Vil kutte hverdagsrehabilitering i Fredrikstad: - Mister et tilbud som fungerer!

Skrevet av Ida Røstvold, sykepleier, Ingrid Helen Smith Halvorsen - ergoterapeut, Ellen Rød, hjelpepleier, hjemmetrener, Jeanett Hansen, helsefagarbeider, hjemmetrener, Elisabeth Jacobsen, omsorgsarbeider, hjemmetrener og Pavel Reshetov, fysioterapeut. Alle ansatt i Fredrikstad kommune. 

I direktørens budsjettforslag for 2024 for Fredrikstad kommune, er to viktige forebyggende tjenester til den eldre delen av Fredrikstads befolkning foreslått sterkt redusert og avviklet. Hverdagsrehabilitering og dagsenter for eldre, to tjenester med relativt lave driftskostnader, men store innsparingspotensialer. Og ikke minst to tjenester som gir en sårbar gruppe økt livskvalitet og opplevelse av mestring. 

Demografisk vendepunkt

Innen to år vil vi oppleve et markant demografisk vendepunkt i Fredrikstad: For første gang i vår historie vil antallet eldre over 65 år overstige antallet unge under 20 år. Dette faktum vil legge økt press på kommunens helse og sosialtjenester og vi må allerede nå jobbe systematisk med forebyggende tiltak. Ikke bare skal de eldre rustes til å bo hjemme så lenge som mulig, mestre egen hverdag og være delaktige i samfunnet, de skal også oppleve meningsfulle og innholdsrike dager.

Vi kommer ofte for sent på banen

Kvalitetsreformen «Leve hele livet» ble vedtatt i Stortinget i 2018, med mål om at «alle eldre skal få bedre støtte og hjelp til å mestre livet». Her legges det frem at vi ofte kommer for sent på banen når egenomsorgen svikter. Forskning viser med stor sikkerhet at sammenhengen mellom regelmessig fysisk aktivitet, god ernæringsstatus, riktig medisiner og forebygging av ensomhet og utenforskap, vil gi bedre helse både psykisk og fysisk samt øke den sosiale deltakelsen. 

Kutter hverdagsrehabilitering i budsjettforslag

Fredrikstad kommune har satset på denne reformen, men i budsjettforslaget for 2024 fra kommunaldirektøren står nå en av de sentrale tjenestene for kutt. Tjenesten hverdagsrehabilitering skal i sin helhet legges ned. I en tid hvor det handler om å skape seg en robust kommuneøkonomi foreslås flere ikke lovpålagte tjenester avviklet. Vil dette egentlig gi noen reell gevinst? 

Tjenesten hverdagsrehabilitering er en tjeneste kanskje ikke alle har kjennskap Målgruppen er voksne og eldre hjemmeboende som har hatt et funksjonstap, og som ønsker hjelp til å mestre aktiviteter som har blitt utfordrende. Teamet er tverrfaglig sammensatt av sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og hjemmetrenere som er helsefagarbeidere, og fire av teamets ansatte har videreutdanning innen hverdagsrehabilitering. 

"Hva er viktig for deg?"

Tjenesten er arenafleksibel, men foregår som oftest i pasientens hjem og nærmiljø. Svært mange av de som får tjenesten har vansker med å benytte seg av tilbud utenfor eget hjem ved oppstart. Gjennom daglig og målrettet oppfølging jobbes det mot mål som pasienten har satt seg. Spørsmålet «hva er viktig for deg?», står helt sentralt i utøvelsen av tjenesten. Noen pasienter har mål om å mestre personlig hygiene eller matlaging etter sykdom, noen trenger trygging i forflytning, kanskje for igjen å kunne komme seg ut av egen bolig, og delta i sosiale aktiviteter. Noen ønsker å bli helt selvstendige slik at hjemmesykepleie kan avsluttes og noen vil fortsatt være i behov av bistand etter avsluttet tjeneste. Teamet bistår også pasienter som ønsker et tilbud etter avslutning av tjenesten, ofte lavterskel.

Hverdagsrehabilitering fungerer!

Teamet fører statistikk, og denne viser helt klart at en betydelig andel av de som har gjennomført forløp med hverdagsrehabilitering har en reduksjon i tjenestebehov. Av de pasientene som har gjennomført et forløp så langt i år, har 84% en reduksjon i behov for tjenester ved avslutning, og 49% er ikke lenger i behov for kommunale tjenester. Teamet gjennomfører et besøk 6 måneder etter avsluttet tjeneste, både for å kunne måle langtidseffekten, men også fange opp og kunne iverksette tiltak ved behov. Vi ser at de som har fortsatt med organisert aktivitet ser ut til å opprettholde funksjonen best. Dette synliggjør behovet for å ha aktivitetsarenaer å gå til for å forebygge nye funksjonsfall. 

Hverdagsrehabilitering tilbyr også helseteknologi i form av «Berntsen beinlaus», en ipad-skjerm der vi tilbyr daglig virtuell trening til avtalte tider og ukentlig oppfølging fra teamet gjennom videosamtale. Dette er i hovedsak et tilbud til personer som har gjennomgått et forløp med hverdagsrehabilitering, og pasienten trenger ingen teknologikompetanse for å mestre bruk av dette tilbudet. I løpet av ett år har 23 personer fått tilbud om denne typen opptrening i tre måneder hver, og tilbakemeldingene er udelt positive.  

Vil stå uten tilbud

Ved å avvikle dagens hverdagsrehabiliteringsteam vil en stor andel av innbyggerne i Fredrikstad kommune stå uten et rehabiliteringstilbud som tilbyr daglig trening, og trening direkte rettet mot aktiviteter. Pasientene vil måtte ivaretas av kommunens hjemmesykepleie og fysio-/ergoterapitjenesten i distrikt, to tjenester som allerede er presset til bristepunktet kapasitetsmessig. 

Allerede i det man går av med pensjon eller blir ufør skjer det noe med èn, mange mister identitet og tilhørighet, og følelsen av at noen har behov for èn i hverdagen kan forsvinne. Og dersom en har et manglende nettverk og kanskje heller ikke hobbyer eller fritidsaktiviteter som holder en gående vil dagene raskt bli ensformige og uten meningsfullt innhold. 

Vi må fange de før de faller!

Vi må fange de eldre FØR de faller, gi de tjenester på laveste nivå i omsorgstrappa. Alle mennesker, også eldre trenger å leve et liv med meningsfulle og innholdsrike dager, ikke bare et liv med dager. Vi må ruste innbyggerne for å kunne mestre egen hverdag, delta sosialt, handle mat som frister, benytte seg av byens tilbud, delta på lavterskeltilbud, rett og slett «Leve hele livet».