Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatters mening.
Gerty Lund skriver at fysioterapeuter er en rimelig investering for å redusere de store pleie- og omsorgskostnadene
Bo Mathisen
NFFs kommentarer til revidert statsbudsjett
"La oss brette opp ermene og snakke med lokalpolitikerne der hver og en av oss bor", skriver Gerty Lund, NFFs forbundsleder.
Skrevet av Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).
Et
av de store spenningsmomentene om våren, er Regjeringens reviderte
statsbudsjett (RNB). Det ble lagt fram i går.
Det
er flott at sykehusene får etterbevilget midler for å kompensere for
underbudsjettering av lønns- og prisvekst i Regjeringens opprinnelige budsjett.
Dog må jeg si jeg støtter Spekters administrerende direktør Anne Karin Bratten
når hun uttaler følgende: «Det er bra at regjeringen ønsker å rette opp et
statsbudsjett som åpenbart var basert på feil forutsetninger om lønns- og
prisvekst. Vi må kunne forvente at regjeringen fremover treffer langt bedre enn
de gjorde i høst. Etterbudsjettering som konsept er en svært dårlig måte å
drive budsjettstyring på, og må aldri få lov til å feste seg som en varig
modell»1.
Samme
dag som RNB kommer, kommer også Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen
2024. I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk for
kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året. Den bekymrer
meg kanskje enda mer.
Innenfor
veksten i de frie inntektene ligger en satsing på 150 millioner kroner til
psykisk helse og rus. Det er bra. Videre ligger det 100 millioner kroner til de
kommuner som taper mest på modellen for gradert basiskriterium og 300 millioner kroner
til fylkeskommunene på grunn av
endringer i inntektssystemet.
Trekker
vi fra for økte kostnader knyttet til demografi, pensjon og regjeringens prioriteringer
innenfor de frie inntektene, sitter vi igjen med nærmest null i økning i de
frie inntektene (-0,1 til 0,2 mrd. kroner). Fra tidligere vet vi at kommunen må
bruke av de frie inntektene på en rekke andre områder som toppfinansiering av
ressurskrevende brukere, bemannings- og pedagognormen i barnehager, vedlikehold
av fylkesveier, ras- og flomsikring, barnevern og annen mervekst i helse og
omsorg som ikke fanges opp i demografikostnadene. Det betyr at kjernetjenestene
utdanning, helse og omsorg vil måtte kutte tjenestetilbudet i 2024. Det er for
lite til å møte de forventningene vi har til økt grunnbemanning og styrkede
velferdstjenester.
Slik
jeg leser det, blir det særdeles viktig at vi fysioterapeuter viser hva vi
bidrar med og ikke minst kan bidra med utover det vi gjør i dag, for å bidra
til en bedre folkehelse, raskere rehabilitering og friskere eldre. Det er vondt
å si at vi er rimelige, men det er et faktum at fysioterapeuter er en rimelig
investering for å redusere de store pleie- og omsorgskostnadene.
Så
kjære fysioterapeuter – det nærmer seg kommunevalg og budsjettbehandling av
budsjett 2024 for kommunene. La oss brette opp ermene og snakke med
lokalpolitikerne der hver og en av oss bor. Sammen kan vi bevege samfunnet!