Marte Christiane Hars.
Marte Christiane Hars.

Frustrasjon om mangelfull oppfølging av sykehusfysioterapeuter

Åpent brev til ledelsen i NFF

Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.

Publisert Sist oppdatert

Disse har signert brevet

Marte Christiane Hars

Fysioterapeut

Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin

Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken

OUS, Ullevål

Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin

Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken

OUS, Rikshospitalet

Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin

Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken

OUS, Ullevål

Med støtte av fysioterapeuten

Kjære ledelsen i Nors Fysioterapeutforbund, de siste ukene har det vært en debatt i Tidsskriftet Fysioterapeuten der det har blitt ytret frustrasjon fra Steinar Krey Voll om mangelfull oppfølging av og oppmerksomhet om fysioterapi og fysioterapeuter på sykehus. Dette er en problemstilling vi kjenner oss igjen i. De siste månedene har vi jobbet med å formulere et brev til dere, fordi det har over lengre tid bygget seg opp frustrasjon og et spørsmål: har dere glemt oss?

Vi som står på i tykt og tynt, kvelder, helger, røde dager og alt der i mellom. Vi er nok ikke den største medlemsgruppen hos dere, men vi er definitivt en viktig gruppe. Vi er de første som møter pasientene uansett hva de er innlagt for. Vi er de som åpner døren, viser dem hva de fortsatt har, og hva de fortsatt kan gjøre. Vi hjelper dem å starte deres ferd tilbake til livet. Vi er sykehusfysioterapeutene, og vi føler oss glemt!

Skyldes ikke covid-19

Mange tenker kanskje at dette er grunnet covid -19 situasjonen vi nå står i og har stått i det siste året. Det er det ikke. Det er bare den siste dråpen som fikk begeret til å renne over. Det siste året har vi hatt en gylden sjanse til å fremme vårt yrke med de flotte, faglig sterke og kompetente fysioterapeutene som jobber i våre sykehus. Dessverre er ikke denne sjansen grepet, og vårt fagforbund som burde stått i bresjen med flagget til topps og rope om vårt engasjement og vårt bidrag, har ikke engang nevnt oss.

Vi sykehusfysioterapeuter har en unik innsikt i hvordan kroppen jobber og fungerer under alvorlig sykdom. Vi hjelper blant annet pasientene av respirator, ved å vise dem hvor og hvordan de skal investere de ressursene de har for å komme seg over kneika og tilbake til livet. Dette er vi desidert best på, og vi skulle ønske at dere hadde grepet sjansen og synliggjort vår innsats innenfor dette området.

Ønsker NFF støtte

Når dere tenker på en fagforening, hva tenker dere da at det innebærer? Vi tenker at det er en forening som støtter sine medlemmer, som er vårt ansikt utad, og som viser resten av verden hva fysioterapi er og hva vi bidrar med. En forening som tar kontakt og spør, som viser seg for oss, også på arbeidsplassen, som tilbyr å komme innom, om så kun for å informere om siste tidens hendelser og hva som beveger seg bak kulissene. Dette er i hvert fall det vi ønsker oss. Vi ønsker å stå samlet, og vi ser på det som svært viktig å ha et fagforbund. Dessverre lurer flere av oss i dag på hvorfor vi er medlem, og hva dere kan bidra med.

Dere har gjort en god jobb med fysioterapeutene i kommune og privat praksis. Dette er flott, men skal det ene gå på bekostning av det andre? Fysioterapeutene ved sykehusene i landet har vært nedprioritert i flere år. Dette kommer tydelig frem i referatene fra forbundsstyremøtene, hvor det har vært lite fokus på sykehusfysioterapeutene.

- Vi står alene

Svært få endringer eller goder har blitt tildelt oss, og vi føler at vi står alene i en krevende hverdag, uten oppdateringer om hva dere jobber med. Vi har blitt så vant med å måtte ordne opp selv, at til tross for flere beskjeder om å melde ifra ved behov er det vanskelig å gjøre dette, da vi har lite informasjon om hva dere i forbundet kan gjøre for oss. Deres bidrag til andre faggrupper innen for fysioterapien blir stadig trukket frem i "Fysioterapeuten" og av andre kilder, noe som er fantastisk.

Vi ønsker jo at fysioterapi generelt skal fremmes for den viktige innsatsen som gjøres i samtlige deler av helse-Norge. Mindre kjent og redegjort for er derimot oss i sykehusene, vi er vant med at den generelle befolkningen ikke vet hva vi fysioterapeuter jobber med på sykehus. Mest urovekkende er derimot at andre fysioterapeuter ikke vet hva vi gjør. Vi jobber daglig med å holde vår posisjon i det tverrfaglige teamet. Her møter vi ofte spørsmål fra andre faggrupper og pasienter om hva vi kan bidra med. Vi ønsker oss et forbund som formidler hva vi kan, og hva vi bidrar med til både pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper på sykehuset. Få det ut i media og vis resten av samfunnet hva vi bidrar med - og hvem vi er.

Tar også selvkritikk

Vi har blitt fortalt at grunnen til at vi er blitt nedprioritert er fordi vi ikke stiller på møter. Dette tar vi selvkritikk på. Men ønsker foreningen innspill fra sine medlemmer, så må dere også klare å engasjere medlemmene. Opplevelsen av å ikke bli sett eller hørt fører til en ond sirkel der ingen av partene får noe ut av det som i utgangpunktet kunne vært et godt samarbeid.

Vår oppfordring til dere er denne: sett dere inn i hva vi gjør! Kom gjerne på hospitering for å se hva vi driver med. Snakk med oss og utnytt den muligheten dere fortsatt har til å vise nøyaktig hvor viktige vi i sykehusene er og hvilken innsats som gjøres av deres medlemmer. Kom innom oss og fortell hva dere driver med, hvorfor dere ønsker å ha oss som medlemmer. Inviter dere selv på møter, om så kun for å være synlige for medlemmene deres. Vi bidrar mer enn gjerne, og tar dere imot med åpne armer!

Til gjengjeld skal vi bli bedre på å ta kontakt når det er noe vi lurer på, og gjennom det også bli mer engasjert og bidra til et nytt og bedre samarbeid.