Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
- Fysioterapien bør kunne ha en sentral plass i et samfunn som bejubler autonomi og selvstendighet, uavhengig av at den kan være kostnadsbesparende, skriver meningsforfatter.Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Tre ankepunkter mot (over)bruk av samfunnsøkonomiske analyser for å promotere fysioterapi
- Politikk lages ikke av tall, selv om politikere snakker i tall, skriver Joar Røkke Fystro i dette innlegget. Han problematiserer samfunnsøkonomiske analyser av fysioterapi, og spør blant annet: Hvorfor har vi et helsevesen?
Skrevet av Joar Røkke Fystro, stipendiat
ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og
skrivebordsfysioterapeut
I podkasten Lateralt og medialt har Joakim Moestue
Halvorsen og Martin Moum Hellevik tatt opp en rekke interessante tema som angår
fysioterapi. Et synspunkt podkastvertene har kommet tilbake til ved flere
anledninger, er at de anser «utfordringer knyttet til å fremheve den
samfunnsøkonomiske nytteverdien av fysioterapi som en nærmest eksistensiell
problemstilling for fysioterapien generelt […]» (1, 11:20–11:29). Slik jeg
forstår tankegangen deres, mener de at økonomiske analyser som viser frem
nytteverdien av fysioterapi i form av potensialet for sparte kroner for helsevesenet
og samfunnet som sådan, kan brukes til å overbevise politikere og
helsebyråkrater om at fysioterapitilbudet er noe som bør satses på og helst utvides
i kommune- og spesialisthelsetjenesten rundt om i landet.
Uten å underkjenne viktigheten av økt kunnskap også om de
samfunnsøkonomiske effektene av fysioterapi, vil jeg i det følgende foreslå tre
innvendinger mot (eller i det minste nyanseringer av) forestillingen om at samfunnsøkonomiske
analyser er den mest farbare veien for å promotere fysioterapiens posisjon i
den norske helsetjenesten.
1. Instrumentaliseringens bakside
For det første kan en overdreven instrumentalisering av
fysioterapeuters virke – i betydningen at praksisen til fysioterapeuter vurderes
ut fra en økonomisk nytterasjonalitet på samfunnsnivå alene – bidra til å befeste
en viss måte å tenke og snakke om fysioterapi på. Satt på spissen, blir fysioterapien
unnværlig, først aktuell når den kan spare samfunnet for fremtidige kostnader; den
blir et tiltak som kan velges bort, snarere enn en profesjon som leverer noe
essensielt i seg selv. Selv om andre sentrale profesjoner i helsevesenet, som
leger og sykepleiere, iblant iscenesettes som god samfunnsøkonomi, ligger deres
berettigelse primært et annet sted, noe som leder meg over til neste punkt.
2. En annen historie om fysioterapi
Hvorfor har vi et helsevesen? Jo, det bunner i en moralsk
forpliktelse til å avhjelpe smerte og lidelse (2), ikke for å spare og produsere
mest mulig (skatte)kroner i den andre enden i form av flere arbeidsføre og selvhjulpne
borgere. Dette vet klinikere, som møter pasientene ansikt til ansikt, best av
alle, men heri ligger også en annen historie om fysioterapi. Det er historien
om en profesjon som gir mennesker selvstendighet og verdighet gjennom bedre
funksjon og høyere livskvalitet (se også (3)). Fysioterapien bør kunne ha en
sentral plass i et samfunn som bejubler autonomi og selvstendighet, uavhengig
av at den kan være kostnadsbesparende.
3. Politikk lages ikke av tall
Til sist: Politikk lages ikke av tall, selv om politikere
snakker i tall. Vi overbevises i større grad av historiene som fortelles, enn
av tallrekker og prosentpoeng (4). På den ene siden skyldes det at vi mennesker
har slagsider («biaser») som systematisk påvirker vurderingene og beslutningene
våre (5, 6). Hvorvidt en kostnadsreduksjon oppgis i absolutte eller relative
tall, har for eksempel noe å si. Dermed blir historien tallene fortelles inn i,
uansett viktig. På den andre siden handler politikk om verdier og visjoner, der
selve målene (kostnadsreduksjon vs. andre målsetninger) står på spill, ikke
bare virkemidlene for å oppnå dem. Tanker om hva morgendagens fysioterapi skal
være og hvilken hensikt den skal ha (7), kan bidra til å lage en overbevisende
fortelling om fysioterapien – gjerne med innslag av samfunnsøkonomi.