Takker for seg etter seks år

Fred Hatlebrekke har pakket sammen på kontoret etter seks år som forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Han forlater et forbund som for noen måneder siden bikket 10.000 medlemmer.

– Jeg brukte mye av første halvår i 2019 på å reise rundt og hente inn kunnskap til NFFs politiske plattform for de neste tre årene. Den fikk full oppslutning på Hovedlandsmøtet i november, så retningen er satt for de neste årene. Det blir spennende å følge med fra sidelinjen. Men det var skuffende å ikke få bidra videre de neste tre årene – jeg må være ærlig på det, hvis ikke blir det tannløst, sier han.

Hatlebrekke kjempet for å få en periode til i forbundslederstolen, men måtte se seg slått av Gerty Lund.

Viktige saker

Hatlebrekke kaller de seks årene som forbundsleder for «den mest spennende tiden i sitt yrkesliv». Det har handlet om personlig utvikling, spenning og aktivitet rundt det å være sentral i organisasjonen. På spørsmål om hva han ser tilbake på som viktige saker i sine to perioder, kommer det flere temaer:

-Diagnoselista, «direkte tilgang» til avtalefysioterapeuter, finansiering av oppkobling til Norsk Helsenett, lovpålagt fysioterapi i kommunehelsetjenesten, knutepunktmodellen og innsatsstyrt finansiering av fysioterapi i spesialisthelsetjenesten.

Unngikk spagaten

Når det gjelder diagnoselista, sier Hatlebrekke at det var en utfordrende sak, hvor han måtte jobbe hardt for å hindre at NFF gikk i spagaten. Mer enn 100 diagnoser som ga pasientene rett til gratis behandling ble fjernet i 2017. Dette var selvfølgelig mest dramatisk for pasientene, understreker han.

– Jeg var enig med Bent Høie i at noe måtte gjøres med diagnoselista, men jeg understreket at NFF måtte være med i prosessen og at noen grupper måtte skjermes. Så endte det med at de fjernet hele lista, og det reagerte vi på. Vi mente at unge mellom 16 og 19 år og eldre burde vært skjermet, sier den nå tidligere forbundslederen.

Hatlebrekke forteller at han reiste mye rundt i landet og informerte medlemmene om NFFs arbeid med saken, også for å holde forbundet samlet. Det var mye følelser og meninger om diagnoselista.

Samtidig måtte NFF klare å holde i gang en god dialog - også med myndighetene. Ifølge Hatlebrekke klarte de å unngå spagaten fordi medlemmene gjennom informasjonsarbeidet opplevde at forbundet tok saken på alvor både for pasientene og medlemmene.

– Det viser seg i ettertid at endringene har gått nokså «smertefritt» for den enkelte fysioterapeut. Kanskje har også ventelistene til behandling blitt kortere, sier Hatlebrekke.

Irritert på Spekter

På spørsmål om han noen gang er blitt forbannet i løpet av sine seks år ved roret i NFF, kommer han raskt på forhandlingene med Spekter for to år siden.

– Jeg ble ikke forbannet, men ble kraftig irritert, da de ikke hørte på oss og ville sette minstelønnsstigen i spill. Det ble derfor brudd i forhandlingene. I neste fase hørte de på oss og vi har nå sikret at fysioterapeutenes minstelønnsstige er den samme som for sykepleierne. 

Han innrømmer også at det har vært utfordrende å være tre organisasjoner under takstforhandlingene, men mener Helsedepartementet hører på NFF fordi de representerer helhet og bredde.

– Hva tenker du må gjøres for å samle de tre organisasjonene, NFF, NMF og PFF?

– Jeg har jo hatt et ønske om dette. Etter min mening må NFF og de to andre organisasjonene snakke sammen på ledernivå. Vi mister en god del av slagkraften, spesielt i takstforhandlingene. Jeg oppfordrer også fysioterapeutene til å opprettholde dialogen seg imellom uavhengig av hvilken organisasjon de er medlem av. Diskuter gjerne fagpolitikk og vær våken om hva det innebærer å være medlem i den enkelte organisasjon, sier Hatlebrekke.

Savner offentlig spesialistordning

På bekymringslista hans troner nedbyggingen av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, mens kommunene ikke har klart å bygge opp tilsvarende tilbud.

– Kommunene må ha økonomiske muskler, men de må også sikre seg kompetansen de skal ha. De bør gjøre strategiske valg når de utlyser stillinger. De bør også prioritere etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

På spørsmål om hva han ikke sier seg fornøyd med etter seks år som forbundsleder, svarer han at det ikke er kommet på plass en offentlig spesialistordning.

– Den prosessen så ut til å ha stoppet helt opp. Nå sørger myndighetene for dette for sykepleiere, og da er det rart om ikke også fysioterapeuter skal få det. Vi er også en «skal-tjeneste» i kommunesektoren. Dette håper jeg det nye forbundsstyret tar tak i.

Hatlebrekke sier seg imponert over alle de dyktige fysioterapeutene, representanter fra brukerorganisasjonene, profesjonsorganisasjonene og personer i forvaltning, Storting og regjering som han har blitt kjent med.

– Fysioterapeuter er viktige, vi sitter på mye primærkunnskap om både barn og unge, men også om de eldre med kroniske sykdommer og lidelser. Fysioterapeuter kan bidra svært mye i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Innen pleiesektoren bør rehabiliteringspotensialet alltid utredes før det tilstås kompenserende tiltak og tjenester.

Mer bevissthet rundt etikk

Det siste året har det vært mye snakk om etikk, blant annet rundt avgjørelsen om at NFFs sentrale ledelse og organisasjonsledd ikke skal dra til verdenskongressen i Dubai på grunn av brudd på menneskerettighetene der.

– Jeg opplevde det som komplett umulig å reise, etter at jeg hadde frontet Prideparaden for NFF og så skulle dra til et land hvor det ikke er mulig å være åpen homofil. Det har blitt mer bevissthet rundt etikk og verdiene våre. Jeg opplever at sentral ledelse i WCPT ikke har vært lydhøre for våre innspill. Nå ser vi at flere land gjør det samme som oss når det gjelder valget av Dubai som kongressted, sier Hatlebrekke.

Mens vi snakker om WCPT, skyter Hatlebrekke inn at det har vært en stor glede å samarbeide med de andre nordiske landene.

– Vi samarbeider alltid i forkant av «general meeting» i WCPT og fremstår som en sterk nordisk blokk i møtene med de andre medlemslandene. På den måten fremstår vi med en tydelig og sterk stemme.

Mer vekt på profesjon

– Hva tenker du blir viktig for NFF framover?

– NFF må først og fremst være synlige der beslutningene tas. Ellers er det viktig at fysioterapeuter settes til å lede fysioterapitjenesten i kommunene, og at de jobber med prioritering. I mange kommuner har de fortsatt ikke prioriteringsnøkler, sier han.

Hatlebrekke mener at avtalefysioterapeutene bør bli bedre integrert i kommunehelsetjenesten og med resten av helsetjenesten. De må også være villige til å bli ledet av kommunen.

Internt i organisasjonen mener han det er et viktig grep å styrke faggruppenes posisjon.

– Vi er allerede et slagkraftig fagforbund, nå må NFF også styrke seg som profesjonsorganisasjon.

Åpen for jobber

– Hva skal du gjøre nå framover?

– Jeg har hatt permisjon fra jobben min på Hans & Olaf Fysioterapi i Oslo mens jeg har vært forbundsleder, så jeg har den jobben å gå tilbake til. Jeg kommer til å ta en pause først for å tilbringe tid med familien. Kona mi har vært en viktig støttespiller og kan mer enn de fleste om fysioterapi. Så er planen at jeg skal styrke meg faglig for å komme inn i det kliniske arbeidet igjen til våren. Men jeg har fått mye kunnskap gjennom forbundsledervervet. Om noen tenker at de har bruk for denne kunnskapen, er jeg åpen for det. Du kan se på det som en åpen jobbsøknad, sier han med et stort smil.