Nå må danskene gå og legge seg, og norske fysioterapeuter våkne opp!

Skrevet av Joakim Moestue Halvorsen og Martin Moum Hellevik, begge fysioterapeuter. 

Da vi først så anbefalingene til Robusthedskommissionen var vår første tanke at danskene må gå og legge seg. Samtidig må norske fysioterapeuter våkne opp! 

De mange utfordringene som helsevesenet, både i Norge og internasjonalt, står overfor i tiden fremover er ikke ukjent, og den overordnede hensikten med rapporten gir helt klart mening. Blant annet anbefales en større prioritering av kjerneoppgaver, fokus på tilrettelegging for egenomsorg og digitalisering av tjenester. I tråd med den pågående kampanjen “chosing wisely”, eller “kloke valg” som den heter på norsk, anbefales det også at uhensiktsmessig behandling reduseres gjennom sterkere faglige prioriteringer. 

So far, so good! 

Fysioterapeuter øynet kanskje et håp om en styrket posisjon etter uttalelsene om at “reisen” i helsevesenet til selekterte pasientgrupper (individer med skulder- og ryggplager) kanskje skal starte hos en fysioterapeut, ikke hos en lege. 

I Norge er vi jo allerede primærkontakter, men økt bevisstgjøring om fysioterapeuters kompetanse og rolle blant pasienter med muskelskjelettplager vil sannsynligvis kunne bidra til en enda større avlastning av en fastlegetjeneste i krise. 

So far, still good! 

Men så kom kalddusjen; i anbefalingen står det at vaktarbeid (kvelds- og nattevakter) skal deles mellom flere. Når konklusjonene fra rapporten ble presentert av tidligere direktør for Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm, uttalte han ifølge “Der er en uretfærdighed på tværs af personalet. Derfor skal f.eks. psykologer og fysioterapeuter, som ikke traditionelt deltager i vagterne, deltage i vagterne” (se saken i det danske Fagbladet Fysioterapeuten her). Kanskje vi nå bare skal vinke farvel til faglighet og hensiktsmessig ressursutnyttelse - her brukes altså ordet “urettferdighet” som begrunnelse for en av anbefalingene i en rapport om bærekraft i fremtidens helsetjenester! (Nå skal det sies at rapporten ikke nevner “urettferdighet” som begrunnelse, men likevel.) 

Rett tjeneste (med rett kompetanse), på rett sted, til rett tid

Det virker som ordet “oppgaveglidning” gir en litt uggen assosiasjon hos mange fysioterapeuter vi har snakket med om dette; her skal tradisjonelle (og kanskje nødvendige?) skiller mellom faglige roller viskes ut, og de ansatte i helsetjenesten skal bli mer og mer like. Men trenger “oppgaveglidning” alltid å bety noe negativt? 

Det finnes en rekke gode eksempler der fysioterapeuter har overtatt oppgaver som tradisjonelt har blitt utført av legetjenesten. Så lenge kvaliteten i tjenesten ikke forringes, vil en slik oppgaveglidning kunne medføre betydelige kostnadsbesparelser. Spesielt med bakgrunn i at vi fysioterapeuter sjeldent har lønninger som er i nærheten av det våre legekollegaer har. En slik oppgaveglidning vil også lette trykket på legetjenesten, slik at de kan prioritere oppgaver der deres kunnskap og ressurser er bedre anvendt. 

I England har spesialiserte fysioterapeuter i en årrekke bidratt som første kontaktpunkt ved mindre skader/traumer på skadelegevaktene (Accidents & Emergencies). I følge Chartered Society of Physiotherapy ivaretas pasientene på en god måte, fysioterapeutene har mulighet til å henvise til bildediagnostikk ved behov, legene får prioritert de mer komplekse situasjonene, pasientflyten bedres og helsevesenet sparer penger. Helt klart en vinn-vinn-situasjon for alle parter! Sayer og kolleger (2018) fant lignende positive effekter ved oppfølging fra fysioterapeut på akuttmottak i Australia. Fysioterapeut ved akuttmottaket har også blitt testet ut av Skånes Universitetssykehus.

Kanskje en slik modell bør prøves ut ved norske skadelegevakter og/eller akuttmottak? Ideelt sett i kombinasjon med mulighet for henvisning til bildediagnostikk for de spesialiserte fysioterapeutene som jobber der. Her hadde jo en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter, med utvidede rettigheter, vært på sin plass! 

Om stell, bridge og «klokker» 

Et annet område der fysioterapeutene har lettet trykket på legetjenesten og gitt en betydelig ressursbesparing er innen det nevrologiske feltet. Både ved Aalborg Universitetshopital i Danmark, og ved Sunderby sjukhus i Sverige har de gjennomført prøveprosjekter der fysioterapeuter har fått opplæring i, og utfører, injeksjoner med botulinumtoksin for pasienter med spastisitet. Behandlingen utføres på delegert ansvar fra lege. Igjen er erfaringene positive; fysioterapeutene kan utføre oppgaven på en forsvarlig måte, legene (nevrolog eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering) kan prioritere andre oppgaver, og ventetiden på behandling går ned. 

Hvis derimot “oppgaveglidning” betyr at fysioterapeuter skal inn i stell, spille bridge med sykehjemsbeboere på kveldstid, eller ta “klokker” på natt - ja da er vi på vei i feil retning!

Ingen av disse oppgavene er fysioterapi, ingen av disse oppgavene har vi noen særskilt kompetanse på (vi to kan i hvert fall ikke spille bridge!), og ingen av disse oppgavene trenger spesielt å bli utført av en fysioterapeut. 

En slik endring av oppgaver vil heller ikke være ressursbesparende, spesielt om man ser overordnet på helsetjenesten. En utfordring er dog at norske kommuner får fastlønnstilskudd for ansatte fysioterapeuter, noe som nok kan gjøre det fristende å se oss som billig arbeidskraft som kan brukes for å få en skakkjørt pleieturnus til å gå rundt. 

Men det var nok ikke slik denne årlige støtten fra folketrygden på i overkant av 240.000 kroner per kommunalt ansatt fysioterapeut var tiltenkt. I folketrygdloven står det at det gis stønad til “dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut”; hverken Bridge eller pleieoppgaver er nevnt (enn så lenge i hvert fall). 

Som Jeanette Præstegaard, leder for Danske Fysioterapeuter, kommenterte i etterkant av at rapporten fra Robusthedskommissionen ble lagt frem “vi vil rigtig gerne bidrage til at løse andre opgaver… Men det skal altid give faglig mening.”. 

Hvis vi kommer dit hvor fysioterapeuter blir en naturlig del av førstelinjen på skadelegevakten, hvor vår kompetanse og ferdigheter kan anvendes hensiktsmessig (gir faglig mening), og hvor endringen medfører en økonomisk besparelse for helsevesenet, så skal vi ikke nøle med å stille til tjeneste på både kveldstid og natt! 

En gyllen mulighet?

I podcastepisoden av “Lateralt og medialt” om FYSIOPRIM med Nina Vøllestad som gjest snakker vi blant annet om behovet for å belyse den samfunnsøkonomiske nytteverdien av fysioterapi fremover. En av de enklere måtene å forske på dette er i forbindelse med “oppgaveglidning”, altså ved overtakelse av arbeidsoppgaver fra andre profesjoner som er mer ressurskrevende enn vår egen.

Hva skal fysioterapeuter gjøre på nattevakt?

Her må vi fysioterapeuter våkne opp og se mulighetene vi nå har for å vise at vi kan understøtte og lette trykke på andre deler av helsetjenesten, deler der det gir faglig mening at en fysioterapeut overtar oppgaven. Om vi klarer det kan vi forhåpentligvis sørge for at vi i fremtiden “glir” inn i oppgaver som gagner pasientene, samfunnet og profesjonen vår, og at vi ikke blir “dyttet” inn i oppgaver der vi fysioterapeuter ikke har noe nyttig å bidra med.

For ordens skyld: Begge forfatterne har tilknytning til Fysioterapeuten gjennom podcasten "Lateralt og medialt - en podcast om fysioterapi".