Felipe Aleksander Pavez skiftet navn og fikk jobb.
Felipe Aleksander Pavez skiftet navn og fikk jobb.

Fra Tidsskriftet

Byttet til norsk navn – fikk jobb

Da fysioterapeut Felipe Aleksander Pavez ble Aleksander Ravn fikk han jobb. Var det tilfeldig?

Publisert

Hvert år får cirka 600 nye fysioterapeuter i Norge autorisasjon. Tre år på skolebenken. Ett år i turnus. Klar for yrkeslivet. Kun en brøkdel av dem har innvandreropphav.

På en café i Kirkegata i Oslo scroller fysioterapeut Felipe Aleksander Pavez (42) på mac´en. Han har forberedt seg til intervjuet – et intervju han ikke umiddelbart sa ja til.

-Jeg er jo litt engstelig for å si for mye. Vil ikke at dette skal ødelegge for meg.

Fra Chile til Norge

Han kom til Norge fra Chile som seksåring og vokste opp i Bergen. Foreldrene hadde ingen utdanning, og veien frem til en fysioterapeut-tittel var lang og kronglete.

Dratt mellom to kulturer og dårlig økonomi, endte han til slutt som fysioterapistudent ved OsloMet. Pavez hadde jobbet i helsevesenet og ønsket å hjelpe folk. Dessuten var kickbokser-utøveren interessert i idrett.

Etter ferdig turnustjeneste sto han på bar bakke, med studiegjeld og ingen jobb. Han fikk et vikariat som fysioterapeut i kommunen hvor han hadde turnus og søkte samtidig på jobber. Godt over 400. Uten hell.

Etter at vikariatet gikk ut var han arbeidsledig. Jobbjakten fortsatte. I starten var han kresen, etter hvert søkte han på absolutt alt. Til slutt fikk han jobb som hjelpepleier – tilkallingsvikar. Det var da han fikk tipset.

-En av dem jeg jobbet med foreslo at jeg skulle endre etternavnet mitt. Han mente det var vanskelig å komme til intervju i Norge så lenge du har et utenlandsk navn. Jeg brukte derfor mellomnavnet mitt Aleksander og tok et norsk etternavn, sier Pavez.

Skiftet navn

Felipe Aleksander Pavez ble til Aleksander Ravn og etter 20 nye søknader ble han for første gang innkalt til intervju – og fikk jobb.

-Det kan selvsagt være tilfeldig. Det er jo vanskelig for alle nyutdannede fysioterapeuter å få jobb. Men jeg har en følelse av at søkere med utenlandske navn havner nederst i bunken.

Nå har Pavez tatt tilbake sitt opprinnelige navn og føler han er godt mottatt på sykehjemmet hvor han har 50 prosent stilling som fysioterapeut. Men han undrer seg likevel.

-Skal alle være for like og er det slik at de med mest ressurser kommer lettere til?

Dette viser tallene

Sikkert er det at nordmenn med innvandreropphav i større grad enn etnisk norske, sliter med å få jobb. 2018-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 32 prosent av innvandrere i aldersgruppen 20-54 år, ikke hadde jobb. I resten av befolkningen var tilsvarende andel 16 prosent.

Innvandrere fra Afrika og Asia sliter mest, med hele 52 og 41 prosent ledighet.

På Fysioterapeutens Facebooksider før jul skrev Diana Paola Julio Nystuen:

«Det er allerede vanskelig å få seg jobb som fysio for etnisk norske. Da kan du tenke deg hvordan det er for oss med andre etnisiteter. Hilsen fra en som har mistet tellingen på hvor mange søknader jeg har sendt uten hell.

Diana Nystuen har bachelor i jus og er fysioterapeut, men får ikke fast jobb.
Diana Nystuen har bachelor i jus og er fysioterapeut, men får ikke fast jobb.

Dro fra Colombia til Norge

Diana Nystuen er 32 år. Som 20-åring fulgte hun kjærligheten og flyttet til Ålesund. Hun har en bachelor i jus fra Colombia, men hadde alltid vært interessert i kropp og fysisk aktivitet. Derfor valgte hun å starte med fysioterapiutdanning ved OsloMet.

-Jeg har skoliose selv, og ønsket å lære mer om hvordan jeg kan hjelpe andre, spesielt gjennom aktivitet og trening. Ja, hvordan bruke kroppen fornuftig.

I 2017 fikk hun autorisasjon og etter mange avslåtte søknader forsto hun at det ikke var lett å få jobb som fysioterapeut. Hun startet egen klinikk med håp for bedre arbeidsmuligheter. I tillegg tok hun en master i fysioterapi.

Nå jobber hun både som fysioterapeut og personlig trener. Optimalt er det ikke.

-Nei, dessverre. Jeg har investert mye, men det går så vidt rundt. Takket være en forståelsesfull samboer har jeg mulighet til å fortsette. Jeg vil jo helst jobbe som fysioterapeut.

Har etternavnet betydning?

Nystuen danderer det ravnsorte lange håret mot siden. Hun har nå tatt navnet til samboeren, i håp om at det skal gi bedre resultater. Hun tror etternavn har betydning.

-Jeg tror ikke de som ansetter nødvendigvis tenker at de ikke vil ha en med innvandreropphav. Men det kan hende at de er usikre på om vi har tilpasset oss den norske kulturen og at vi har samme verdier som en med norsk opphav. Det som er kjent er trygt.

Nystuen mener hun gjør det som kreves for å integrere seg. Hun har lært norsk og snakker flytende. Hun har norsk samboer og barn. Likevel føler hun at hun blir stående utenfor det norske arbeidsmarkedet.

Legestudent Ayesha Akram (19) skrev følgende i Aftenposten før jul:

«Besteforeldrene mine gjorde alt de kunne for å bli en del av det norske samfunnet. Skiturer, «Ja, vi elsker», dugnader. 50 år senere får vi likevel spørsmål om hva vi gjør her».

-Gi oss en sjans, tenker jeg. La oss vise at vi duger. Det kjennes som om nordmenn ikke stoler på oss, men slipp oss inn. Kanskje du blir overrasket, sier Nystuen.

Hun tror fysioterapeuter med innvandreropphav har mye å tilføre i kommuner, sykehus og som avtalefysioterapeuter. Både fordi flere av pasientene har innvandreropphav, og fordi de tilfører en ny dimensjon. Noe annet, men samtidig kjent.

Eneste med innvandreropphav i sitt kull

Zulgarnain Hussain var den eneste i kullet med innvandreropphav.
Zulgarnain Hussain var den eneste i kullet med innvandreropphav.

I 2015 sto Zulqarnain Hussain (31) med beviset på at han var autorisert fysioterapeut i hånden. Han var den eneste i hele kullet med innvandreropphav, og den eneste i familien som hadde valgt fysioterapi.

-Det var ikke spesielt populært i det pakistanske miljøet. De fleste mente jeg heller burde bli lege eller advokat. Det er det som har status blant mange med min bakgrunn. Men foreldrene mine støttet meg.

Hussain sto på tidlig og sent. Fikk vikariat på vikariat og har i dag fast jobb i Nittedal kommune. Han mener fysioterapeuter generelt sliter med å få jobb, men at det går til slutt – også for de med innvandreropphav - så lenge du ikke gir opp.

-Det var selvsagt tøft før jeg fikk fast jobb. Men nå merker jeg ingen ekstra utfordringer fordi jeg har innvandrerbakgrunn. Pasientene reagerer ikke negativt, mange er faktisk positive til opphavet mitt.

Flere med innvandreropphav bør bli fysioterapeuter

Hussain mener fysioterapi er et bra yrke for innvandrere, men skulle ønske flere valgte samme vei som ham. Da tror han også flere med innvandreropphav hadde fått jobb og at det ble vanligere med mørkhudede fysioterapeuter.

-Arbeidsgivere kan velge å se på oss som en ekstra ressurs. Vi har kunnskap om innvandrermiljøer. Kjenner deres kultur og språk. Det er ofte en fordel, sier Hussain.

Han konkurrerte med 103 andre søkere da han fikk sin første faste stilling i Oslo kommune, på Lilleborg helsehus. I dag jobber han i Nittedal kommune og opplever at hans bakgrunn anses som et pluss.

- Jeg har vokst opp i Groruddaeln og snakker urdu. Det skaper tillit hos mange av de pasientene med samme bakgrunn. Det slår spesielt positivt ut når jeg reiser på hjemmebesøk. Familier med innvandreropphav bor sammen i store familier og er vant til å være delaktig i hverandres gjøren og laden. Det er ikke fullt så vanlig blant etniske nordmenn, sier Hussain.

Han mener det ikke er vanskeligere for fysioterapeuter med innvandreropphav å få jobb, enn etnisk norske.

- Det er vanskelig å få jobb som nyutdannet fysioterapeut uansett hudfarge. Det gjelder også mange andre yrker. I dag må du regne med å ta vikariat etter vikariat før du får fast jobb, sier Hussain.