- Fysioterapeuter bør tidlig på banen med skadeforebyggende trening for idrettsungdom

Forskning taler for seg. En studie som har sett på sammenhengen mellom det å delta i idrett og hyppighet av muskel- og skjelettsmerter, viser at ungdom som driver med et lavt fysisk aktivitetsnivå har større sjans for å få smerter i nakke, skulder og rygg. De som driver aktivitet på høyt nivå, har større sjans for å få smerter i hofter, knær og ankler.

Du kan lese forskernes eget sammendrag her

Det er spesielt ungdom som driver med tøffe tekniske idretter som friidrett og alpint, som har størst sjans for å få ryggsmerter. Kne-, hofte- og ankelproblemer er mest rapportert hos dem som spiller håndball, fotball, volleyball og basketball.

Studien er basert på data hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT-studien). Nesten 8000 besvarelser fra ungdom i alderen 13-19 år er analysert. I tillegg har forskerne sett på besvarelser fra unge voksne som var med i studien som ungdommer og 11 år senere.

- Tidligere studier har vist til dels motstridende resultater for ungdom som driver fysisk aktivitet. Enkelte studier viser at det er positivt, andre at det kan ha negativ effekt. Jeg ønsket derfor å se om det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet, inkludert idrettsdeltakelse og muskel- og skjelettsmerter, sier Maren Hjelle Guddal.

38-åringen er fysioterapeut med master i idrettsfysioterapi og jobber som forskningskoordinator ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI).

Guddal er hovedforfatter på studien og har hatt Kjersti Storheim som hovedveileder. Storheim er fysioterapeut og professor. Hun er tilknyttet FORMI og OsloMet.

Guddals kollega - fysioterapeut Marianne Bakke Johnsen - er førsteamanuensis ved OsloMet. Hun underviser fysioterapistudenter og har en master i idrettsfysioterapi og en doktorgrad fra 2017. Hun jobber også som fysioterapeut ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

Til sammen har de tre forskerne dypdykket i en haug av problemstillinger om muskel- og skjelettsmerter, og kan skilte med en rekke publikasjoner.

Bør ikke slutte

Selv om de nå har funnet at noen typer idrettsdeltakelse øker sjansen for smerter, mener de på ingen måte at fysioterapeuter, trenere, foreldre eller utøverne selv bør gi opp idretten.

- Nei, absolutt ikke. Det er først og fremst positivt å drive idrett. Flere rapporterer om fordeler med økt fellesskap. Vi vet også at det kan forebygge mentale utfordringer som depresjoner samt fedme i voksen alder. Det er mer bekymringsfullt at ungdom slutter med idrett tidlig. Derfor ønsker vi oss studier som ser på hva som kan motivere ungdom.

Er mer fysioterapi løsningen?

Guddal mener «hennes» studie bør sørge for at fysioterapeuter kommer tidlig på banen, og tidligere enn det som skjer i dag. De bør kanskje til og med være et fast innslag på innbytterbenkene og sidelinjene i alle toppklubber, lag og foreninger.

Det for å sørge for at skadeforebyggende oppvarming implementeres slik at utøvere, trenere og foreldre får råd og veiledning om hva som skal til for å tåle trenings- og konkurransebelastning over tid.

- Jeg har inntrykk av at mange av våre kolleger tenker på hele belastningsbildet når de er i kontakt med idrettsutøvere. Samtidig kan det kanskje være vanskelig å prioritere skadeforebyggende oppvarming når du har begrenset treningstid i en hall, sier Johnsen.

Bedring i sikte?

De er likevel optimister, og ser at andre – ikke bare fysioterapeuter – beveger seg i det de betegner som riktig retning. Norges idrettsforbund har startet Ungdomsløftet, hvor det fokuseres på hvordan du som trener, oppmann, tillitsvalgt, utøver eller foreldre/foresatt kan motivere til aktivitet, som det heter på Ungdomsløftets egne nettsider.

Olympiatoppen satser også og utvikler en modell som blant annet skal sørge for at morgendagens toppidrettsutøvere forbygger skader, fremfor å jakte topp-prestasjoner på kort sikt.

Flere mener det samme

Det er utvilsomt nødvendig. Blant annet viser en studie fra idrettslege Christine Holm Moseid at hele 43 prosent av alle 16-åringene som starter på toppidrettsgymnas har helseplager ukentlig.

- Fysioterapeuter kan være viktige for unge idrettsutøvere i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Deres fagkunnskap og tilnærming til idrettsutøveren kan være til god hjelp for ungdommene for å mestre helseplager og totalbelastning, sa PhD Christine Holm Moseid til Fysioterapeuten i mai 2020.

Hun får støtte av manuellterapeut Svein Kristiansen.

I et meningsinnlegg på Fysioterapeuten uttalte han følgende:

«All vitenskap, kunnskap, statistikk og historikk forteller oss at utøvere som har færrest skader, trener mest og driver med allsidighet lengst mulig, kommer lengst og har de største forutsetningene for å ta det store steget fra talent til utøver».

I 2017 skrev tidligere alpinist og skicrossutøver, idrettsforsker Hedda Berntsen ved Norges idrettshøgskole en kronikk under tittelen: Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt.

- Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjøre det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt, skrev hun.

Og henviste blant annet til forskning som viser at det å få bestemme selv er det beste. Berntsen påpekte også at trenere og foreldre er i en unik posisjon til å enten «fremme eller hemme unge idrettsutøveres motivasjon».

Motivasjon er hva vi trenger!

Idrettsfysioterapeutene Guddal og Johnsen ønsker seg også mer motivasjon enn skader på idrettsbanen.

- Studier som viser økt sjanse for skader eller langvarig smerte, bør brukes til å se på hva som kan og bør gjøres for å holde på ungdommene lengst mulig. Kanskje bør det være flere lavterskeltilbud hvor de som ikke satser på verdenstoppen får plass. Flere fysioterapeuter som driver skadeforebyggende trening, er utvilsomt også en vei å gå. Fokus på hva som motiverer er en annen, sier Guddal og Johnsen.