Helsetjenester: Rett i går - på stedet hvil i dag?

Skrevet av Ole Martin Stamland, rådgiver, Kvalitets- og utviklingsseksjonen Helse og velferd, Skien kommune.

Hvordan helsetjenestene er organisert, påvirker innholdet i dem. Hvis vi fortsetter med lik praksis i fremtiden, vil kvaliteten på helsetjenestene gå ned. Riktig kvalitet i går må ikke bli en hvilepute for morgendagens praksis.

Kvantitet i behandlinger kan ha sammenheng med kvalitet. Det blir slått fast i et meningsinnlegg fra Ziener og Opseth. Samtidig påpeker også forfatterne flere ganger at de forholder seg til kommunens prioriteringer, nettopp fordi de er en del av kommunehelsetjenesten. Det er veldig bra og en viktig presisering. Kommunens prioriteringer skal gjenspeile dimensjoner av kvalitet. Det som var kvalitet i går, er ikke nødvendigvis kvalitet i dag. Nettopp derfor er det så avgjørende med tett dialog og felles enighet om prioritering.

Vi har én helsetjeneste i Norge. Den er ikke todelt eller tredelt. Den er som Bent Høie har sagt mange ganger: pasientens. Hvem som er aktør og hvor lønna til aktøren kommer fra, spiller kanskje mindre rolle for pasienten, men pasienten er trolig opptatt av kvalitet.

Seks dimensjoner av kvalitet

Dimensjoner av kvalitet beskrives av Helsedirektoratet med at tjenestene:

· er virkningsfulle

· er trygge og sikre

· involverer brukere og gir dem innflytelse

· er samordnet og preget av kontinuitet

· utnytter ressursene på en god måte

· er tilgjengelige og rettferdig fordelt

En dimensjon, som av og til blir glemt i diskusjoner om kvalitet, er fordeling og tilgjengelighet av helsetjenester. Det er altså ingen fasit at omfanget av behandlinger er en absolutt faktor for god kvalitet. Vi må tilpasse tjenestene til den kapasiteten vi har. Det store spørsmålet er om helsetjenesten er organisert og tilpasset for en kontinuerlig og dynamisk tilnærming til denne dimensjonen av kvalitet?

Manglende ressurs er en risiko for kvalitet

Mangel på ressurser er en risiko for dårligere kvalitet. Et tiltak for å redusere risikoen er selvsagt å tilpasse ressursen til behovet – flere varme hender. Slik er dessverre ikke realiteten i Helse-Norge. Vi står overfor store utfordringer knyttet til dimensjonering av helsetjenester. Regnestykket går ikke opp, dersom vi fortsetter med lik praksis de neste årene. Avgjørelsen om hva som er riktig kvantitet for å sikre kvalitet, bør ikke overlates til pasienten alene, størrelsen på lommeboka, hvor forsikringen er tegnet eller markedskreftene.

Houston, we have a problem

Astronautene i Apollo hadde tydeligvis ikke gått på lederskolen og lært at det heter utfordring og ikke problem. Samtidig fant de løsninger i fellesskap med Houston. To faktorer er viktige å merke seg. For det første er det hensiktsmessig å definere en krise når det faktisk er en krise. For det andre er det viktig å forstå betydningen av «vi». En felles forståelse av at vi står i en krise og en felles tilnærming til å finne veien ut av krisen, er essensielt for å lykkes med endring.

Ikke mer eller mindre – men annerledes

De utfordringene vi står overfor når det kommer til ressursmangel, er ikke et lederproblem. Det er et samfunnsproblem. Den enkle løsningen på demografiutfordringene, som vokser seg større for hvert år som går, hadde vært å gjøre mer av det vi gjør, men det har vi ikke ressurser til. Løsningen er heller ikke å gjøre mindre – vi må spørre oss selv hva vi kan gjøre annerledes. Ingen er bedre til å vurdere hvordan vi kan opprettholde gode helsetjenester i fremtiden enn fagfolka selv. Kunnskap er et resultat av undring, og vi må våge å undre oss over egen praksis. Hvordan kan vi dreie innholdet i tjenestene slik at de blir best for flest? Det er det store spørsmålet som fremtidens helsetjeneste avhenger av at vi finner svar på i dag.