Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

Første vaksineleveranse kommer trolig 2. juledag

Første vaksineleveranse på 10 000 doser kommer trolig på 2. juledag – deretter opplyser Pfizer at det blir ukentlige leveranser, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

Går alt etter planen, vil den første koronavaksinen ankomme Norge på 2. juledag, med nær 10.000 doser. Det opplyste Helsedepartementet fredag. Først ble det meldt at dosene ville komme julaften. Men departementet sier at det ikke vil føre til forsinkelser i vaksinasjonen.

Pfizer melder også at Norge og de andre landene i EU i januar vil motta om lag 40 000 doser i uken framover. Norge vil få den første store leveransen i romjula, i tillegg til de 10 000 første dosene. Av praktiske årsaker blir de første 10 000 dosene brukt i Oslo-området, men de resterende dosene vil fordeles over hele landet.

FHI sa tidligere til NTB at de var usikre på omfanget, men ventet mange doser over nyttår. FHI-direktør Camilla Stoltenberg sa at de naturlig nok er interessert i å få en kontinuitet i den omfattende vaksineringsprosessen.

– Vi planlegger for en rekke scenarioer slik at det skal være mulig for oss å håndtere dersom det skulle komme for eksempel hver uke eller hver måned, sier Stoltenberg.

Starter på samme tid

Dersom EU gir grønt lys for vaksinen som planlagt, vil den aller første leveransen ankomme norsk jord 2. juledag.

EU har gjort det klart at de ønsker at alle landene som mottar vaksine, skal starte vaksineringen på samme tid. Det har de definert som 27. til 29. desember. I Norge vil altså vaksineringen mest sannsynlig starte tredje juledag.

– Hvordan føles det å nå ha en konkret dato å forholde seg til?

– Det føles veldig bra, for vi er avhengig av nitid planlegging. Vi har jo planlagt ut ifra flere forutsetninger, holdt det åpent og vært forberedt på at det kunne skjedd enda tidligere også. Så 27. desember skal vi være klare, lover Stoltenberg.

Logistikkutfordringer

Covid-19-vaksinen kommer enten med fly eller bil i Pfizers frysebokser, hvor de er nedkjølt i 70 minusgrader, forklarer seksjonsleder Knut Jønsrud for vaksineforsyning i FHI.

– De leverer deretter vaksinen rundt til de ulike helseforetakene. Der vil den bli lagret i ultrafrysere ved 70 minusgrader. Så blir den pakket i helseforetakene og hentet av vår transportør, sier Jønsrud til NTB.

Det er i denne fasen, når vaksinen tas ut av ultrafryserne for å sendes ut til kommunene, at klokka begynner å tikke. Vaksinen må nemlig brukes innen fem dager.

Logistikkselskapet World Courier står for denne distribusjonen ut til kommunene, hvor vaksinen fraktes i nedkjølingsesker med egne temperaturmålere. Her er det vanlig kjøleskapstemperatur.

Kan fremdeles være smittebærer

Vaksinen må tas i to doser, hvor full effekt kommer tre uker etter at den andre dosen er tatt. Men det er ennå uklart om man kan være smittebærer selv om man er vaksinert.

– Det vet vi ikke helt, vi vet ennå ikke nok om det. Men vi vet at den beskytter mot alvorlig sykdom, sier Stoltenberg. Hun legger til at det er vanskelig å si hvor mange som må vaksineres, før prosessen kan anses som vellykket.

– Det kan vi ikke svare på nå fordi vi ikke kjenner nok til vaksinens egenskaper. Vaksinene blir godkjent på bakgrunn av at de reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død. Så de vil virke for den enkelte og beskytte mot det, sier hun.

Ikke avgjort hvem som blir først

Da Storbritannia startet sin vaksineringsprosess allerede 8. desember, var det 90 år gamle Margaret Keenan i Coventry som sto først i køen.

Ifølge FHI-direktøren er det ennå ikke bestemt hvem som blir den aller første i Norge, men hun sier at dette vil bli avgjort snart. Det som imidlertid er klart, er at det vil skje på et sykehjem i Oslo-området. Helseminister Bent Høie (H) sa torsdag at dette vil bli «en stor nasjonal begivenhet» med presse til stede.

Det er eldre og folk i risikogruppene som skal få tilbud om vaksine først. Mange har lurt på om kongefamilien og regjeringen vil bli prioritert i vaksinekøen. Til det har Stoltenberg følgende å si:

– Vi har ikke fått noe oppdrag om å vurdere det, og det har det heller ikke vært naturlig å gjøre, verken når det gjelder kongefamilien eller andre mennesker med viktige roller i samfunnet. Her følges den vanlige prioriteringsrekkefølgen for absolutt alle, sier hun.