Anerkjenn turnusåret i utdanningen!

Av Liv Grønli Turtum, barnefysioterapeut i offentlig sektor

Det er kanskje flere som har kjent på et økende engasjement for lønnskamp i offentlig sektor etter streiken som ble avviklet mai i fjor. Jeg mener det er på høy tid at vi snakker om lønn, og at vi ser vår egen verdi som arbeidstakere på det offentlige markedet. Et punkt jeg mener vi er forbigått på, og som vi ikke får anerkjennelse for, er det fjerde året av utdanningen; turnusåret. Dette er obligatorisk for at vi skal få yrkestittelen fysioterapeut. Utover erfaringen og en fot i arbeidslivet gir dette året oss lite uttelling.

Tre eller fire år?

Vi fysioterapeuter må gå et løp på fire år for å kunne få autorisasjon. Bachelor på tre år med et påfølgende år i turnus, forhåpentligvis uten opphold. Utdanningen i Norge gir 180 studiepoeng. Dette likestiller oss med for eksempel ergoterapeuter, vernepleiere og sykepleiere med tanke på lengde av studieløp og antall studiepoeng. Unikt for fysioterapi blir derfor turnusåret det fjerde året. I KS` hovedtariffavtale havner «fysioterapeut» i samme bås som treårige helseutdanninger i kategorien «Lærer og stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning (min. 180 studiepoeng)» (1). Hadde derimot det fjerde året vært godkjent som en del av utdanningen, hopper vi opp et nivå som vil gi høyere garantilønn.

Hvorfor turnustjeneste?

Hvorfor har vi turnustjenesten i utgangspunktet? Jamfør «Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut» er formålet med turnustjeneste at «turnusfysioterapeuten ved å arbeide under veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig erfaring og tilegne seg ferdigheter for selvstendig å kunne utføre faglig forsvarlig virksomhet som fysioterapeut» (2). I rundskriv fra Helsedirektoratet står det at turnustjenesten er et nødvendig supplement til utdanningen, og listen over kvalifikasjoner som skal oppnås i løpet av turnusåret, er omfattende (3). Det sies også at tjenesten ikke er en fortsettelse av studiet, men en praktisk tjeneste som skal gi erfaring og kvalifiserer til selvstendig virksomhet som yrkesutøver, og til å utøve yrket forsvarlig og i samsvar med lover og forskrifter (3). Fysioterapiutdanningene i Norge har integrerte praksisperioder på rundt 30 uker, med variasjoner på et par uker på de forskjellige studiestedene (4,5,6,7). Både vernepleier- og ergoterapiutdanningen har tilsvarende lengde på praksis integrert i studiet (8,9). Sykepleierutdanningen har krav om minimum 50 uker praksis i utdanningsløpet (10). Det som sies mer eller mindre direkte, er at det ikke er tilstrekkelig med praksis i utdanningen til å kunne utøve forsvarlig arbeid som fysioterapeut med en treårig bachelorgrad alene. Dette forteller oss noe om hvor høye krav det er til yrket vårt, da vi ikke slippes ut på arbeidsmarkedet uten et år med kvalitetssikring av praksis.

Turnusen – et gode?

Det er selvfølgelig goder ved turnus som må trekkes frem. Man er garantert praksis på fulltid etter studie, man får betalt, man får variert praksis ved todeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Mange sikrer seg jobb i ettertid på turnusstedet. Man får muligens jobbet innen et spesialisert felt som sikrer erfaring og kvalifikasjoner til å jobbe innen tilsvarende område senere. Men ulempene er også til stede. Startlønnen er kun 90 prosent av full lønn. Ved få plasser kan man i verste fall risikere å måtte vente på turnusplass i opptil et år. Har du studert i utlandet, er utfordringene store knyttet til turnus i Norge. Det er varierende grad av bestemmelsesrett på geografisk plassering. Dette kan medføre høyere bo- og levekostnader enn forventet, da du flytter et sted midlertidig og muligens ufrivillig. Etter endt turnus stiller de fleste av oss likevel likt i møte med arbeidsmarkedet, siden turnus er noe alle må ha gjennomført. Samtidig vil våre medstudenter innen vernepleie, ergoterapi og sykepleie ha muligheten til å gå rett ut i arbeidslivet fra studiet uten fare for å kunne stryke i løpet av første arbeidsår, bli nødt til å flytte til steder forhåndsbestemt av studiested og får full lønn fra første arbeidsdag.

Turnus inn i utdanningsløpet

Jeg tror det er en uskreven sannhet for de fleste at helsearbeidere stort sett er idealister som jobber med stor grad av indre motivasjon, og at lønn ofte kan komme i andre rekke. En artikkel i Fysioterapeuten fra 2014 belyser til og med temaet og konkluderer med at indre motivasjon er viktigere enn lønn (11). Dessuten er vi mange innen helsefag og kan risikere å høre at gruppen vår er for stor til å kunne gi et kollektivt løft lønnsmessig. Derfor mener jeg det er viktig at vi trekker frem det som skiller oss fra andre treårige utdanninger, og som tross alt er et ekstraordinært krav for å få autorisasjon. Ved å implementere turnusåret i utdanningen og heve utdanningen til et fireårig løp vil vi kunne bli sett sammen med og vurdert lønnsmessig blant andre med tilsvarende lengde på studiet. Dette vil komme alle fysioterapeuter til gode, uten at det går på bekostning av vår indre motivasjon.

Referanser:

1: KS. Hovedtariffavtalen [Internett]. Oslo: Kommuneforlaget AS; 2021 [hentet 20. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/lonn-og-tariff/Hovedtariffavtalen-2020-2022-interaktiv.pdf

2: Helsedirektoratet. Turnus for fysioterapeuter [Internett]. Oslo: 15. januar 2015 [oppdatert 14. desember 2020, hentet 20. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/Turnus-for-fysioterapeuter

3: Helsedirektoratet. Organisering og gjennomføring av praktisk tjeneste (turnustjeneste for fysioterapeuter [Internett]. Januar 2018 [Hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: helsedirektoratet.no

4: Bachelorprogram 3-årig, Trondheim. Fysioterapi [Internett]. Trondheim: NTNU [Hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/studier/hsgftb/studiets-oppbygging#year=2018&programmeCode=HSGFTB

5: Bachelorproagram i fysioterapi, programplan [Internett]. Oslo: Oslomet [Hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/programplan/FUTB/2020/H%C3%98ST

6: Praksis i fysioterapi [Internett]. Bergen: HVL; 24. februar 2020 [Oppdatert 8. november 2021, hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.hvl.no/student/praksis/helseogsosial/fysioterapi/

7: Fysioterapi – bachelor [Internett]. Tromsø: UiT [Hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://uit.no/utdanning/program/279978/fysioterapi_-_bachelor

8: Bachelorprogram 3-årig, Trondheim. Vernepleie [Internett]. Trondheim: NTNU [Hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/studier/hsgveb/studiets-oppbygging

9: Praksis i ergoterapi [Internett]. Bergen: HVL; 24. februar 2020 [Oppdatert 8. november 2021, hentet 22. mars 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.hvl.no/student/praksis/helseogsosial/ergoterapi/

10: Steinsli R, Johansson K. Praksis i sykepleierutdanningen. Sykepleien. 2003;91(17):43-44. Tilgjengelig fra:

https://sykepleien.no/forskning/2009/03/praksis-i-sykepleierutdanningen

11: Strupstad H. Indre motivasjon er viktigere enn lønn. Fysioterapeuten. 19. mai 2014. Tilgjengelig fra: https://www.fysioterapeuten.no/lonnsoppgjor-motivasjon/indre-motivasjon-viktigere-enn-lonn/107314