I september er det regionledervalg i de fem regionene i Norsk Fysioterapeutforbund. Fire regionledere har sittet i tre perioder og kan ikke gjenvelges. Fysioterapeuten har tatt en prat med dem om tiden i NFF og veien videre.
Karianne Bruun Haugen har vært leder for Region Oslo-området, NFFs største region, siden 2014. Hun synes det er vemodig at niårsperioden som regionleder går mot slutten. Haugen beskriver årene som morsomme, krevende, spennende og givende.
Blir avdelingsleder
– Det jeg kommer til å savne aller mest, og som har betydd mest for meg, er all kontakten jeg har hatt med medlemmer, tillitsvalgte og kontaktpersoner. Jeg har møtt mange fysioterapeuter de siste årene og lært utrolig mye om mangfoldet blant oss. Både faglig, men også hvor ulikt mange jobber. Dette har vært viktig bakgrunnsinformasjon for meg når jeg i neste runde har jobbet politisk både lokalt, regionalt og sentralt, sier hun.
Haugens neste jobb er som avdelingsleder for fysioterapeuter og ergoterapeuter som jobber med barn og unge i Indre Østfold, Haugens hjemkommune.
– Jeg gleder meg til å ta fatt på den jobben og ta med meg alt jeg har lært som regionleder, tilbake til klinikken.
Haugen har delvis begynt i jobben, men blir sittende som regionleder i en liten prosentdel ut året.
– Sammen med styret vil vi fordele oppgaver og sørge for at alt ruller og går i regionen som normalt.
– Jeg er litt overrasket over at det ikke er flere kandidater, for dette er en veldig spennende jobb og verv.
– Er det noe som gjør regionlederjobben i Oslo-området ekstra utfordrende, og som kanskje kan forklare at det bare er én kandidat per nå?
– Det vet jeg ikke. Men Oslo kommune som arbeidsgiver er en krevende part. Både som ansatt og som næringsdrivende. Og så har vi jo de største helseforetakene i regionen vår, sier Haugen.
Styrket i troen på fysioterapeuter
Aslaug T. Kleiveland gir seg også etter tre perioder som leder for Region Vest. Hun tar med seg takknemlighet, stolthet og økt kunnskap.
– Jeg går ut av dette vervet med en enda sterkere tro på at fysioterapeuter er nøkkelpersoner i det helsevesenet som alle sier vi vil ha. Både politikernes taler og offentlige planer peker på et helsevesen som i større grad skal forebygge alvorlig sykdom og hjelpe mennesker til å mestre livene sine med de plagene de har. Fysioterapeutene har det ressurs- og mestringsfokuset i møte med brukerne som man trenger for å komme i gang - og komme i mål - med slike planer.
Kleiveland sier det har vært et privilegium å få sitte i forbundsstyret og jobbe med tett med både politikere og administrasjonen i NFF. Hun har også gjort seg noen erfaringer med lobbydelen av arbeidet.
– Det har vært en stor glede å se at påvirkningsarbeid kan nytte, men det har samtidig vært en tålmodighetsprøve å erfare at det ofte er svært seigt arbeid. Ting tar tid. En av de største utfordringene i jobben for meg er knyttet til denne type arbeid. Jeg har i løpet av disse årene erfart at beslutninger noen ganger tas på dårlig kunnskapsgrunnlag eller på bakgrunn av hestehandler. Når man da ikke kommer i posisjon der man blir lyttet til av de som bestemmer, så er det veldig frustrerende.
Å trekke i samme retning
Kleiveland fortsetter:
– En annen utfordring er å få fysioterapeuter til å trekke i samme retning, fremsnakke hverandre og det mangfoldet av oppgaver som fysioterapeuter fyller. Fysioterapeuter er svært åpne og forståelsesfulle i møte med pasientene sine, men jeg ønsker at fysioterapeuter i fremtiden også skal være rausere med hverandre - på tvers av faglig kompetanse og arbeidstilknytning.
– Når du nå skal gå av: Hva bør NFF gjøre, eventuelt gjøre annerledes, fremover?
– NFF har lenge hatt en jevn økning av antall medlemmer, noe som tyder på at det gjøres mye godt arbeid i organisasjonen. Jeg tror det alltid vil være en balansegang mellom å ivareta medlemmenes umiddelbare behov, ivareta et faglig tilbud og den faglige identiteten, samt å ivareta det mer langsiktige og ofte usynlige arbeidet med rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår. Det jeg tror vi kan bli bedre på, er å formidle og synliggjøre arbeidet som alt gjøres. Da jeg startet som regionleder, sa jeg at vi måtte spisse budskapet og i større grad være de som setter dagsorden i samfunnsdebatten. Der tenker jeg nok at vi åtte år senere fortsatt har et forbedringspotensial.
Kleiveland er regionleder ut året.
– Jeg har permisjon fra Bergen kommune og skal i utgangspunktet tilbake dit fra januar 2023, sier hun.
– Snakker ikke med én stemme
Hans Leo Dagsvik trer ut av regionledervervet i Region Nord etter tre perioder. Han gleder seg over å ha fått være med på å utvikle regionmodellen fra starten av og påvirke NFFs sentrale politikk som forbundsstyremedlem.
Jeg synes fysioterapeuter til tider er litt vel harde mot hverandre.
Hans Leo Dagsvik
– Det har vært en sann glede å få arbeide med å fremme fysioterapeutenes kompetanse og viktige rolle i helsetjenestene og samfunnet. Ikke minst har jeg fått møte mange dyktige og trivelige fysioterapeutkolleger gjennom disse årene. Det er en utfordring at vi fysioterapeuter ikke er samlet og snakker med én stemme mot myndighetene og andre beslutningstakere. Jeg synes vel også at fysioterapeuter til tider er litt vel harde mot hverandre. Som igjen kan forklare at vi ikke er mer samlet.
Tror på kommunikasjon
Dagsvik mener samtidig at NFF som organisasjon er på rett spor.
– At medlemsmassen øker, er et tegn på det. Det arbeides veldig godt på mange ulike områder – alt fra fagutvikling til politisk arbeid. Jeg er imponert over hvor mange dyktige folk som arbeider og har verv i NFF. Nå satses det mer på kommunikasjon, som er et viktig innsatsområde for å nå ut til medlemmer og andre samfunnsaktører.
Dagsvik skal etter planen stå i vervet ut året.
– Hva skal du gjøre etterpå?
– Jeg er i dialog med min arbeidsgiver i Vefsn kommune om mulig stilling og arbeidsoppgaver, men enda er det ikke helt fastsatt hva jeg skal arbeid med.
Vikar på plass i Midt-Norge
Ann-Elin Myklebust har allerede fratrådt vervet som leder for Region Midt, også hun etter tre perioder. Myklebust skal nå jobbe med helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i selskapet MMC First Process hjemme i Fosnavåg på Sunnmøre.
– Jeg synes det er litt vemodig å gi meg. Da forbundsleder Gerty overrakte meg en gave fra forbundet, kom det en tåre i øyekroken. Det som gjør det vemodig for min del, handler ikke om at jeg ikke skal være tillitsvalgt i NFF lenger. Jeg har vært tillitsvalgt helt siden jeg var nyutdannet. Det handler om at jeg skal vekk fra noe som jeg har et stort engasjement for, og det er litt sårt, sa Myklebust til Fysioterapeuten i begynnelsen av mai.