Fysioterapeuten, sykepleieren og ergoterapeuten: Slik ser de på oppgaveglidning i helsevesenet

Vi blir stadig flere eldre, og levealderen øker. I årene frem mot 2035 vil etterspørselen etter ulike grupper helsepersonell øke, viser framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mangelen på sykepleiere er kanskje mest omtalt, men det utdannes også for få vernepleiere, jordmødre og radiografer, for å nevne noen yrkesgrupper.

Løsningen på problemet kan være oppgaveglidning, skriver anestesisykepleier, forsker og førsteamanuensis Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen i en fagartikkel på sykepleien.no fra 2020.

Fysioterapeuter, ergoterapeuter og psykologer er noen av gruppene hvor det har vært en klar økning i utdanningskapasiteten i de siste tiårene. Likevel ventes det noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel for fysioterapeuter frem til 2035, ifølge SSB.

– Allerede kommet langt

Hvis oppgaveglidning blir mer utbredt i fremtiden, hvordan vil det påvirke fysioterapeuters hverdag? Flere sykehus har allerede kommet svært langt med oppgaveglidning, påpeker forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

– Oppgaveglidning kan være rasjonelt innenfor flere områder. NFF er i prinsippet for det, så lenge det foregår innenfor lovverket. For eksempel er det vanlig innenfor ortopedien i sykehus at fysioterapeuter både undersøker og prioriterer planlagte pasienter med eksempelvis skulderplager og ryggproblemer som første instans, sier Lund.

Hun sier man på den måten luker ut pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten, men som ikke trenger operasjon. Ortopedene kan dermed konsentrere seg om de «riktige» pasientene, mener Lund.

– Kan være god samfunnsøkonomi

Hvilke nye arbeidsoppgaver skal eventuelt tilflyte fysioterapeuter i fremtiden? Forbundsstyret i NFF vedtok høsten 2021 støtte til at fysioterapeuter kan gi injeksjonsbehandling som legens medhjelper. Saken har skapt debatt.

– Fysioterapeuter med lang erfaring og videreutdanning innenfor ulike områder er faglig solide. Det kan være god samfunnsøkonomi å la disse fysioterapeutene gjøre mye av det som leger i dag gjør, slik at legene kan konsentrere seg om de mer kompliserte pasientene som ligger utenfor vårt kompetanseområde, sier Lund.

Og utdyper:

– Jeg tenker fysioterapeuter fint kan diagnostisere muskel-skjelettplager i kommunehelsetjenesten og igangsette tiltak der det trengs, eventuelt sende videre til fastlegen hvis det er mistanke om andre underliggende årsaker til plagene. Gjennom direkte tilgang til fysioterapeut er det åpnet opp for dette, og det gjøres i økende grad. Svært ofte er fysioterapeutene bedre på å vurdere muskel- skjelettplager.

Lund viser også til at det ved ortopediske avdelinger rundt om i landet er blitt svært vanlig at fysioterapeuter er førstekontakt for en del skulder- og ryggpasienter.

– Dette vil nok øke også med hensyn til kne- og hoftepasienter, sier Lund.

– Det utdannes for få sykepleiere. Ønsker du at fysioterapeuter avlaster sykepleierne, og med hvilke oppgaver?

– Vi skal ikke inn og ta over typiske oppgaver som sykepleierne er utdannet til. Men det er rom for å se på gråsonene hvor begge profesjonene opererer. I kommunehelsetjenesten handler dette mye om blant annet hverdagsrehabilitering. Innenfor spesialisthelsetjenesten registrerer jeg at det flere steder for eksempel er sykepleiere som er ansatt på osteoporosepoliklinikkene, hvor de informerer pasientene om trening. Hvis det er slik at det er mangel på en type kompetanse, så må vi frigjøre den der det er mulig, når det er andre som kan utføre oppgaven.

Oppgaveglidning begge veier?

Skal samtidig andre yrkesgrupper overta oppgaver som fysioterapeuter gjør i dag? Forbundslederen mener oppgaveglidning bør kunne gå begge veier.

– Vi skal være åpne for at andre profesjoner kan utføre oppgaver vi gjør i dag. Et eksempel kan være innenfor hverdagsrehabilitering, hvor fysioterapeuten utreder hva som er behovet, mens en som er opplært til det, følger opp treningen med brukerne.

Lund mener samtidig at oppgaveglidning kan ha negative sider.

– En fallgruve kan være at vi blir for ivrige etter å overta legenes oppgaver, så vi glemmer kjernekompetansen vår, altså terapibiten i profesjonen vår. Det er superspennende å utrede pasienter, men pasientene er ikke tjent med at vi kun utreder. De skal jo ha behandling også.

Oppgaveglidning er mest vellykket når det foregår i tett dialog mellom de som oppgavene glir fra og til, mener forbundslederen.

– Å jobbe i team gir en bedre forståelse for hverandres fagkompetanse og fremmer ofte gjensidig respekt. Jeg har bare god erfaring med teamjobbing. Å være ulike profesjoner som utfyller hverandre, gir jobbglede og personlig utvikling. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle som deltar, inkludert pasientene.

– Kompetanse som må forvaltes klokt

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund liker begrepet ansvars- og oppgavedeling bedre enn oppgaveglidning. Hun mener potensialet er stort for å organisere tjenestene mer som tverrfaglige team.

– Jeg er ikke så opptatt av de konkrete oppgavene, men om å dele ansvaret slik at alle som jobber i tjenestene, får brukt sin kompetanse riktig, og vi kan få tilgang på spisskompetanse når pasientbehovene oppstår. Det dreier seg om å organisere tjenestene litt annerledes og ta i bruk relevant teknologi for å forbedre arbeidsprosessene og frigi sykepleierkapasitet, sier Larsen.

På spørsmål om hvilke oppgaver som kan gli mellom fysioterapeuter og sykepleiere, peker hun i likhet med Gerty Lund på hverdagsrehabilitering.

– Der det har lykkes best, er der flere grupper har jobbet tett sammen, som fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider. Jeg ønsker meg tilgjengelig fysioterapikompetanse i våre tjenester både knyttet til veiledning av annet personell, og at fysioterapeutens spisskompetanse blir tilgjengelig for pasientene når pasientbehovene oppstår. Det er ikke sånn at det blir noen overflod av fysioterapeuter heller, så fysioterapi er en kompetanse som må forvaltes klokt og riktig fremover, sier Larsen.

Sykepleierlederen setter ord på hva hun mener er fallgruvene med oppgaveglidning eller -deling.

– Om oppgavedeling blir gjort for å effektivisere eller spare penger, uten at riktige kvalitetsindikatorer følger med, er det en alvorlig fallgruve. Oppgavedeling skal ikke gjøres fordi sykepleiere, helsefagarbeidere eller fysioterapeuten ønsker seg andre arbeidsoppgaver, og heller ikke fordi ledelsen vil spare penger gjennom å ansette en sykepleier i stedet for en lege. Oppgave- og ansvarsdeling må gjøres på en skikkelig måte med pasientens behov i fokus, og der kommer ledelse inn, sier forbundslederen.

– Kan dempe behovet for de mer kostbare tjenestene

Ergoterapeuter er en annen gruppe det ser ut til å bli mangel på frem mot 2035, ifølge SSB. Forbundsleder Tove Holst Skyer i Norsk Ergoterapeutforbund roper på mer tverrfaglig rehabiliteringspersonell.

– Først og fremst ergoterapeuter og fysioterapeuter, som kan dempe behovet for de mer kostbare tjenestene, som også er de tjenestene som bemannes av yrkesgruppene det er størst mangel på, sier hun.

Skyer peker på at dersom samfunnets ressurser skal utnyttes godt, kan ikke oppmerksomheten være på hvilke oppgaver ulike yrkesgrupper kan skyve over til hverandre.

– Vårt fokus er på viktigheten av tverrfaglig samarbeid og nødvendigheten av rett kompetanse til rett tid. I godt tverrfaglig samarbeid veksles det stadig mellom hvilken kompetanse som brukes til de ulike oppgavene, kanskje spesielt i teamarbeid. Det avhenger fullt og helt av den enkelte brukers eller pasients behov, og det er det vanskelig og uhensiktsmessig å gjøre en generell sortering av. Vi må være bevisste på hvordan vi kan utfylle hverandre med særskilt kjernekompetanse for å utløse innbyggernes ressurser på best mulig måte.

Les også: Forbundsleder mener fremtidens pleiebehov ikke trenger bli så stort