Slik forsvarer Fredrikstad kommune forslaget om å legge ned Frisklivssentralen

Fredrikstad kommune har de to siste årene gått med underskudd. Nå planlegger kommunen en storstilt effektiviseringsprosess for at økonomien skal bli mer bærekraftig. I en om lag 100 sider lang rapport foreslås rundt 80 sparetiltak frem mot 2025. Et av dem er å legge ned Frisklivssentralen i kommunen. Det er et tilbud som benyttes av mellom 600 og 650 personer i året, ifølge fysioterapeut Vibeke Rudsbråten Hansen. Både hun og regionleder Karianne Bruun Haugen i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) reagerer sterkt på kuttplanene.

– Gapet har økt over flere år

Kommunens plan er å spare 500 millioner kroner frem mot 2025. Å avvikle Frisklivssentralen vil gi en årlig besparelse på 2,3 millioner kroner de tre neste årene. Kuttrapporten behandles av bystyret 16. juni.

Fysioterapeuten har spurt kommuneadministrasjonen hvorfor de foreslår å skrote Frisklivssentralen.

– Det har vært et grundig arbeid for å se på driften av alle kommunens tjenester i forbindelse med denne rapporten. Rett og slett fordi gapet mellom hva vi har og hva vi bruker, har økt over flere år. Slik kan det ikke fortsette. Mange av de helsetjenestene vi tilbyr, er lovpålagte. Frisklivssentralen er ikke det, på linje med flere andre tjenester som det nå er foreslått å redusere driften på eller legge ned i perioden 2022 til 2025. Dette for å oppnå økonomisk handlingsrom, sier Janka Ekrem Holstad, direktør ved seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune, til Fysioterapeuten.

Vil bruke ansatte videre

Frisklivssentralen sysselsetter 4,5 årsverk, deriblant to spesialfysioterapeuter i full stilling.

– Fredrikstad sparer ikke en eneste krone på å legge ned Frisklivssentralen. De bare raserer tilbudet. Det står nemlig i tiltaksplanen at ingen ansatte skal sies opp, sa NFFs regionleder Karianne Bruun Haugen til Fysioterapeuten onsdag.8. juni.

Hva som eventuelt skjer med de ansatte, er for tidlig å si noe om, forteller direktør Holstad i kommunen.

– Men det er ikke lagt opp til masseoppsigelse, og vi trenger mye helsepersonell også i årene som kommer.

– Hvis ingen ansatte risikerer å miste jobben: Er det da en reell besparelse?

– Ja, fordi de kan brukes i andre virksomheter. Det er ikke sikkert at alle som slutter, blir erstattet, og dermed blir det en indirekte besparelse hvis folk bytter arbeidssted internt i kommunen.

Fire tilnærminger for å berge økonomien

– Handler det nå om å kutte i alle ikke-lovpålagte tilbud for kommunen?

– Vi møter utfordringene på fire ulike måter innenfor den rammen vi har fått for å løse alle helse- og velferdsoppgavene i kommunen. Noe vi kan gjøre nytt, noe vi kan gjøre på en annen måte, noe vi kan gjøre mindre av, og noe vi foreslår å kutte. Nå er hele handlingsrommet til helse- og velferdsseksjonen lagt frem i en grundig rapport. Både de lovpålagte og de ikke-pålagte. Som sagt er saken nå lagt frem til politisk behandling, sier Janka Ekrem Holstad.

Haugen i NFF peker på at frisklivssentraler jobber forebyggende og sørger for at andre deler av helsevesenet belastes mindre.

– Det kan fremstå kortsiktig å foreslå å legge ned et lavterskeltilbud som over 600 personer har nytte av i året?

– Når den økonomiske situasjonen er som den er, må en også se på tilbud som mange har nytte og glede av. Administrasjonens oppgave er å til enhver tid gi forsvarlige helsetjenester innenfor den gitte økonomiske rammen, sier Janka Ekrem Holstad.