Av Randi Sviland og Tove Dragesund, spesialister i psykomotorisk fysioterapi og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
I siste episode av fysioterapipodkasten «Lateralt og medialt» settes psykomotorisk fysioterapi under lupen. Programlederne Martin Moum Hellevik og Joakim Moestue Halvorsen problematiserer forskningen som ligger til grunn for norsk psykomotorisk fysioterapi. Duoen har kommet frem til at det kun finnes to randomiserte studier som har undersøkt effekten av norsk psykomotorisk fysioterapi som isolert behandlingsform.
Krav om master kan gi sterkere fagmiljø
Norge er et lite land i verden, og psykomotorisk fysioterapi (PMF) er en særnorsk behandlingstilnærming. Det er litt urimelig å forvente at omfanget av forskningen på dette området skal matche forskning på for eksempel trening, som foregår i en forskningsverden med et mye større akademisk tilfang. PMF har en kort akademisk historie med få personer som har forskerkompetanse. Fysioterapeuter utgjør en liten gruppe innen helsevesenet der kampen om forskningsmidler er usedvanlig høy. Innen fysioterapi utgjør de psykomotoriske fysioterapeutene en begrenset gruppe, og også internt er konkurransen om å få forskningsmidler stor. Det kan reises spørsmål ved i hvor stor grad det norske fysioterapimiljøet har bidratt til å støtte forskning for å løfte denne særnorske tradisjonen.
Les også: Få effektstudier av norsk psykomotorisk fysioterapi
De få som har høyere akademisk kompetanse, har i de senere årene brukt det mest av sin kapasitet til å utvikle utdanningstilbud på masternivå. Krav om masternivå åpner for at det på sikt kan utvikle seg et sterkere fagmiljø med større vekt på forskning. Men det vil ta tid og det krever midler.
Det er ikke tilfeldig at den kvalitative forskningen står sterkest i dette fagmiljøet. PMF er en tilnærming som retter seg mot større sammenhenger i menneskers liv. Å utvikle gode forskningsdesign som ivaretar denne kompleksiteten på en fornuftig måte, er faktisk ikke helt enkelt. Store kvantitative prosjekter krever ikke bare en forskningskontekst i en forskningsinstitusjon, men det krever også en tilnærming som ivaretar det som er kvalitetene ved det som skal undersøkes.
Det har faktisk betydning at pasienter selv beskriver at de erfarer å få hjelp
PMF brukes i behandling av lidelser i et veldig bredt spekter, men sammensatte, komplekse lidelser utgjør en stadig større gruppe. Pasientene har som regel gått i mye annen behandling i årevis før de kommer til PMF, med begrenset eller ingen effekt. Dette er pasienter som helsevesenet har store problemer med å gi god helsehjelp. Forskning innen PMF har hatt mer fokus på å prøve å forstå hvordan pasienter erfarer det tilbudet som de får i PMF. Her er det faktisk mange kvalitative studier som indikerer at mange pasienter har effekt, selv om dette beskrives av pasientene selv.
Når Tidsskriftet Fysioterapeuten spør oss hvor stort problem det er at psykomotorisk fysioterapi har mangelfull evidens, mener jeg spørsmålet er feil. Det er evidens for PMF. Det har faktisk betydning at pasienter selv beskriver at de erfarer å få hjelp. Og det er interessant og viktig å få innblikk i hva og på hvilke måter de har erfart dette.
Det er nødvendig å spørre hva evidens er. Det blir for enkelt å tro at randomiserte, kontrollerte studier gir ypperste svar på alle spørsmål. Det er stor risiko med å anvende generalisert kunnskap i forhold til den enkelte pasienten.
Styrker i PMF som tilnærming
PMF har, helt fra sin opprinnelse, vært basert på den grunnleggende forståelsen at behandling må ta utgangspunkt i hver enkelt pasient, fordi hver især har sin helt særegne historie som er relevant for den lidelsen de har. Og tilnærmingen må tilpasses kontinuerlig til pasientens reaksjoner og aktuelle livssituasjon. Det er helt i tråd med krav som stadig melder seg sterkere i vår tid; brukermedvirkning og at behandling skal være pasientsentrert. Dette er styrker i PMF som tilnærming, men det gjør også standardisering og kvantitative målinger mer problematisk.
Det er en scopingartikkel under utvikling som kartlegger forskningen innen psykomotorisk fysioterapi. Der ser det ut til å bli mellom 70-80 fagfellevurderte artikler, både kvalitative og kvantitative, som skal analyseres.
Når det gjelder kvantitativ forskning, så har vi:
RCT på gruppebehandling:
Anderson, B., Strand, L. I., & Råheim, M. (2007). The effect of long-term body awareness training succeeding a multimodal cognitive behavior program for patients with widespread pain. Journal of Musculoskeletal Pain, 15(3), 19-29.
RCT på individuell behandling:
Bergland, A., Olsen, C. F., & Ekerholt, K. (2018). The effect of psychomotor physical therapy on health‐related quality of life, pain, coping, self‐esteem, and social support. Physiotherapy Research International, 23(4), e1723.
Dragesund, T., Nilsen, R. M., & Kvåle, A. (2021). Norwegian Psychomotor Physiotherapy versus Cognitive Patient Education and active physiotherapy—A randomized controlled trial. Physiotherapy Research International, 26(2), e1891.
Ikke-randomiserte effektstudier:
Aabakken, L., Aabakken, B., Ofsti, L., Schrøder, R., & Wilhelmsen, T. (1991). Psychomotor physical therapy—patients' starting point and their evaluation of the therapeutic results. Tidsskrift for den Norske legeforening, 111(13), 1619-1623.
Breitve, M. H., Hynninen, M. J., & Kvåle, A. (2010). The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy research international, 15(4), 212-221.
Kolnes, L. J., Vollsæter, M., Røksund, O. D., & Stensrud, T. (2019). Physiotherapy improves symptoms of exercise-induced laryngeal obstruction in young elite athletes: a case series. BMJ open sport & exercise medicine, 5(1), e000487.
Alstad, E., Stiles, T. C., & Fladmark, A. M. (2011). En gruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten.
Det er lagt mye arbeid i å utvikle reliable og valide kroppsundersøkelser basert på PMF (Bunkan: Comprehencive Body Examination CBE og Sundsvold/Kvåle: Global Body Examination GBE). Undersøkelsesmetodene er dokumentert i hver sin PhD-avhandling. I etterkant er det også publisert mange metodeartikler der undersøkelsesmetodene videreutvikles. I scopingartikkelens materiale kommer det også frem at CBE og GBE brukes i en rekke studier som effektmål eller for å beskrive pasienters kroppslige belastninger, slik som pasienter med svimmelhet, lungelidelser og mobbing på arbeidsplasser. I tillegg brukes deler av disse undersøkelsesmetoden i en del studier, og i andre studier brukes elementer av behandlingstilnærmingen PMF.
