Å strukturere oppstartssamtaler i tråd med fire gode vaner kan trolig fremme brukermedvirkning i kommunal rehabilitering

Linda A.H. Kvæl er postdoktor ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi og forsker for NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier. Hun har doktorgrad i helsevitenskap fra OsloMet. Kvæl har klinisk erfaring som fysioterapeut fra kommunehelsetjenesten med mastergrad i rehabilitering av eldre personer. Forskningen hennes omfatter kvalitet i helse- og omsorgstjenester for eldre personer og deres pårørende, med spesielt fokus på brukermedvirkning, personsentrert omsorg, kommunikasjon og implementering av evidensbasert kunnskap.

Cecilie Fromholt Olsen er fysioterapeut og førsteamanuensis på fysioterapiutdanningen ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet. Hun er medlem av forskergruppen Aldring, Helse og Velferd på OsloMet. Hennes forskningsinteresser er hovedsakelig innenfor fysioterapi og tverrprofesjonelt samarbeid i forhold til eldre personer, kvalitetsforbedring i primærhelsetjenesten, person-sentrert tilnærming, brukermedvirkning og pasientforløp.

Kommunal døgnrehabilitering er en overgangstjeneste fra sykehus til hjemmet for eldre personer med kompleks problematikk. I løpet av de første dagene gjennomføres gjerne en tverrfaglig oppstartssamtale for å diskutere mål, tiltak og plan for å hjelpe pasienten hjem. Oppstartssamtalene, hvor helst både pasient, pårørende, det tverrfaglige team og bydelens saksbehandler deltar, har potensiale til å fasilitere reell brukermedvirkning. Likevel, selv om oppstartssamtaler er vanlig, er det uklart hvordan disse egentlig ivaretar pasientens stemme.

I en fersk publikasjon har forfatterne Linda A.H. Kvæl og Cecilie F. Olsen analysert data fra 14 tverrfaglige oppstartssamtaler ved tre ulike korttidsinstitusjoner. Fokuset har ligget på møtestruktur for å fremme brukermedvirkning, og som teoretisk rammeverk har man benyttet kommunikasjonsmodellen fire gode vaner (Frankel & Stein, 1999): (i) invester i begynnelsen, (ii) utforsk pasientens perspektiv, (iii) vis empati, og (iv) invester i avslutningen.

Jevnt over var det stor variasjon i hvordan oppstartsmøtene ble gjennomført. Et viktig funn var at en god forankring innledningsvis la premissene for resten av møtet. Dette samsvarer med modellens første vane «invester i begynnelsen». Å etablere god kontakt tidlig gjennom en forklaring på hva som skal skje og en grundig presentasjon av deltakere og hensikten med møtet var nødvendig for å gå videre til neste vane «å utforske pasientens perspektiv». Dette ble gjort i de fleste møtene gjennom spørsmålet «Hva er viktig for deg?», men det var helt tydelig at der forankringen innledningsvis manglet, var ikke pasienten satt i stand til å svare på spørsmålet. I utforskningen av pasientperspektivet var det viktig å få frem betydningen av sykdommen for dagliglivet. Her fant vi et overveldende ensidig fokus på fysiske mål. Det kan tilsynelatende virke krevende å utforske hva som faktisk er meningsfullt for pasienten.

Å være empatisk til stede både verbalt og non-verbalt var et annet viktig funn som fremmet brukermedvirkningen. Å føle seg sett, hørt og forstått underbygges også av litteraturen som viktige premisser for trygghet. Dette sammenfaller med vane tre «å vise empati». Det handler om å være åpen og sensitiv for pasientens følelser foruten å være bevisst egne reaksjoner. I møtene fant vi både eksempler på empatisk kommunikasjon, men også en rekke eksempler der pasientens tydelige signaler både verbalt og non-verbalt ble oversett eller direkte ignorert.

Til slutt fant vi at en god oppsummering, en tydelig ansvarsavklaring og en sjekk at pasienten og pårørende har forstått informasjonen diskutert la grunnlaget for og ledet opp til samvalg. Dette samsvarer med modellens siste vane «invester i avslutningen». Her var det også sentralt at bydelens saksbehandler var til stede, altså personen som sitter med myndighet til å fatte beslutninger. I møter der saksbehandler ikke var til stede ble spørsmål ofte hengende i luften og lite ble egentlig bestemt – hvilket skapte en atmosfære av uforutsigbarhet.

Oppsummert indikerer våre resultater at de mest vellykkede oppstartssamtalene med tanke på å løfte frem pasientens og pårørende stemme var møtene som inkluderte alle de fire vanene. Vår konklusjon er at en strukturering av oppstartssamtalene i tråd med fire gode vaner har potensiale til å fremme brukermedvirkning i kommunal rehabilitering. Fremtidig forskning bør utforske egnetheten og gjennomførbarheten av undervisningsprogram for helsepersonell med tanke på å implementere kommunikasjonsmodellen i kommunal rehabiliteringspraksis.

Artikkelen er den andre i postdoktor-prosjektet The IPIC-study finansiert av Stiftelsen Dam: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/ipic

Les mer om studien og hvordan kommunikasjonsmodellen fire gode vaner trolig kan fasilitere brukermedvirkning i kommunal rehabilitering her:

Kvæl, L.A.H. & Olsen, C.F. (2022) Assuring Patient Participation and Care Continuity in Intermediate Care: Getting the Most Out of Family Meetings Using the Four Habits Model Health Expectations. 2022;1-11. http://doi.org/10.1111/hex.13591