Fire år med real folkehelseinnsats vil gi resultater, Støre!
Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatternes mening.
Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Medisin 15. september 2021.
Jeg vil påstå at det er en myte at vi må vente en generasjon eller to på å se resultater av innsats på forebygging og folkehelse. For oss som daglig jobber med sykdom og skade, som i mange tilfeller kan forebygges, er det uforståelig at forebygging og folkehelse gjennom årene har fått så lite reell politisk oppmerksomhet i form av konkrete tiltak og bevilgninger som monner.
Partiprogrammene til de antatt nye regjeringspartnerne gir meg håp. Et håp om at de nyvalgte kommer til å gjøre som de faktisk mener, bretter opp ermene og satser på forebygging og folkehelse. Gjør de det fra dag én, vil fire år i regjering kunne gi merkbare resultater – for barns helse og læring, for bedre helse og livskvalitet for voksne og eldre, for sykefraværsstatistikken og forhåpentligvis også for innleggelser på sykehus.
Endre fokus
Det er klart at befolkningen forventer at ny regjering skal holde stødig kurs når det gjelder å behandle sykdom, men en bærekraftig og moderne helsetjeneste er avhengig av at vi skyver noe av vårt fokus fra behandling og reparasjon, til forebygging og helsefremming, noe den nederlandske filosofen Erasmus uttalte allerede på 1500-tallet med det kjente sitatet: «prevention is better than cure». Ønsker vi å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer, hindre eller redusere sykefravær og legge til rette for at barn og unge får et langt liv med god helse, må helsefremmende og forebyggende tiltak gis høy prioritet av den nye regjeringen.
Sosial ulikhet i helse
Som leder av Norsk Fysioterapeutforbund er jeg dypt bekymret over at så mange som 11,3 prosent av alle barn i Norge lever i fattigdom. Dessverre har vi de siste årene også sett en utvikling mot økende sosial ulikhet når det gjelder helse. Helsefremmende og forebyggende arbeid som retter seg mot den generelle befolkningen er nødvendig for å redusere denne økende ulikheten.
Økt innsats på helsestasjon og skolehelsetjeneste og helsetjeneste for ungdom er noen av de tiltakene vi forventer av en ny regjering. Og skal tjenesten fungere som den er ment, må det nok komme et løft for å få flere fysioterapeuter på plass.
Skal vi fortsatt bygge og opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn, er Norsk Fysioterapeutforbund ikke i tvil om at inkludering i arbeidslivet også er avgjørende. Dette er en av flere grunner til at vi må løfte forebygging av muskel- og skjelettlidelser i folkehelsearbeidet.
Kommunene må få mer
Forebygging skjer der folk bor. Skal vi lykkes, må det komme en reell og kraftig økning i overføringene til kommunen. I dag opplever vi – dessverre – kutt i nettopp de forebyggende og helsefremmende tjenestene, fordi kommunene ikke ser lønnsomheten for kommuneøkonomien av å drive forebygging på kort sikt.
Folkehelse på tvers
Kun cirka 10 prosent av forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid foregår i helsetjenesten. Resten skjer i andre sektorer som skole, arbeid, vei, bygg osv.
Det betyr tiltak rettet mot barn og unge – som for eksempel én time daglig fysisk aktivitet for alle skolebarn, tilrettelegging for bo-, barnehage- og skoleområder som innbyr til lek og fysisk aktivitet, trygge skoleveier, rimelige fritidsaktiviteter og tilgang til gratis sports- og fritidsutstyr for å nevne noen.
Det betyr også en aktiv avgiftspolitikk som bidrar til at sunne varer blir billigere, og usunne varer blir dyrere.
I dag er folkehelsearbeidet underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men folkehelsearbeid berører mange departementer, og den nye regjeringen er avhengig av samarbeid mellom flere departementer for å lykkes. Landet trenger derfor en tverrdepartemental folkehelsekoordinator. Kan en folkehelseminister direkte underlagt statsministeren være en løsning når regjeringskabalen skal legges?
