Med sorg og i medfølelse med hennes kjære familie, takker vi for alt Kari har betydd i tiden som fysioterapeut ved Haukeland universitetssjukehus siden 1997. Hennes egenskaper og holdninger har vært svært viktig i oppbyggingen av dagens rehabiliteringstilbud til nevrologiske pasienter. Spesielt var hun en ledestjerne i tverrfaglig samarbeid.
Hun fant de riktige tiltakene basert på den enkeltes behov – det var trygt å være i hennes hender. Hun stod opp for dem som trengte det mest, alltid fremoverlent og med varmen som trengs i møte med mennesker i en sårbar situasjon.
Fagutvikling til beste for pasientene krever åpenhet, nysgjerrighet og tålmodighet, men også struktur og målrettet driv. Akkurat denne kombinasjonen gjorde det så givende å jobbe sammen med Kari. Forskning og klinikk gikk hånd i hånd, og vi visste at når hun var involvert, ble resultatet bra. Når dette samtidig skjedde i en uhøytidelig atmosfære av varme og humor, kunne det jo ikke bli bedre! Hun deltok i forsknings- og fagutviklingsprosjekter både på Haukeland og internasjonalt.
Kari var alltid tilstede, en god lytter med kloke bidrag. Vi var mange som søkte hennes råd, både som kollega og medmenneske. Hun delte raust av sin kunnskap, løftet andre frem og fremhevet aldri seg selv. Studenter, turnuskandidater, hospitanter fra inn- og utland og kolleger har hatt glede av hennes veiledning.
Kari var åpen for nye utfordringer. På oppdrag fra Fysioterapiavdelingen jobbet hun på sykehus i Zanzibar, med veiledning og arbeid med pasienter; en totalt annerledes hverdag som krevde kreativitet og mot.
Kari har satt dype spor både faglig og menneskelig. Nå må vi sammen finne trøst i gode minner, som vi gjemmer i våre hjerter og deler med hverandre fremover. I Karis gode ånd tar vi fatt på livet og arbeidet videre, beriket av det hun har gitt oss.
På vegne av kolleger og venner ved Haukeland universitetssjukehus,
Henninge Milde, Tori Smedal, Petter Schandl Sanaker, Elisabeth Skjefrås Kvile og Else Sterndorff
