Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.
Illustrasjonsfoto: Irene Mårdalen
Injeksjonsbehandling: Fortsatt uklart rundt avtaleverk, egenandeler og apotekvarer
Frem til nå har artiklene og diskusjonene i Fysioterapeuten omkring injeksjonsbehandling i stor grad handlet om hvem som kan og er best skikket til å gi denne behandlingen, og om det er fysioterapi eller ikke.
Meningsytringen er skrevet av Knut-Ståle Arntsen, NEMUS Harstad. Fysioterapeut, Advanced examination OMI. Spesialkompetanse innen muskel- og skjelett ultralyd. Diploma in Injection Therapy.Foto: Privat
Jeg har i denne forbindelse noen spørsmål til en artikkel (1) som nylig er publisert i Fysioterapeuten, men også om tidligere artikler Fysioterapeuten har skrevet om temaet. Mine spørsmål gjelder avtaleverket med kommunen og Helfo, egenandel/kostnad til pasientene og apotekvarer.
For egen del så er jeg ikke motstander av injeksjoner. Jeg har selv injeksjonskurs og ultralydkompetanse, samtidig som jeg er spesialitet i ortopedisk medisin (OMI). Jeg jobber med 100 prosent driftsavtale, og jeg er medlem og har hatt en rekke verv i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Jeg har satt en del injeksjoner, mest sammen med lege frem til jeg fikk driftsavtale i juli 2017. Etter det har jeg satt noen få injeksjoner på delegasjon fra lege som har gitt resepter til pasienten. Ingen injeksjoner er satt av meg de siste to årene. Nå henviser jeg tilbake til fastlege eller legespesialist på området - når det er nødvendig med injeksjonsbehandling, og jeg selv føler det ikke er problemer knyttet til å samhandle om pasienten. Årsaken til at jeg ikke lengre gjør injeksjonsbehandling, er i hovedsak grunnet uklarheter om vi fysioterapeuter faktisk har anledning til å gi denne behandlingen, komplisert regelverk rundt selve ansvaret overfor pasienten (milde bivirkninger eller alvorlige som anafylaksi og sepsis), anskaffelsen og oppbevaring av injeksjonsmaterialene, samt at det ikke er noen forskrift om dette i avtalen om stønad til dekning og utgifter til fysioterapi for denne tjenesten.
Det står i nevnte sak at en fysioterapeut har 90 prosent driftsavtale med kommunen og foretar disse injeksjonene. Da vedkommende ifølge saken setter cirka 1000 injeksjoner i året, går jeg ut fra at mange av disse injeksjonene er satt i avtaletiden.
Hvordan kan fysioterapeuter med driftsavtale som jobber med injeksjonsbehandling, avklare denne behandlingsformen med kommunen og Helfo? Hvordan gjøres det med egenandel eller betaling?
Slik jeg forstår avtaleverket, har vi en tilleggstakst for undersøkelse med ultralyd som belaster kunden og Helfo, der materiell til dette er inkludert. Denne taksten kan bare brukes ved undersøkelse når det er indikasjon for det inntil to ganger for samme sykdom/skade per år og ikke ved behandling. Det er vel heller ingen indikasjon og grunn til at ultralyd skal brukes på all sykdom/skade i muskel- og skjelettapparatet? Ut over dette så har ikke fysioterapeuter med driftsavtale anledning til å ta ekstra betalt for økt eller spesiell kompetanse og utstyrsbruk, hverken ved undersøkelse eller behandling. Heller ikke ut over det som er nevnt i avtaleverket som omhandler manuellterapi, psykomotorisk fysioterapi og noen spesialiteter igjennom NFF. Det er også svært begrenset hva vi kan selge og ta betalt for av forbruksmateriell, varer og liknende. I henhold til avtalen fikk vi først anledning til å selge varer for fysioterapeutens kostnad fra juli 2020. I tillegg så er alt av tilleggstakster til behandlingstaksten fjernet, siste i 2021.
Avtaleverket og takstene skal være til hjelp for pasienten som forutsigbare kostnader til behandling, og prisene skal være oppslått i behandlingslokalet. Vil vi nå dit at vi skal få nye tilleggstakster, når vi over flere år har jobbet for å fjerne de vi hadde? Eller er det slik at noen fysioterapeuter kan ta de takstene og selge de varene de vil, for å dekke sine utgifter?
Hva tenkes om varesalg, eventuelle nye tilleggstakster, og hvordan skal fysioterapeuter som driver med ultralyd og injeksjonsbehandling, forholde seg til de egenandeler og regelverket vi har, for at kostnadene til pasienten skal være forutsigbare?
Ved betaling for en injeksjonsbehandling utgjør prisen en del forbruksmateriell, som kan belastes pasienten, og en del for injeksjonspreparatet som er regulert i lov, ref. Lov om legemidler §17. Statens legemiddelverk skriver: «Lov om legemidler §17 sier at lege, tannlege og veterinær kan kreve dekket utlegg til legemidler som er brukt underbehandlingen av en pasient eller et dyr. Det innebærer et forbud mot enhver form for fortjeneste på legemidler som brukes under behandling av pasient,….. »
For å kunne sette injeksjoner med for eksempel kortison og bedøvelse så er det to måter å få disse varene inn til klinikken:
Enten ved at man samarbeider med en lege som skriver ut en rekvisisjon til klinikken som fysioterapeuten kan handle inn fra, og lagrer injeksjonspreparatene på klinikken.
Eller at det sendes en epikrise/forespørsel til pasientens fastlege som skriver ut resept til pasienten om legen er enig i behandlingsforslaget der pasienten henter injeksjonspreparatene som trengs selv på apoteket.
Det siste alternativet vil gi bare liten egenbetaling/tilleggskostnad på materiell; sprøyter, nåler, desinfeksjon og plaster et cetera, som man har anledning til å ta betalt for.
Så hva vil kostnaden for en slik injeksjon for pasienten være, og får han/hun refundert tilleggskostnader om det for eksempel er en yrkesskade, eller om pasienten har oppnådd frikort?
I senere tid så er det kommet nye og til dels svært dyre injeksjonspreparater og metoder som det er begrenset forskning på, for eksempel hyaluronsyre, PRP og stamceller. Noen av disse beskriver inntil tolv måneder med god effekt, mens andre beskriver lengre effekt. Dette er i tillegg behandlinger som ikke dekkes i noen grad av det offentlige.
Hvordan stiller vi fysioterapeuter oss til å forsøke disse behandlingsmetodene på pasientene våre, når vi ellers ønsker å være evidensbasert i hverdagen?
Grunnen til at jeg tar opp disse spørsmålene, er fordi det er fysioterapeuter med driftsavtale som tar ekstra betalt for både kompetanse, dyrt utstyr og ekstra materiell og injeksjoner. Og som i stor grad bare tilbyr dyr og kostnadskrevende injeksjonsbehandling som førstevalg. Noen av egenandelene som da pasientene blir avkrevd for en injeksjonsbehandling, er etter min mening hinsides all fornuft. Det virker derfor som at økonomiske incentiver ofte er årsaken til valget om å tilby en injeksjonsbehandling. Manuell- og øvelsesbasert behandling før og etter injeksjonsbehandling gjøres sannsynligvis i liten grad. Og det å ta inn postoperative pasienter når nevnte behandlinger ikke har gitt effekten som er lovet, gjøres neppe. Disse pasientene blir derfor overført til andre fysioterapeuter for videre oppfølging. Fysioterapeuter uten avtale bestemmer prisene selv og er ikke regulert i det offentlige, men de må forholde seg til god fysioterapipraksis og til lovverket som regulerer injeksjonsbehandling.
Jeg tenker det er fornuftig å kunne tilby injeksjoner når det er indikasjon for dette. Forskning og erfaring viser at det er mange andre alternativer innenfor god fysioterapipraksis som kan forsøkes som behandling først. Eventuelt så kan det å gi pasienten/lidelsen litt tid også bedre tilstanden for mange av pasientene før det gis injeksjoner og eventuelle operasjoner. Det siste finnes det mye forskning på, og Fysioterapeuten har også skrevet mye om dette temaet. Andre valg av behandling vil kunne være betydelig billigere og gi mindre skaderisiko for både pasienten og samfunnet enn injeksjonsbehandling.
Avslutningsvis synes jeg det er ubehagelig å måtte forklare pasienter hver eneste uke hvorfor jeg har så lave egenandeler som avtalefysioterapeut. Alle fysioterapeuter som har skrevet under på avtalen med Helfo, vet hva det innebærer, og at de er pliktige til å følge takstplakaten. Derfor ønsker jeg meg at tidsskriftet Fysioterapeuten lager artikler om regelverket til Helfo der takstbruk/egenandeler i forbindelse med ultralydbruk og injeksjonsbehandling blant fysioterapeuter med driftsavtale presiseres. I tillegg er det ønskelig at lovverket angående innkjøp og oppbevaring, samt kostnader for apotekvarer for pasienten, presiseres. Dette for å oppklare alle forhold angående injeksjonsbehandling for oss fysioterapeuter, og ikke minst for pasientene.
Helse trenger ikke og skal ikke være alt for kostnadskrevende for pasientene våre.
