Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatternes mening.
Innbyggerne skal ha kunnskapsbaserte tjenester!
Meningsforfatterne presenterer her en modell som skal fremme kunnskapsbasert praksis i kommunene.
Skrevet av Herdis Moldøen, Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, Bergen kommune, Cille Sevild, Klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland, Stavanger kommune, Lillebeth Larun, område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet og Maria Bjerk, område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet.
Prosjektet En ny modell for et kunnskapssystem for kommunene vil etablere et kunnskapssystem for kommunesektoren i Norge: en modell for å foreslå, prioritere og levere forskningsoppsummeringer til kommunesektoren.
Det er i kommunenes helse- og omsorgstjenester behov for et felles system for tilgang til kvalitetssikret forskningsbasert kunnskap, for å sikre at innbyggerne til enhver tid har tjenester basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. I denne prosjektmodellen kan kommunene selv stille forslag basert på sine identifiserte kunnskapsbehov, og ta i bruk omtaler av oppsummert forskning som besvarer bestillingene. Slik vil kommunene få oppsummert og oppdatert forskningskunnskap, rettet mot sine viktigste behov.
Kommunene stiller forslag i et nettskjema, basert på vitenskapelig metoder for å adressere kunnskapsbehov som forskningsspørsmål (PICO). Ordningen er for alle kommuner i fylkene Vestland og Rogaland, ledes fra Bergen kommune/Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Folkehelseinstituttet (FHI) og Høgskulen på Vestlandet, leverer forskningsoppsummeringer/ metodevurderinger.
Identifisere, kvalitetssikre og formidle
Det legges i prosjektet stor vekt på å prøve ut ulike produkter og prosesser, og å etablere en metodikk for å identifisere, kvalitetssikre og formidle forskningsresultater til forslagene som kommer inn. Prosessen mot en forskningsomtale av oppsummert forskning består av fire samtaler og en evalueringssamtale med kommunen for å sikre at forskningsresultatene blir forstått og for å ha dialogen om overførbarhet av funnene til norsk kontekst. Det er et uttalt mål å rede grunnen for en bærekraftig struktur for et kunnskapssystem for kommunene der også andre forskergrupper også kan benytte seg av metodikken. Det har de gjort i Sør-Rogaland, ved Klyngesamarbeidet for forskning, gjennom prosjektet Kunnskapsbroen.
Økt grad av kunnskapsbasert praksis i kommunene
Et mål i Kunnskapsbroen er å øke kompetanse i kunnskapsbasert praksis blant ansatte i kommunale helse- og velferdstjenester. Prosjektet er forankret i praksisfeltet med fagutviklere/fagrådgivere fra 10 kommuner i Sør-Rogaland. Fagutviklerne driver hver sin Refleksjonsgruppe i egen kommune med mål om å avdekke kunnskapsbehov fra praksisfeltet. Fagutviklerne/fagrådgiverne kommer så sammen i en interkommunal gruppe, Fagklyngen, og her ser en i felleskap på de behovene som er meldt inn. I Fagklyngen blir det også veiledet og undervist i trinnene i kunnskapsbasert praksis. En Forskergruppe som består av ansatte doktorstipendiater og ferdig doktorander arbeider så videre med kunnskapsbehovene, og søker etter relevant forskning. Forskergruppen arbeider etter samme metodikk som FHI og HVL, og veiledes av FHI. Basert på metoden utviklet av kunnskapssystem-prosjektet har forskergruppen funnet frem til mange relevante artikler laget forskningsomtaler av dem – med hensikt å gjøre forskning lettere tilgjengelig for praksisfeltet.