløisand.
Han understreker at NFF informerer sine medlemmer med driftsavtale om reglene for refusjon, blant annet i forbindelse med kurs for
avtalefysioterapeuter, og mener at NFF må fortsette med å drive
opplysningsarbeid rundt takster, retningslinjer og lovverk.
Fløisand advarer mot konsekvensene av å ikke kjenne
regelverket godt nok, og påpeker at man i verste fall kan bli stående uten både jobb og
inntekt.
– Det er skremmende når fysioterapeuter, som autorisert helsepersonell, ikke forstår betydningen av å journalføre. Dette blir banket inn i løpet av
studiet før man lærer det i praksis ute i turnus: All behandling skal
journalføres. Det finnes ingen unnskyldning for å la være. Alle har et ansvar
for å kjenne til regelverket de jobber under, sier Fløisand.
Ikke tilfeldige feil
Rådet for fysioterapietikk skriver i en uttalelse at det er viktig at Forbundsstyret i NFF tar rapporten opp til grundig diskusjon.
– NFF må helt åpenbart rette søkelyset mot så alvorlige lovbrudd som
HELFO-rapporten dokumenterer. Når såpass mange som litt i underkant av en
prosent av avtalefysioterapeutene misbruker systemet, er problemet større enn
at vi kan avfeie det som tilfeldige feil. Vi ser at det kan være behov for obligatorisk og grundig kursing i
takstsystemet når en fysioterapeut får tildelt driftstilskudd, heter det fra rådet.
Videre skriver rådet at de ser svært alvorlig på at fysioterapeuter
begår økonomiske lovbrudd.
– I dag er det om lag 3500 avtalefysioterapeuter i
Norge. Uten at Rådet kjenner alle detaljene
i sakene som beskrives i HELFO-rapporten, ser det ut til at 31 fysioterapeuter i løpet av en
femårsperiode har valgt å misbruke et system som er basert
på tillit, for egen økonomisk vinning. Dette går ut over renomméet og tilliten til oss fysioterapeuter
og vår profesjon. I tillegg er dette å snyte staten og fellesskapet for penger.
Rådet for fysioterapietikk kan ikke spekulere i grunner til at dette skjer da
vi ikke kjenner detaljene i sakene, skriver de.
Bryter med yrkesetiske retningslinjer
Ifølge Rådet for fysioterapietikk, bryter et slikt misbruk av systemet med flere av
NFFs yrkesetiske retningslinjer, som blant annet punkt 4.3 om
økonomisk samfunnsansvar:
«Fysioterapeuten skal
vise økonomisk ansvar når behandling og tiltak belaster folketrygden og andre
som dekker helseutgifter.»
Videre mener Rådet at punkt 1.3 brytes:
"Fysioterapeuten plikter å være kjent med og overholde den lovgivning
og de forskrifter, avtaler og helsepolitiske føringer som til enhver tid
regulerer fysioterapeutens yrkesutøvelse."
– I dette ligger blant annet plikten om riktig dokumentasjon,
journalføring og føring av takster, skriver rådet.
Økonomisk utnytting av pasienter
Videre viser rådet til punkt 3.9 i de yrkesetiske retningslinjene:
«En fysioterapeut må ikke utnytte en pasient
økonomisk, eller på annen måte».
– HELFO-rapporten beskriver flere tilfeller av sammenblanding av
treningssenterdrift og refusjonsberettiget fysioterapi, der pasienter betalt
treningsavgift, samtidig som fysioterapeuten har sendt inn krav om refusjon –
uten at pasienten var klar over dette. Rådet mener at disse eksemplene
vanskelig kan oppfattes som annet enn økonomisk utnytting av pasienter, skriver de.
Ifølge Rådet for fysioterapietikk brytes i tillegg punkt 2.5:
«Fysioterapeutens
virksomhet skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og
brukerkunnskap".
- Når behandlere sender refusjonskrav for pasienters
trening over lang tid, uten dokumentert faglig vurdering av pasientenes
behandlingsbehov, som rapporten sier, brytes dette punktet, skriver rådet.
