"Alle" enige om å satse på rehabilitering: – Sett dere ned og snakk med oss, sier forbundsleder i NFF

Arendal: Midtveis i Arendalsuka var det duket for debatt innen et høyaktuelt felt for fysioterapiprofesjonen: Satsningen på rehabilitering - hvordan ligger vi an?

Det begynner å bli "gammelt nytt": Befolkningen blir stadig eldre. Helsetjenesten er (fremdeles) presset. Det skorter både på økonomiske og faglige ressurser. Overskriften for debatten denne ettermiddagen lød som følgende: Rehabilitering i fokus, under tittelen: «Veien til en bærekraftig helsetjeneste».

– Med dette som bakteppe, bestemte mer enn 25 organisasjoner seg for å komme sammen for å sette rehabilitering på kartet, og for to år siden la Aktørnettverket krav om en rehabiliteringsreform, innledet ordstyrer og kommunikasjonsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Irene Mårdalen.

Aktørnettverket etterspør status

Forbundsleder i NFF, Gerty Lund, representerte sammen med direktør for Vikersund Bad Rehabilitering, Tor Christian Fagertun og Lilly Ann Elvestad, Generalsekretær i Funksjonhemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Aktørnettverket i debatten. Nettverket etterspør nå status: I høst varslet regjeringen at en nasjonal Helse- og samhandlingsplan er på vei. Den lar vente på seg.

Tove Elise Madland, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, representerte den sittende regjeringen i debatten. Fra opposisjonen: Cecilie Lindgren (Høyre), fra kommunestyret i Asker Kommune.

– Hva tenker du når du hører ordet rehabilitering? Mårdalen sparker samtalen i gang med et spørsmål rettet mot stortingsrepresentant Madland.

Madland, som selv har en helsefaglig bakgrunn, sier hun venter i spenning på den kommende Helse- og samhandlingsplanen fra egen regjering.

– Rehabilitering handler om å trene opp tapt funksjon. Det handler om å ha livskvalitet, og om å mestre sitt eget liv, sier hun.

– Rehabilitering er god samfunnsøkonomi

Madland forteller at regjeringen har lagt frem en folkehelsemelding hvor rehabilitering og "lik mulighet til å leve gode liv" er sentrale punkter.

– Dette går igjen i meldingen, sier hun.

Videre trekker hun paralleller mellom satsning på rehabilitering og en bærekraftig arbeidspolitikk:

– Vi har ikke råd til at så mange mennesker står utenfor arbeidslivet.

Det handler om samfunnsøkonomi, mener Madland.

– Arbeid til alle er jobb nummer én, sier Arbeiderpartiet. Da må vi vise dette i praksis. Vi må legge til rette, og det må gis rehabilitering slik at en kan komme ut i arbeidslivet.

Prisgitt bostedskommune

Kommunestyrerepresentant i Asker, Cecilie Lindgren (H), mener rehabiliteringstjenesten en sentral del av kommunehelsetjenesten i hennes kommune, på flere nivåer.

– Jeg forstår at vi er enige her: Rehabilitering handler om at enkeltmennesker skal få helsehjelp for å få tilbake en funksjon etter en ulykke eller sykdom, eller for å hindre utviklingen av en kronisk sykdom.

Innbyggernes helsekompetanse er viktig, ifølge Lindgren, for å gi økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet.

– Rehabilitering er tverrfaglige helsetjenester som veileder med kompetanse, sammen med innbyggerne.

Asker er Norges åttende største kommune. Hva med de små kommunene, er rehabilitering innenfor helsetjenesten like tilgjengelig for innbyggerne der? Nei, mener generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

– De vi representerer opplever ofte at rehabilitering er vanskelig å få. Det er vanskelig å finne frem på "kartet". Man blir sittende å kjempe for ressurser som burde finnes, sier hun.

– Du skal velge din kommune eller region med omhu.

Opplever en ansvarsdytting

Forbundsleder i NFF, Gerty Lund, retter en pekefinger mot politikerne, men også lederne i kommuner og helseforetak, mot en atferd hun kaller for ansvarsdytting.

– Det er om å gjøre å få pasientene fortest mulig ut, og så er det kommuner som faktisk ikke er i stand til å ta imot disse svært dårlige pasientene. Pasienten er for dårlig til å ta i mot rehabiliteringen de skulle ha hatt.

Hun mener en for tidlig utskrivelse fra sykehuset går ut over vekslingene mellom tjenestene:

– Det er vanskelig å kartlegge behov og rehabilteringspotensial, og å få pasienten ut til den riktige instansen.

Lund peker også på et manglende samsvar mellom kapasitet og ansvar i kommunen:

– Jeg har utfordret på dette før, og spør igjen: Har kommunene fått et større ansvar enn det de har økonomi til?

Ansvarsområdene til kommunen blir stadig flere, mener hun.

– Enten vi snakker om en Høyre- eller en Arbeiderpartiregjering, så er det en tendens til å "peke på" kommunene i enhver sammenheng. Jeg opplever at vi har mange kommuner som faktisk ikke er stand til å gi et bredt rehabiliteringstilbud.

Ikke noe anerkjent fag

Vikersund Bad Rehabilitering er en av rehabiliteringsfeltets private aktører og har driftstilskudd fra Helse Sør-Øst. Anbudsrunden er avgjørende for deres økonomiske forutsetninger til å gi et tilbud til pasienter med rehabiliteringsbehov.

– Helse Sør-Øst betaler for tjenestene de selv mangler, forteller direktør Tor Christian Fagertun.

– Ved å se på en annen finansieringsmodell, som ikke går direkte inn på sykehusenes budsjetter, tror jeg vi kunne dempet hissigheten rundt dette med å sende til rehabilitering. Mange pasienter kommer for sent. Vi kunne gjort mye mer, om vi hadde fått pasientene tidligere.

Direktøren på Vikersund Bad Rehabilitering mener samtidig at utfordringene stikker dypere enn de økonomiske forutsetningene:

– Rehabilitering er egentlig ikke noe anerkjent fag, og det er den store utfordringen for hele feltet, uavhengig av om det er snakk om statlig, kommunal eller privat regi, og vi mangler et miljø og et trykk for å få rehabiliteringen til. Det er ikke attraktivt nok. Hele næringskjeden mangler trykk.

"Rehabiliterings-triangelet"

Fagertun mener kompetansen - basert på mengdekapasitet og tverrfagligheten er å finne på private rehabiliteringsinstitusjoner.

– Den kan vi, som veldig få, gjøre. Vi må anerkjenne at det finnes muligheter i å bruke dette fagfeltet utenfor kommune og sykehuset.

Han viser til et "triangel" - bestående av sykehus, kommune og de private aktørene.

– Vi hadde vært mye bedre stilt om vi hadde klart å samarbeide på en bredere linje enn vi gjør i dag.

- Kom og prat med oss!

Avslutningsvis i debatten får representant for sittende regjering, stortingsrepresentant Madland, med seg noen siste bønner fra øvrige debattanter i panelet. Fagertun oppfordrer igjen til å bruke alle aktører det er behov for, for å styrke rehabilitering i helsetjenesten. Norsk Fysioterapeutforbund har gitt sine innspill til arbeidet med den kommende Helse- og samhandlingsplanen. Forbundsleder Lund ønsker imidlertid flere muligheter til å bli hørt:

– Sett dere ned og snakk med oss! oppfordres Madland, som lover å ta punkter fra dagens debatt med seg til sine kolleger i regjeringen.