Stimulans til et friskere liv

I frisklivssentralene jobbes det hardt for å få de inaktive opp av sofaen for resten av livet. Det var også et tema på Fysioterapikongressen 4.-6.mars.

Under overskriften «Hvordan hjelpe folk å ta tak i egen livsstil», snakket Anne Merete Bjørnerud, fysioterapeut og leder av Frisklivssentralen Aktiv Eiker, om faktorer som øker aktivitetsnivået, og om grunnlaget for praksisen i frisklivssentralene rundt om i landet.

– Målet med frisklivssentralene er at vi skal styrke folk i sitt eget liv, slik at de kan få økt mestring og motivasjon til å gjennomføre det de har lyst til å forbedre med hensyn til sin egen helse, innledet Bjørnerud.

– Vi skal se hele mennesket i en sammenheng på ulike livsområder, noe man godt kan overføre til sin kliniske praksis, både som ansatt og privat, sa hun.

Starter med en samtale

I frisklivssentralene er samtalen utgangspunktet for å finne motivasjon. Man foretar også en kartlegging av deltakerens utgangspunkt. Basis er samtale ved oppstart, og ny samtale etter tre måneder. Noen holder på alene med ulike typer aktiviteter, andre er med i grupper eller går på kurs.

– I hovedsak jobber vi gjennom samtaler for å få til endringer. Vi gir formell støtte og praktisk oppfølging, og oppfordrer også til å innhente uformell støtte fra familie og venner. Det er viktig å bevisstgjøre deltakerne på hva som er deres motivasjon. Vi bruker kognitive atferdsendringsteknikker og helsepsykologi som grunnlag for måten vi kommuniserer med dem på, og motiverende intervju og endringsfokusert rådgivning som metode, sa Bjørnerud.

Fokus på individ og miljø

Det er langt fra enkelt å endre vaner, og deltakerne påvirkes av miljøet de har rundt seg. Dette må terapeuten ta høyde for. Hva kan bidra til at deltakeren fortsetter etter at intervensjonen er ferdig? Hva er det som påvirker deltakeren til å gjøre det han eller hun ikke ønsker å gjøre, og hvilke tiltak kan få vedkommende til å nå målet?

– Vi fokuserer på individet og den relasjonen vi har oss i mellom, for å se hvordan vi kan optimalisere utbytteeffekten av de tiltakene vi setter i verk. Aktivitet er bare ett av tiltakene vi har. Det avgjørende er å få dem til å opprettholde vanene på egenhånd. Da må vi spørre oss: Hva kan bidra til at deltakeren fortsetter etterpå, sa Bjørnerud.

I utgangspunktet bør det likevel være fasilitering som er målet.

– Det er bedre å fremme den atferden vi ønsker, enn å prøve å endre eksisterende vaner. Da er det større sannsynlighet for å lykkes på sikt. Det er miljøet de går i som ofte leder til tilbakefall og frafall før intervensjonen er slutt. Frisklivssentralene skal ikke følge opp i en evighet, men vi må sørge for noen rammer og rutiner som gjør at de selv klarer å opprettholde aktiviteten. Det er opprettholdelse som avgjør om behandlingen har vært effektiv eller ikke, sa hun.

Frisklivssentralen jobber på fire nivåer: Individuelle faktorer, sosiale miljøfaktorer, fysiske miljøfaktorer og politiske/organisatoriske faktorer.

– På individnivå er det motivasjon og mestringstro som er det viktigste. Dette påvirker vi gjennom samtaler, kognitive atferdsendringsteknikker, og undervisning i ulike tema. Det er viktig å finne gode eksempler på at det er mulig å endre seg, sa Bjørnerud.

Hun mener at frisklivssentralene ved hjelp av rapportsystemer bør bli flinkere til å måle aktivitet i oppfølgingsperioden, slik at de i større grad kan dokumentere sin egen tjeneste og motivere pasienten.

Kan hjelpe hverandre

Når det gjelder sosiale faktorer, mener Bjørnerud at det antakelig er mye mer å hente på forpliktelser og avtaler deltakerne i mellom. Ved å få de til å samarbeide, også utenfor de organiserte treningene, blir det lettere å få støtte og pushe hverandre til tur og annen aktivitet. En av de fysiske miljøfaktorene kan for eksempel være å bruke naturen på nye måter i nærheten av der man bor.

– En kulturell egenopplevelse kan være motivasjon for å komme seg ut igjen. Vi må hjelpe dem til å se ting på en ny måte. Det er vist at det går an å øke aktivitetsnivået til folk hvis man bruker atferdsendringsteknikker, kvalitetssikrede effektive tiltak, kartlegger nivået til individet på flere ulike områder, overvåker og reguler tiltakene, og gir dem ett års oppfølging, oppsummerte Bjørnerud.