Bør vi ta i bruk strukturert fysioterapeutisk trening av kreftpasienter som en del av pakkeforløpet i behandling av kreft?

En stor gruppe forskere tilknyttet American College of Sports Medicine vurderte tilgjengelig litteratur angående effekten ved fysisk trening og kreft. Disse konkluderte med at trening øker overlevelse med cirka 30 prosent, uavhengig av krefttype. Andre store data fra trening og kreft viser at trening fører til større sjanse til å stå i arbeid, reduserer depresjoner (som oppstår hyppig ved kreft), forebygger bruk av andre helsetjenester, reduserer overvekt, forebygger hjerte- og kar- sykdommer, forebygger benskjørhet og muskelsvinn, og ikke minst angst og fatigue, som er en alvorlig konsekvens av kreftbehandling og -sykdom.

Fra et kreftmedisinsk ståsted så er nå mange av forskningsmiljøene verden over enig om at trening forsterker kroppens immunsystem og på den måten aktiveres til å «drepe» kreftceller. Mye av denne forskningen er prematur, men indikasjonene er likevel klare nok til at dette nå er en gjeldende arbeidshypotese som det forskes iherdig videre på. Et enkelt søk på pubmed med ordene «exercise and cancer» gir hele 22.667 treff.

Vi kan med stor sikkerhet si at resultatene fra norsk kreftbehandling med små grep og lite invasive tiltak ville fått seg et stort løft om fysisk trening hadde fått innpass i kreftpakkeforløpet. Leger og sykepleiere ved norske sykehus er under et stort økonomisk press fra ledelse. Det finnes omtrent ingen ressurser til å implementere trening. Forskningen er entydig og resultatene er strålende, men i Norge er strukturert tilnærming omtrent fraværende. Pasientene og pårørende overlates i stor grad til seg selv, med alle utfordringer det fører med seg for både fysisk og mental helse.

WHO har i 2020 kommet med nye anbefalinger angående generell fysisk aktivitet. Alle mellom 18-64 år bør ha 150-300 minutter med moderat aktivitet ukentlig, eller 75-150 minutter med intensiv aktivitet, pluss helkropps styrketrening 2 ganger per uke. Dette er nå det nye minimumet som vi i Norge ikke er i nærheten av å oppfylle. Det er vanskeligere enn noen gang for de som står utenfor det fysisk aktive samfunnet å komme i gang. Vi trenger helsepersonell med kompetanse og vi trenger dette inn på sykehusene eller institusjoner og kommunehelsetjeneste tilknyttet sykehusene. Vi trenger midler til legene og sykepleierne slik at de kan bruke tid på informasjon, henvisning og oppfølging av denne viktige delen av kreftbehandlingen, og vi trenger fysioterapeutene inn som en del av primærbehandlingen ved alle krefttyper.

Den økonomiske byrden ved å øke ressursene og implementere dette i kreftpakkeforløpet ved norske sykehus blir liten sammenlignet med fordelene ved å lykkes både samfunnsøkonomisk, kreftmedisinsk, sosialmedisinsk, aktivitetsmedisinsk og ikke minst som et direkte ledd i å redusere dødeligheten ved kreft. I 2016 regnet man med at kreft ville koste samfunnet ca 40 milliarder norske kroner. En rapport fra 2019 viste at overvekt kostet oss 68 milliarder, og muskel- og skjelettlidelser over 200 milliarder. Alle disse utfordringene er på mange måter både indirekte og direkte knyttet sammen.

Vi trenger et politisk løft med midler øremerket trening og livsstil for både behandling og forebygging. Forskningen er entydig, men de politiske tiltakene er tilnærmet fraværende.