Fra teori og pugg til praksisopplevelser ved UiT

I studiehverdagen på UiT får vi og våre medstudenter stadig større innblikk i at fysioterapi handler om mer enn bare å øke muskelstyrke og å forbedre kvaliteten i bevegelser. Vi startet på studiet med hver vår oppfatning av hva fysioterapi er. Vel ett år senere er noen av forventningene innfridd, men i tillegg tror vi at både vi og våre medstudenter har oppdaget at faget er mye bredere sammenlignet med hva vi først forestilte oss.

Læring gjennom opplevelser

Det unike ved studiet er at vi lærer gjennom kroppslige opplevelser, og ikke bare teori og pugg. Førsteåret gikk til å lære seg den grunnleggende anatomien og fysiologien. Vi lærte også hvordan mennesker i ulike aldre beveger seg motorisk. Vi gjennomførte utallige holdningsundersøkelser uten å egentlig skjønne sammenhengene. Nå ser vi viktigheten av å ha et bedre trent øye. Jo mer vi forstår, jo mer spennende synes vi det blir. I dag tror vi samtlige i klassen har blitt nerdete ved å analysere gangmønster og holdningen til Ola Nordmann på gata. Vi vil berømme lærerne for å ha klart å lede en klasse med fokus på biomekaniske perspektiver til å få et mer helhetlig perspektiv. På den måten ble det spennende å lære anatomien og fysiologien for å legge en grunnmur til videre forståelse av både fysisk og psykisk helse.

Fra begynnelsen av studiet ble den praktiske læringen verdsatt høyt. Vi øvde på å være pasient og fysioterapeut. Dette dro vi nytte av allerede i første praksis. Vi har gjennom klinikktrening fått en bedre forståelse av at vi ikke bare anatomisk er forskjellig. I likhet med ellers i hverdagen, reagerer vi også forskjellig i pasient-terapeut situasjoner. Klinikktrening har rustet oss til å møte pasienter som har ulike livserfaringer på en bedre måte. Når vi møter pasienter må vi være bevisst på at alle har forskjellig utgangspunkt biologisk, psykologisk og sosialt. Egne erfaringer i tillegg til refleksjoner fra medstudenter og lærere i ferdighetstrening opplevdes som gull verdt i møte med pasienter.

PEACE and LOVE

Å lære om helse som noe mer enn mekaniske skader har vært forfriskende og spennende. Vi lo i timen da lærerne presenterte tiltak ved inversjonstraume av ankelen. Dubois & Esculier (1, s. 3-5) presenterer PEACE and LOVE som tiltak for akutt inflammasjon i ankelen. Spesielt merket vi oss O-en som representerer optimisme etter den akutte skaden. Dette går ut på at personer med et optimistisk tankesett har bedre prognose kontra personer som lett krisemaksimerer situasjonen. Vår første tanke var at optimisme ville ha mer å si ved langvarige plager, men da tanken fikk modnes ga det til slutt mer mening. Dette synes vi er et godt eksempel på hvor viktig det er å se hele mennesket og ikke kun plagen.

Bredere perspektiv

Det har vært tankevekkende å finne ut hvor lite man faktisk tenker over at erfaringer setter seg i kroppen, og hvor lite man kan om det. Likevel tror og håper vi at vi har et bredere perspektiv på helse med tanke på hva vi hadde da vi startet første studieår. Når man kjører opp til sertifikat får man beskjed om at man er god nok til å begynne å øvelseskjøre alene. Dette tror vi er overførbart til fysioterapi. Autorisasjonen er et bevis på at man er god nok til å begynne å øve alene. For det er da læringen virkelig begynner. Studiet hittil har vekket en nysgjerrighet til å lære mer om faget og om folk. Vi tillater oss til å snakke for våre medstudenter når vi sier vi gleder oss til å lære og å oppdage mer om fysioterapi og alt det innebærer.

Vi gleder oss til å teste ut denne kunnskapen under 6 ukers praksis i kommunehelsetjenesten i høst. Da skal kullet fordeles på hele landsdelen. Dette gir oss en sjanse til å erfare hvordan ulike fysioterapeuter utøver yrket. I tillegg gir det oss muligheten til å møte folk i forskjellige kulturer, aldersgrupper og samfunn.

Gina Uthaug og Aslaug Elisabeth Olsen, FYSIO Tromsø

Referanse

1. Dubois, B. & Esculier, J. F. (2020). Soft-tissue injuries simply need PEACE and LOVE. Br J Sports Med, 3-5. doi:10.1136/bjsports-2019-101253