Karianne Bruun Haugen, regionleder.
Karianne Bruun Haugen, regionleder.

Meninger

Helsepolitikere: - Dere må styrke styringen av habilitering og rehabiliteringstjenesten

Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.

Forfatterne

  • Frederikke Tonnaer Liseth , leder i faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi
  • Karianne Bruun Haugen. Leder i region Oslo-området
Frederikke Tonnaer Liseth.
Frederikke Tonnaer Liseth.

Det har snart gått et år og vi står fortsatt i koronakrisen. Med vaksine i sikte og mer kunnskap om viruset ser vi fremover med forventning og håp om mer normale tider.

Men for noen har fremtiden blitt mer krevende og usikker. Både pasienter som har gjennomgått Covid-19 med et mildt sykdomsforløp og de som har vært alvorlig syke og hatt behov for behandling på intensivavdeling. Mange har plager lenge etter at de per definisjon er friske fra Covid-19 og for noen er plagene så store at de får funksjonsproblemer.

Pasientenes opplevelser

Pasientene forteller om en opplevelse av å ikke få nok luft, en følelse av å drukne fra innsiden. De har vært ved varierende bevissthetsnivå, tilkoblet en rekke forskjellig utstyr som både er ubehagelig, lyser og bråker. De som behandlet dem, var ikledd fullt smittevernutstyr. I tillegg var det svært begrensede muligheter til å få besøk av pårørende. Det er vanskelig å forestille seg hvordan dette har vært for dem som ble rammet, men det er ingen tvil om at det er traumatisk.

Sykehusfysioterapeutenes rolle

Sykehusfysioterapeuter har behandlet alle disse pasientene, både på sengepost og i intensivkohorter. Vi ser at det er økende bevissthet også blant annet helsepersonell om hvor viktig fysioterapi kan være for denne pasientgruppen. Det gjelder både lungefysioterapi, funksjonsvurdering og tidlig rehabilitering.

Fysioterapioppfølging starter allerede når pasienten er sengeliggende og sedert (i koma), og gjennomføres hyppig (ofte 2-3 økter om dagen) til pasienten kan sitte, stå og etter hvert gå uten støtte.

Fysioterapioppfølging starter allerede når pasienten er sengeliggende og sedert (i koma), og gjennomføres hyppig (ofte 2-3 økter om dagen) til pasienten kan sitte, stå og etter hvert gå uten støtte. Dette og mye annet iverksettes i samarbeid med leger, sykepleiere, sosionomer, logopeder, ergoterapeuter og andre faggrupper som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle.

Hva når de skrives ut?

Etter hvert blir heldigvis de fleste friske nok til å skrives ut fra sykehus. Hva nå? Vi har fått en nasjonal veileder som gir råd om oppfølging. De som har hatt mild til moderat sykdom bes oppsøke fastlege for oppfølging, og de som har hatt alvorlige forløp skal henvises videre fra sykehuset.

Blant komplikasjonene vi ser etter langvarig sykehusinnleggelse og intensivbehandling er lungekomplikasjoner som gjør det tungt å puste og skummelt å utfordre seg fysisk. I tillegg opplever noen pasienter en eller flere av følgende: muskelsvinn, funksjonstap, nevrologiske utfall med redusert førlighet, smerter, dårligere korttidshukommelse, problemer med å spise, dårlig ernæringsstatus, hodepine, og enda mye mer. Listen er lang og kompleks.

Det er også mange inntrykk fra sykdomsforløpet som må bearbeides. Disse pasientene har behov for tett oppfølging fra flere yrkesgrupper, og de trenger individuell tilpasning av helsepersonell med kompetanse på akkurat deres utfordringer. Dette gjelder mange av pasientene som har vært gjennom lange sykdomsforløp, uavhengig av diagnose.

Noen faller mellom to stoler

Det er gledelig å se at det på rekordtid har kommet gode tilbud til Covid-19 pasientene som har behov for et rehabiliteringsopphold. Samtidig er det mange andre pasienter med samme utfordringer og behov, som ikke har "inngangsbilletten" til dette tilbudet, fordi disse ofte er forbeholdt visse diagnosegrupper (eksempelvis hjerneslag, CFS/ME) eller aldersgrupper.

Noen faller altså mellom to stoler. De er for friske for sykehus, men for syke til å leve fullverdige liv hjemme. De trenger individuelt tilpasset oppfølging for å komme videre i livet.

Noen faller altså mellom to stoler. De er for friske for sykehus, men for syke til å leve fullverdige liv hjemme. De trenger individuelt tilpasset oppfølging for å komme videre i livet.

Habilitering og rehabilitering er hverken «blålys» eller pleie. Akkurat nå er rehabilitering i fokus på grunn av Covid -19. Men helsetjenestene behandler alvorlig syke mennesker hver eneste dag, som etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten har behov for videre oppfølging. Behovet for videre rehabilitering etter intensivbehandling er det samme uansett om årsaken til innleggelsen har vært Covid-19 eller andre sykdommer. Da må tilbudene være der, og de må være tilgjengelige ut fra behov og ikke diagnosekoder.

Rehabiliteringsløpet

Rehabiliteringen starter på sykehuset, men behovet opphører ikke etter utskrivelse. Habilitering og rehabilitering er først og fremst personens egen prosess som handler om å leve et fullverdig liv med eller uten funksjonstap. Dette gjelder både i rehabiliteringsinstitusjonene, fysikalske institutter og kommunehelsetjenesten. En god rehabilitering forutsetter at pasienten får et tilbud av høy kvalitet, med rett kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og hensiktsmessig organisering.

Oppfordrer politikerne

Tilbudet kan ikke lenger være avhengig av bosted og diagnose, men basert på en grundig kartlegging av hva den enkelte pasient har behov for.

Vår oppfordring til dere, våre helsepolitikere og ledere av helsetjenestene; Dere må styrke styringen av habilitering og rehabiliteringstjenesten for å sikre likeverdige helsetjenester med god kvalitet. Det innebærer en anerkjenning av at rehabilitering er en lang prosess på tvers av institusjoner, men med pasienten og hens behov i fokus. Overføringen mellom de ulike institusjonene må bli bedre ved at informasjon kan deles til rett person til rett tid. Tilbudet kan ikke lenger være avhengig av bosted og diagnose, men basert på en grundig kartlegging av hva den enkelte pasient har behov for.

Med Covid-19 som herjer, har vi nå flere pasienter enn vanlig som har gjennomgått alvorlig sykdom i Norge. Vi fysioterapeuter skal gjøre vårt for å sikre et godt tilbud til dem, og alle de andre som har behov for oss. Utgangspunktet må være at pasienten får rett behandling til rett tid, av fagpersoner med rett kompetanse. I all habilitering og rehabilitering er fysioterapeuter nøkkelpersonell.. Kapasiteten på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet må styrkes, både for dem som har gjennomgått Covid-19 sykdom og de som har samme utfordringer, men av andre årsaker.