Derfor er han kritisk til triggerpunktbehandling

I siste episode av fysioterapipodkasten «Lateralt og medialt» tar programvertene Joakim Moestue Halvorsen og Martin Moum Hellevik for seg triggerpunktbehandling.

Episoden kan du høre her.

Blant fysioterapeuter er det uenighet om hvorvidt triggerpunkter finnes, og om det hjelper å trykke på dem. En av kritikerne er professor Kari Bø ved Norges idrettshøgskole. Hun sier at det ikke er klart om triggerpunkter finnes.

– Ikke en stor smerteproblematikk

En annen som er kritisk til triggerpunktbehandling, eller dry needling, er fysioterapeut Bozidar Gardasevic. Han er leder av kursutvalget til NFFs faggruppe for nålebehandling.

– Det finnes ikke data for å kunne lage en vitenskapelig forståelse av fenomenet triggerpunkter. Myofascielle smerter finnes, men ikke triggerpunkter. Å forklare kroniske smerter med aktivitet i triggerpunkter er en enkel fenomenologisk fremstilling, sier Gardasevic til Fysioterapeuten.

Folkehelseinstituttet mener også at kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om nålebehandling av triggerpunkter har effekt på smerte.

– Triggerpunkter er ikke en stor smerteproblematikk. Omfanget av dette fenomenet er sterkt overdrevet og ikke noe som vi ser i daglig praksis, hevder Gardasevic.

Og fortsetter:

– Noen kobler triggerpunkter til muskelknuter, men hva er nå det? Det er i hvert fall ikke knuter i muskelen. Et triggerpunkt er en populærbetegnelse på spesielle punkter i muskelen som føles ømme og irriterte når man trykker på dem. Det er ingen dokumentasjon for at dry needling eller triggerpunktbehandling med nåler har effekt på smerter, hevder han.

NFF: Dette er forskjellen

– Hvilken dokumentasjon ligger til grunn for behandlingsmetoden dere i faggruppen fremmer og holder kurs i?

– Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for flere nevrofysiologiske virkningsmekanismer ved nålebehandling. Vår metodikk bruker en nevrofysiologisk tilnærming ut ifra prinsippene i biomedisin, hvor smertens segmentale lokalisasjon bestemmer nålevalg og nålebruk. Fokuset er her altså på smertelindrende mekanismer ved nålebehandling på lokalt, segmentalt og regionalt nivå og på reaktivering av nevromuskulær funksjon.

På spørsmål om hvordan nålebehandling skiller seg fra triggerpunktbehandling, peker Gardasevic blant annet på følgende:

– Kan vi fastslå hvilke strukturer som blir nålet ved såkalt triggerpunktbehandling? Er det ikke sannsynlig at en rekke strukturer blir nålet? Kan vi fastslå hvilke reseptorer som blir stimulert? Kan vi sikkert treffe spesifikt vev eller reseptor, og er det nødvendig for utfallet? Hva med vevskade? Vi har større fokus på kompleksiteten i smertebildet, der vi ser bort fra å nåle «triggerpunkter» der det skal kunne løse en omfattende smertetilstand alene.

En annen forskjell er lengden på opplæringen, påpeker lederen av kursutvalget.

– Vår opplæring og utdanning er mer omfattende. NFF stiller kompetansekrav om 100 timer for å bruke nåler i smertebehandling, sier Gardasevic.

– Sterke kommersielle overtoner

Om kurs i triggerpunktbehandling sier han:

– Fra kursprogrammet til et typisk kurs går det fram at deltakerne allerede etter fem kurstimer har praktisk trening på nakke. Vi er skeptisk til dette fordi det er et anatomisk område der en kan gjøre stor skade med nålen, og det trengs mye erfaring med nålestikking før en har opparbeidet praktisk kompetanse på trygge innstikk, dybde, retning, kunnskap om hvilke strukturer som treffes, hygiene med mer.

Gardasevic er ikke nådig i beskrivelsen av kursene i triggerpunktbehandling.

– De har sterke kommersielle overtoner og mangler vitenskapelig forankring og evidens for at det er en effektiv og trygg behandlingsmetode. Kursholdere opptrer mer som magikere enn seriøse utøvere, sier han.

Gardasevic har hørt om pasienter som har fått svelgevansker og punktert lunge etter å ha mottatt triggerpunktbehandling.

– Fellesnevneren er at utøverne har deltatt på kortvarige triggerpunktkurs. Fysioterapeuter som praktiserer nålebruk etter to dagers kurs, for eksempel i regi av ulike utstyrsleverandører, risikerer ikke bare å påføre pasienten skade, men kan også risikere at behandlingen blir vurdert til å være faglig uforsvarlig. Det finnes ingen ekstern evaluering av disse kursene.

– Så vidt jeg vet, har ingen kolleger som har tatt NFFs opplæringsmodell i bruk av nåler, forårsaket alvorlige bivirkninger

– Vi skal bli sett i kortene

Han ønsker en fremtid der utøvelsen av nålebehandling er bedre regulert enn det er per i dag.

– Vi mener at vår modell på 100 timer er et godt utgangspunkt for å sette en standard for ønsket kompetanse. Vår kurs og forelesere evalueres etter endt kurs av NFFs fagseksjon. Det vil ikke si at vi ikke trenger å rette fokus mot oss selv. Snarere tvert imot. Vi må evaluere, standardisere og kvalitetssikre våre kurs kontinuerlig. I en prosess mot regulering av fagfeltet vil og skal vi bli sett i kortene, sier Gardasevic.

Tidsskriftet Fysioterapeuten har forsøkt å få kommentarer fra tilbydere av triggerpunktbehandling, men lyktes ikke før publisering.