Fysioterapeuter reagerer på podcastepisode: – Dypt problematisk
Saklig og opplyst debatt, svarer fagredaktør.
I november satte fysioterapipodkasten «Lateralt og medialt» søkelys på norsk psykomotorisk fysioterapi som behandlingsform. Programlederne Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen fortalte i episoden at de kun har funnet to randomiserte studier som har undersøkt effekten av denne behandlingsformen.
Duoen konkluderte med at selv om det i en årrekke har blitt generert erfaringsbasert kunnskap og kvalitativ forskningsbasert kunnskap, har norsk psykomotorisk fysioterapi per i dag en utfordring i å argumentere for effekt av behandlingsmetoden sammenlignet med andre tiltak.
Tematikken i podkastepisoden skapte debatt, og flere psykomotoriske fysioterapeuter har siden uttrykt sine meninger på Fysioterapeuten.no, for eksempel her og her.
Mener kildegrunnlaget er for tynt
Nå har to nye stemmer meldt seg. I et ferskt meningsinnlegg kritiserer Anne Gretland og Mari Norrøne det de mener er kilde- og kunnskapshull i podcastepisoden.
Gretland er førstelektor og fagansvarlig for masterstudiet i psykiatri og psykosomatisk fysioterapi ved Universitetet i Tromsø (UiT). Norrøne er psykomotorisk fysioterapeut ved Ahus og veileder på masterstudiet i psykiatri og psykosomatisk fysioterapi ved UiT.
Gretland og Norrøne spør om podcastepisoden er et seriøst faglig bidrag.
«De anser altså tradisjonelle behandlingsmetoder som et problem dersom det ikke finnes evidens for effekt, og de forutsetter at fysioterapeuter har manglende evne til å implementere ny kunnskap», skriver de.
Artikkelforfatterne mener podcastvertene uttaler seg om psykomotorisk fysioterapi på for tynt kildegrunnlag.
«Det er selvfølgelig dypt problematisk. Hvordan kan de forsvare å trekke slutninger om praksis, prinsipielt kjennetegnet av å være situert, kompleks og flertydig, basert på én skriftlig framstilling?» skriver artikkelforfatterne.
Podcastvert: – Kritikken er viktig
De betegner podcastens omtale av forskning på norsk psykomotorisk fysioterapi som svært begrenset og mangelfull.
«Litteratursøket deres utelater et ti-talls kvantitative artikler, rundt 70 kvalitative artikler, nær 200 master- og doktorgradsavhandlinger, bøker og bokkapitler ─ både på norsk og engelsk», skriver Gretland og Norrøne.
Tidsskriftet Fysioterapeuten har gitt innleggsforfatterne mulighet til å utdype hvorfor de reagerer, men de «ser ikke behov for det».
Podcastvert Martin Moum Hellevik svarer slik på kritikken:
– Dersom vi skal greie å skape en kultur hvor vi evner å diskutere betente problemstillinger på en konstruktiv måte, må vi først starte med å si vår mening. Hvis folk er uenig med det Joakim og jeg formidler i podcasten, er det nødvendig at meningene deres kommer fram. Derfor er kritikken i innlegget først og fremst viktig, og jeg synes dette synliggjør at betente problemstillinger bør diskuteres på en faglig nyansert måte.
– Er fremstillingen deres av psykomotorisk fysioterapi tendensiøs?
– Nei, det synes jeg ikke. Samtlige episoder må godkjennes på forhånd av fagredaktør og ansvarlig redaktør i Tidsskriftet Fysioterapeuten, noe som skaper en kvalitetssikring av episodene i henhold til Vær Varsom-plakaten.
Fagredaktør: – Bidrar til å utvikle faget videre
Gretland og Norrøne mener på sin side det er «uheldig at fagtidsskriftet Fysioterapeuten publiserer utdatert, misvisende og mangelfull informasjon om en anerkjent og velbegrunnet behandlingstradisjon».
«Vi venter en grundigere og mer seriøs fremstilling», skriver de.
Fagredaktør John Henry Strupstad svarer dette:
– Hva er egentlig et godt grunnlag for en saklig og opplyst debatt? Jeg tør påstå at episoden om psykomotorisk fysioterapi er et veldig godt eksempel på hvordan denne typen grunnlag kan legges. Det har etter at episoden ble publisert den 15.november, kommet inn flere tilsvar fra ulike hold, og jeg mener dermed Fysioterapeuten legger til rette for nettopp en saklig og opplyst debatt. Debatten ligger forøvrig åpent tilgjengelig for alle som vil lytte og lese på Fysioterapeuten.no. Vi mener denne typen debatter bidrar til å utvikle faget videre.
Strupstad sier også at vi her har å gjøre med en podcast, ikke systematiske kunnskapsoppsummeringer.
– Likevel tør jeg påstå at programvertene setter seg grundig inn i hvert enkelt tema de skal ta opp i podcastens ulike episoder - i tråd med podcastens intensjon, sier fagredaktøren.
